Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker, og scorer svakere på kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse enn andre elever, viser en doktoravhandling i På Sporet.
Zahra Esmaeeli har skrevet avhandlingen Children with and without family risk of reading difficulties. Emergent literacy, home literacy environment at onset of formal reading instruction, and literacy skills after two years of schooling.
Esmaeeli har gjort flere funn som viser at det er viktig å være ekstra oppmerksom på barn som har en eller to foreldre med lese- og skrivevansker. Selv om arv spiller en stor rolle for risikoen for å få slike vansker, kan riktige tiltak på et tidlig tidspunkt ha mye å si.
– Det er velkjent at slike vansker går i arv. Studien min viser at barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart enn andre barn. De har også tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker enn barn uten familierisiko, og scorer i gjennomsnitt svakere på de nasjonale kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse i slutten av andre klasse, sier Esmaeeli.
Disse barna har også et annet lesemiljø hjemme enn andre barn, viser studien hennes
– Mange av barna blir lest mindre for hjemme og har tilgang til færre bøker enn barn som ikke har foreldre med lese- og skrivevansker, sier Esmaeeli.
Tidlige leseferdigheter har stor betydning
I arbeidet med doktorgraden har Esmaeeli brukt data fra forskningsprosjektet På Sporet, og fulgt 1135 elever i Stavanger gjennom første og andre klasse. Foreldrene til elevene har svart på spørsmål om familierisiko og lesemiljøet i hjemmet, og leseferdighetene til elevene har blitt kartlagt ved skolestart og ved slutten av andre klasse.
Allerede helt i begynnelsen av første klasse skiller barn med familierisiko for lese- og skrivevansker seg fra andre barn når det kommer til ferdigheter som er viktige for å ha en god leseutvikling.
– Ett av hovedfunnene mine er at barn som har foreldre med lesevansker gjenkjente færre bokstaver og hadde et mindre ordforråd når de begynte på skolen, enn barn uten familierisiko. De scoret i gjennomsnitt også svakere på oppgaver som testet fonologisk bevissthet, som handler om hvordan skriftspråket er bygget opp av talelyder, og som henger tett sammen med evnen til å lære seg å lese.
En rekke nasjonale og internasjonale studier har vist at det er en stor sammenheng mellom det å ha lave språkferdigheter i løpet av førskolealder og å utvikle lese- og skrivevansker senere.
– Å ha lave språkferdigheter allerede ved skolestart i første klasse er rett og slett et dårlig tegn, sier Esmaeeli.
Det viktige hjemmemiljøet
I Norge legges stor vekt på viktigheten av å lese for barna og å ha et godt lesemiljø i hjemmet. Lesemiljøet i hjemmet kjennetegnes blant annet av tilgangen på bøker og annen litteratur, antall bøker i hjemmet og hvor ofte foreldrene leser bøker for barnet sitt. Den ferske avhandlingen viser at barn med familierisiko ble lest mindre for hjemme og hadde færre barnebøker enn barn med foreldre uten lese- og skrivevansker.
– Dette er ny kunnskap, for hittil har vi ikke visst mye om hjemmemiljøet hos barn med familierisiko for lese- og skrivevansker. Hjemmemiljøet er den første og viktigste arenaen for innlæring og utvikling av muntlig og skriftlig språk hos barn. Hvorvidt man leser for barnet hjemme, vil være med på å påvirke barnets språklige kompetanse ved skolestart og leseutviklingen deres senere i skolealder, i tillegg til en eventuell arvelig risiko for lese- og skrivevansker, sier Esmaeeli.
Viktig kunnskap for barnehage og foreldre
Kunnskapen om hvordan familierisiko, hjemmemiljøet og barnets språklige ferdigheter i førskolealder virker inn på barnets lese- og staveferdigheter i skolen, er viktige funn for både hjemmet og barnehagen.
– Studier som denne åpner opp for muligheter for en forbedret og mer stimulerende praksis i hjemmet, i barnehagen og på skolen. Med riktig kunnskap kan både hjemmet og barnehagen sette i verk tidlig innsatt i et lekbetont miljø, basert på barnets egen interesse og motivasjon for skriftspråklige aktiviteter. For eksempel kan man ta en bok og lese denne mens man stiller spørsmål om vokabular og ordene som står i boken, eller man kan snakke om sammenhengen mellom bokstavene og talelydene mens man leker med ord, lyd, rim og rytme, sier Esmaeeli.
Kilde: Zahra Esmaeeli: Children with and without Family Risk of Reading difficulties: Emergent literacy, home literacy environment at onset of formal reading instruction, and literacy skills after two years of schooling Doktoravhandling, UiS, 2018
Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Elisabeth Tønnessen og Getty
