På Sporet: Effektive tiltak mot lese- og skrivevansker

Studier fra en rekke land viser at elevene som sliter med å komme i gang med lesing det første året på skolen, har høy risiko for å streve med lesing senere i skoleløpet. I tillegg viser forskning at elever med lese- og skrivevansker har bedre utbytte av tidlige tiltak enn av seinere tiltak. Dette inkluderer også forebyggende tiltak som blir iverksatt før lese- og skrivevanskene har kommet til syne.

Til tross for utdanningspolitisk vektlegging og omfattende dokumentasjon av effekten av tidlige tiltak har mange skoler og lærere opplevd det som utfordrende å iverksette tidlige tiltak i praksis. I en studie fra 2014 oppga 71 prosent av lærerne at en av de mest krevende utfordringene i arbeidet med elever som strever med lesing, var å finne gode tiltak.

Vi har prøvd ut innhold og organisering av opplegget i en norsk skolekontekst, og undersøkt effekten av opplegget, der skoler ble tilfeldig trukket i enten en kontroll- eller en tiltaksgruppe.

På sporet er et svar på denne utfordringen. Målet med forskningsprosjektet På Sporet var å utvikle verktøy og materiell som lærere kan bruke i tidlige tiltak rettet mot elever i faresonen for å utvikle lesevansker. Basert på forskningen i prosjektet, har vi utviklet et forebyggende undervisningsopplegg som kan iverksettes før elever opplever nederlag, redusert motivasjon og lavere tiltro til egne ferdigheter.

Vi har prøvd ut innhold og organisering av opplegget i en norsk skolekontekst, og undersøkt effekten av opplegget ved hjelp av en randomisert kontrollert studie, der skoler ble tilfeldig trukket til å inngå i enten en kontroll- eller en tiltaksgruppe.

Resultatene fra studien viser at elevene som mottok tiltaket, hadde god effekt av opplegget. Førsteklassingene i tiltaksgruppa utviklet bedre ferdigheter når det gjaldt både setningslesing, staving og ordlesing enn elevene i kontrollgruppa. Effektstørrelsen på setningslesing var på 0,57; på staving 0,61; og på ordlesing 0,75. Blant utdanningsforskere regnes effekter på over 0,4 for å være såpass store at de bør ha innvirkninger på praksis i skolen.

Les mer om forskningen bak På Sporet i artikkelen På sporet – et eksempel på tidlig intensiv opplæring i lesing.

Vanlige spørsmål og svar

Her finner du en liste over de vanligste spørsmålene om På Sporet, både om før dere går i gang, om gjennomføringen og om etter gjennomføringen.
Har du spørsmål som ikke er besvart? Send en e-post til lesesenteret@uis.no. Vi anbefaler å sjekke om du finner svar først!

På Sporet i Språkløyper

Språkløyper består av gratis ressurser for kompetanseutvikling rettet mot barnehagepersonale og lærere på området språk, lesing og skriving. 

Språkløyper-pakken På sporet – tidlige intensive tiltak har skoleledere og lærere i begynneropplæringa som målgruppe. Ressursen tar utgangspunkt i forskningsprosjektet På Sporet, som gjennom flere år undersøkte hvordan vi bedre kan forebygge lese- og skrivevansker på barnetrinnet.

I denne ressursen er funnene fra dette internasjonale forskningssamarbeidet brukt som basis for kompetanseutvikling for deg og ditt kollegium.

Opplegget er sentrert rundt fire økter (etter introduksjonsøkta) som inngår i en større helhet; ABC, veileda lesing, skriving og høytlesing.

Her finner du På Sporet i Språkløyper.

Om forskningen i På Sporet

Målet med På sporet-prosjektet har vært å vinne ny kunnskap om hvordan man kan forebygge lese- og skrivevansker gjennom å utvikle og undersøke effekten av motiverende og forskningsbaserte tidlige tiltak. Prosjektet er den første storskala leseintervensjonen som evalueres gjennom et gruppe-randomisert kontrollert design i norsk kontekst. Hovedkonklusjonen fra de publiserte arbeidene er at en intensiv tidlig innsats som På sporet-opplegget kan ha god effekt for elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.

Skoler som oppfylte kriterier for deltagelse i prosjektet ble tilfeldig fordelt i fire vilkår: en av to ulike tiltak i første klasse, tiltak i andre klasse eller en kontrollbetingelse.  I forbindelse med skolestart høsten 2014 gjennomførte forskerne en kartlegging av skriftspråksrelaterte ferdigheter som man vet har sammenheng med senere leseferdigheter, blant de 1171 førsteklassingene som deltok i prosjektet.

Basert på den første datainnsamlingen identifiserte På Sporet-forskerne 140 førsteklassinger de mente hadde risiko for å utvikle dysleksi eller andre lesevansker. Risikoelevene ved tiltakskolene mottok det forskerutviklede På sporet-opplegget i første eller andre klasse. Undervisningen foregikk i norsktimene, mens klassen hadde stasjonsundervisning.

Kontroll-skolene fikk også vite resultatene fra kartleggingen, og visste derfor hvilke elever som hadde høy sannsynlighet for lese- og skrivevansker allerede i begynnelsen av første klasse. Lærerne deltok på kurs om god begynneropplæring i lesing og skriving, og undervisningen ble lagt opp i grupper etter ferdighetsnivå, under lignende rammer som for tiltaksgruppene. Men lærerne i kontrollgruppa la altså opp undervisningen selv, mens tiltaksgruppene måtte følge På Sporet-opplegget.

Elevene i tiltaksgruppene fikk den tilpassede gruppeundervisningen 45 minutter om dagen, 4 dager i uka, i 25 uker. Hver økt besto av 4 deler: For å øve på bokstav-lyd-forbindelsene fikk elevene spille dataspill i 10 minutter. Dette ble etterfulgt med 10 minutter med veiledet lesing, 10 minutter med skriving, før gruppa avsluttet med 10 minutter høytlesing og samtale om det de hadde lest.

Hovedkonklusjonen fra de publiserte arbeidene er at en intensiv tidlig innsats som På-sporet-intervensjonen har god effekt for elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. Førsteklassingene i tiltaksgruppa utviklet bedre ferdigheter når det gjaldt både setningslesing, staving og ordlesing enn elevene i kontrollgruppa. Effektstørrelsen på setningslesing var på 0,57, på staving 0,61 og på ordlesing 0,75. Ferdighetene til elevene i tiltaksgruppa fortsatte også å utvikle seg i løpet av andre og tredje klasse. Selv om de fortsatt lå litt svakere an enn elevene utenfor risikogruppa, hadde de en god utviklingskurve.

To doktorgradsarbeid er fullført innen rammene for prosjektet. Det ene undersøker sammenhenger mellom å ha dysleksi i familien, elevens prestasjoner og hjemmemiljø. Dette arbeidet viser at elevens lave prestasjoner er nært knyttet til det å ha dysleksi i familien, ved at dysleksi i familien har sammenheng med leserelaterter ferdigheter ved skolestart utover innvirkningen fra miljø, kjønn, vokabular og foreldres utdanningsnivå. Elever med dysleksi i familien har også tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker etter to år på skolen. Samtidig viser arbeidet at miljømessige faktorer slik som foreldres utdanningsnivå og skriftmiljø i hjemmet kan ha en beskyttende funksjon mot lave prestasjoner.

Det andre doktorgradsarbeidet tegner i norsk sammenheng et unikt og nyansert bilde av sammenhenger mellom interesse for lesing, tro på egne ferdigheter og faktiske leseferdigheter i begynneropplæringen. Arbeidet viser at førsteklassinger generelt er veldig interesserte i lesing. Samtidig ser vi at elever med svake tidlige leseferdigheter allerede ved skolestart har betydelig lavere mestringstro sammenlignet med jevnaldrende. I første klasse ser vi at mestringstro og leseferdigheter henger sammen. Videre hadde leseintervensjonen ingen direkte innvirkning på de svake lesernes mestringstro. Funnene kan bety at lesernes selvbilde langt på vei formes før skolestart og holder seg stabilt utover i skolen. En konsekvens kan være intervensjoner hvor direkte styrking av mestringstro står enda mer sentralt.

Som del av prosjektet har vi fullført det som kan kalles en hel kvalitetssyklus for digital læringsteknologi: vi har utviklet teknologi, vi har kritisk undersøkt grunnlaget for teknologien gjennom en systematisk review, vi har dokumentert effekt, vi har utviklet retningslinjer for bruk, vi har laget opplegg for kompetanseutvikling, og vi har kommersialisert produktet.

På Sporets prosjektside hos NFR finner du mer informasjon og oversikt over vitenskapelige publikasjoner i prosjektet.

Forskningsprotokoll

Forskningsprotokollen Protocol: "On Track", a group-randomized controlled trial of an early reading intervention (Kjersti Lundetræ, Oddny Judith Solheim, Knut Schwippert og Per Henning Uppstad) er åpent tilgjengelig og kan leses i i International Journal of Educational Research, Volume 86, 2017, side 87-95.