Agderprosjektet - en god start for alle

Om Agderprosjektet

Målet med Agderprosjektet er å utvikle og teste ut et førskoleopplegg basert på «lekbasert læring» (playful learning) i 50 fokusbarnehager (fokusgruppe). Barna i disse barnehagene vil bli sammenlignet med barn fra 50 barnehager som fortsetter som før (sammenligningsgruppe).

Førskoleopplegget skal gi femåringer mer tid med voksne i barnehagen. Det legges opp til førskoleaktiviteter minst to timer fire dager i uken. Internasjonal forskning viser at samspill mellom barn og kompetente voksne har stor betydning for å stimulere viktige kompetanseområder før skolestart.

Målsetningen med Agderprosjektet 

For at barn skal få mulighet til å tilpasse seg godt både faglig og sosialt på skolen er det særlig viktig å stimulere sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk allerede i barnehagen. Videre viser forskning at barn av foreldre med lav utdanning og inntekt skårer i gjennomsnitt lavere på disse viktige kompetanseområdene.

Målsetningen med Agderprosjektet er å forske på hvorvidt et førskoleopplegg som gir barna økt stimulering innen disse områdene, kan bidra til at barn i større grad har samme læringsgrunnlag ved skolestart, og dermed likere muligheter for å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet.

Det er en barnehagelærer fra hver barnehage i fokusgruppen som skal gjennomføre førskoleopplegget i sin egen barnehage (En barnehagelærer per 18 femåringer i de store barnehagene). Denne barnehagelæreren vil få gratis kompetanseheving i form av et kurs på 15 studiepoeng.

Barnehagen vil få dekket kostnader til vikar, både i forbindelse med videreutdanningen og i forbindelse med gjennomføringen av førskoleopplegget. Barnehagene i sammenligningsgruppen vil få videreutdanning og tilgang på førskolemateriell og ressurser etter at førskoleopplegget er testet ut.

Initiativtakere og finansiering

Initiativet til Agderprosjektet kommer fra kompetansefondene på Agder og Universitetet i Stavanger (UiS). Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, Sørlandets kompetansefond, i tillegg til Fylkeskommunen i Aust-Agder og Fylkeskommunen i Vest-Agder, er viktige bidragsytere og finansiører i prosjektet.

I tillegg har Agderprosjektet fått støtte fra Norges forskningsråd sitt FINNUT-program: Forskning og innovasjon i utdanningssektoren – noe som innebærer at kvaliteten på forskningsprosjektet er godkjent av uavhengige anerkjente internasjonale fageksperter.

Hvem er med i Agderprosjektet

Det er forskere ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Agder (UiA) som vil drive forskningsprosjektet i samarbeid med internasjonale eksperter på området. Den praktiske gjennomføringen av førskoleopplegget vil bli gjort i samarbeid med praksisfeltet på Agder. 

Registerstudien

Denne registerstudien omfatter om lag 17.500 barn. Studien er godkjent av Datatilsynet, og Sikt har vurdert at prosjektet er i tråd med personvernreglementet. Alle data som samles inn blir behandlet konfidensielt, og forskergruppen som skal jobbe med dataene vil ikke på noe tidspunkt kunne indentifisere ditt barn i datasettet. Ved å delta i registerstudien bidrar du til viktig kunnskap som kan legge grunnlag for å styrke kvaliteten i norske barnehager.

Hva vil vi studere – og hvordan?

Formålet med Agderprosjektet er å undersøke om førskoleopplegget Lekbasert læring kan bidra til å gi barn et bedre utgangspunkt for skolestart. Agderprosjektet er blant de største prosjektene som er gjennomført i norske barnehager noensinne. Registerstudien samler data om barn som var omtrent like gamle som barna i Agderprosjektet, og den er viktig av flere grunner. Først og fremst utgjør den en stor sammenligningsgruppe til barna som deltok i prosjektet. Registerstudien gir oss også kjennskap til om barnehagene som deltok i Agderprosjektet er representative for barnehager på Agder generelt. Vi vil også undersøke i hvilken grad barnehagene bidrar til den videre læringen i skolen.

Hvilke data vil vi hente inn?

Vi vil hente inn data fra offentlige registre om hvilken barnehage og skole ditt barn gikk i, skoleprestasjoner, høyeste fullførte utdanning, og inntekt frem til «barnet» er 50 år. Data på skoleprestasjoner inkluderer resultater fra Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver i småskolen, Nasjonale prøver i 5. og 8. klasse, og avgangskarakterer i 10. klasse. Vi vil også innhente noe data om dere foresatte (utdanning, inntekt og fødeland). All avidentifisering og omkoding av data (barnets navn, barnehage og skole) gjennomføres av Norsk Senter for Forskningsdata (NSD) og Statistisk Sentralbyrå (SSB). SSB oppbevarer kodelistene frem til de slettes ved prosjektslutt. Forskergruppen som skal jobbe med dataene vil dermed ikke på noe tidspunkt kunne identifisere ditt barn i datasettet.

Hvordan vil dere bli informert om prosjektet?

Fremdrift og nye resultater vil fortløpende bli publisert på her prosjektets hjemmesider.

Ditt valg

Ved å delta i registerstudien bidrar du til å fremskaffe viktig kunnskap som kan danne grunnlag for å styrke det norske barnehagetilbudet. At ditt barn inngår i registerstudien innebærer at vi vil hente inn data om deg og ditt barn fra administrative registre. Du kan på ethvert tidspunkt reservere deg mot videre deltakelse, og be om å få slettet data som eventuelt er blitt hentet inn.

Dersom du ikke ønsker at data om ditt barn skal brukes i registerstudien, eller ønsker mer opplysninger om Agderprosjektet, kan du kontakte prosjektadministrator hilde.sandvold@uis.no.

Noen av de viktige forskningsresultatene våre

Agderprosjektet har allerede resultert i flere spennende funn:

• Barna som tok del i førskoleopplegget Lekbasert læring scoret høyere i matte og selvregulering på slutten av barnehageåret, og denne læringsgevinsten var blitt enda større på slutten av 1. trinn i skolen (Rege et al., 2021)
• Det er stor variasjon mellom norske barnehager i hvor mye de bidrar til barns læring innenfor språk, matematikk og selvregulering (Rege et al., 2018)
• Det var barn i de barnehagene som opprinnelig bidro minst til barns læring at læringsgevinsten av Lekbasert læring var størst (Rege et al., 2021)
• Det var i all hovedsak guttene som hadde nytte av førskoleopplegget (Fidjeland, 2023)
• Vedvarende effekter i matte som følge av Lekbasert læring ble drevet av en styrket selvregulering hos barna (Thijssen, 2023)
• En enklere implementering av Lekbasert læring ble prøvd ut i Rogaland og Drammen, og også her fant vi at barna ble bedre i matte (Størksen et al., 2023)
• Et nært samarbeid med praksisfeltet i utviklingen av førskoleopplegget Lekbasert læring har trolig bidratt til økologisk validitet (tiltaket passer med konteksten) og til å styrke implementeringsarbeidet (Størksen et al., 2021) 
• Barnehagelærere opplevde at samspillet i barnehagene som brukte førskoleopplegget Lekbasert læring var kjennetegnet av positive følelser, nærhet og trygghet. Stille og forsiktige barn ble tryggere (Havn, 2017)
• Områdene som stimuleres i førskoleopplegget Lekbasert Læring (språk, matematikk og selvregulering) har vist seg å være viktige forløpere for barnas videre utvikling både i første klasse og i det videre skoleløpet (Lenes et al., 2020; ten Braak et al., 2022; ten Braak et al., 2019)

Fullstendige referanser og listen over alle publikasjoner så langt i Agderprosjektet finner du her.

Noen av de viktige forskningsresultatene våre

• Barna som tok del i førskoleopplegget Lekbasert læring scoret høyere i matte og selvregulering på slutten av barnehageåret, og denne læringsgevinsten var blitt enda større på slutten av 1. trinn i skolen (Rege et al., 2021)
• Det er stor variasjon mellom norske barnehager i hvor mye de bidrar til barns læring innenfor språk, matematikk og selvregulering (Rege et al., 2018)
• Det var barn i de barnehagene som opprinnelig bidro minst til barns læring at læringsgevinsten av Lekbasert læring var størst (Rege et al., 2021)
• Det var i all hovedsak guttene som hadde nytte av førskoleopplegget (Fidjeland, 2023)
• Vedvarende effekter i matte som følge av Lekbasert læring ble drevet av en styrket selvregulering hos barna (Thijssen, 2023)
• En enklere implementering av Lekbasert læring ble prøvd ut i Rogaland og Drammen, og også her fant vi at barna ble bedre i matte (Størksen et al., 2023)
• Et nært samarbeid med praksisfeltet i utviklingen av førskoleopplegget Lekbasert læring har trolig bidratt til økologisk validitet (tiltaket passer med konteksten) og til å styrke implementeringsarbeidet (Størksen et al., 2021) 
• Barnehagelærere opplevde at samspillet i barnehagene som brukte førskoleopplegget Lekbasert læring var kjennetegnet av positive følelser, nærhet og trygghet. Stille og forsiktige barn ble tryggere (Havn, 2017)
• Områdene som stimuleres i førskoleopplegget Lekbasert Læring (språk, matematikk og selvregulering) har vist seg å være viktige forløpere for barnas videre utvikling både i første klasse og i det videre skoleløpet (Lenes et al., 2020; ten Braak et al., 2022; ten Braak et al., 2019)

Fullstendige referanser og listen over alle publikasjoner så langt i Agderprosjektet finner du her.

Lekbasert læring gir læringsgevinst

Publisert første gang: 20.08.2019

Barnehagelærere og forskere i Agderprosjektet har samarbeidet i flere år for  å finne ut hva som er viktig innhold i barnehagen for femåringer, og som kan gjøre dem bedre rustet til å begynne på skolen. I denne sammenheng har de utviklet og testet et opplegg kalt Lekbasert læring. Det skal stimulere barns ferdigheter i matematikk, språk, selvregulering og sosial kompetanse, og består av leker og aktiviteter som er utviklet for den norske barnehagen. 

Nå har forskerne bak Agderprosjektet lansert en studie som undersøker virkningen av Lekbasert læring.

– Opplegget som er laget for femåringene ga positive resultater i matematikk, språk og selvregulering, og læringsgevinsten var spesielt stor for matematikk, forteller Ingunn Størksen.

Hun er professor ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger, og er en av to prosjektledere for Agderprosjektet.

Tok med seg læringsgevinsten inn i skolen

Læringsgevinsten som barna fikk gjennom Lekbasert læring tok de også med seg videre inn i første klasse.

– Gjennom studien så vi at læringsgevinsten var enda større et år etter skolestart, forteller den andre prosjektlederen, professor Mari Rege ved Handelshøgskolen på Universitetet i Stavanger.

Det var barna i barnehagene med lavest læringsbidrag i utgangspunktet som fikk mest ut av førskoleopplegget. Grad av læring i barnehagene ble satt ut fra barnas gjennomsnittskår før introduksjon av det nye opplegget, og det ble kontrollert for barnas familiebakgrunn.

Læringsgevinsten som ble målt i slutten av første klasse tilsvarer 5 måneder med læring og utvikling. Barn i barnehager som i utgangspunktet hadde mye læring, opplevde ingen effekt.

– Dette tyder også på at mange barnehager allerede jobber godt på disse områdene. Slik sett jevnet Lekbasert læring ut de største forskjellene mellom barnehagene. Opplegget ga alle femåringene gode læringsopplevelser uavhengig av hvilken barnehage de gikk i, mener Størksen.

Betydning både faglig og sosialt

Tidligere forskning har vist at barns utvikling innen språk, matematikk, selvregulering og sosial kompetanse i barnehagealder har stor betydning for faglig og sosial tilpasning på skolen.

– Barnehagebarn med gode ferdigheter på disse områdene vil klare seg bedre på skolen enn andre barn. Norsk forskning viser også at barns tidlige utvikling innen disse områdene varierer mye avhengig av hvilken barnehage de har gått i. Dette ville vi gjøre noe med, forteller Rege.

Lekbasert læring ble testet ut i en studie med 71 barnehager fra Agderfylkene. Barnehagene ble fordelt tilfeldig inn i to like store grupper, en intervensjonsgruppe og en sammenligningsgruppe.

God effekt på læring

Barnehagene i intervensjonsgruppen engasjerte femåringene aktiviteter fra Lekbasert læring gjennom hele barnehageåret. Barnehagelærerne i disse barnehagene fikk også videreutdanning. Barnehagene i sammenligningsgruppen fortsatte som før i dette barnehageåret.

– For å sammenligne barnas utvikling i de to gruppene, kartla vi ferdigheter innen språk, matematikk og selvregulering både i begynnelsen og i slutten av barnehageåret. Deretter ble barna kartlagt i slutten av første klasse, nesten et helt år etter at de deltok i førskoleopplegget, forklarer Rege.

I begynnelsen av barnehageåret, altså før opplegget ble tatt i bruk, var det ingen forskjell mellom barnehagene som var i intervensjonsgruppen og i sammenligningsgruppen.

– I slutten av barnehageåret så vi derimot forskjeller. Barna som hadde tatt i bruk aktivitetene fra Lekbasert læring har i gjennomsnitt betydelig høyere skårer i kartleggingen enn barna i sammenligningsgruppen. I slutten av første klasse, altså ett år etter at opplegget med Lekbasert læring var avsluttet, ser vi at forskjellen mellom barna i de to gruppene har blitt enda større. Forskjellen var spesielt stor i matematikk, sier Rege.

Løfter alle barn

– I motsetning til vår hypotese, var læringsgevinsten den samme for barn med høyt og lavt utdannede foreldre, forteller Størksen.

Hun forteller at det heller ikke var signifikante forskjeller mellom barn som skåret høyt og lavt før førskoleopplegget ble implementert.

– Lekbasert læring løfter altså alle barn, uavhengig av foreldrebakgrunn og barnas ferdigheter før førskoleopplegget, mener hun.

Gode relasjoner mellom barn og voksne

Størksen forteller at det som kjennetegner Lekbasert læring er at barna er aktive, engasjerte, at de opplever aktivitetene og leken som meningsfull, og er i samspill med andre. De gode relasjonene mellom barn og pedagoger er helt sentralt i arbeidet.

– Dersom disse kriteriene ikke er oppfylt, kan vi ikke lenger kalle det lekbasert læring. I Lekbasert læring må barnehageansatte legge til rette for barns medvirkning og barns initiativ og utforskning, sier hun, og fortsetter:

– Enkelte har vært redde for at det nye opplegget skulle bringe mer skole og mindre lek inn i barnehagen, men i virkeligheten ser vi at det motsatte har skjedd. Barnehagelærerne har fortalt at opplegget for femåringene var meningsfullt og kjekt å jobbe med for både barn og voksne. Mange forteller også at oppgavebøker og kopierte ark, som mange tenker på som skole, er lagt til side.

Som eksempel nevner Størksen skattejakt etter ting i rommet eller naturen som starter på bokstaven «P», eller «mitt skip er lastet med», hvor både barn og voksne kan leke seg med ord.

– Opplegget er bygget på lek, fellesskap, humor og glede og er godt forankret i både forskning og teori. Og ikke minst er det godt plassert i den virkelige hverdagen i norske barnehager, siden barnehagelærere selv har vært med i utviklingen.

Tekst: Ina Midttveit

Publikasjonsliste for Agderprosjektet

Tema for arbeidene er barns tidlige sosiale og faglige utvikling og hvordan barnehager kan virke inn på barns utvikling innen disse områdene. Særlig har matematikk vært et fremtredende tema i flere av publikasjonene. Last ned Agderprosjektets publikasjonsliste oppdatert mars 2023.