Lekbasert læring

Hva viser resultatene fra forskningsprosjektet Lekbasert læring (RogaBarn)? 

Førskoleopplegget har blitt utviklet i et samarbeid mellom barnehagelærere og forskere, og vektlegger tidlige ferdigheter innen språk, sosial kompetanse, matematikk og selvregulering.

Opplegget bygger på teori og forskning fra «playfull learning»-tradisjonen som fremhever at barn lærer best gjennom en veksling mellom fri lek og det vi kaller veiledet lek.

Veiledet lek

Veiledet lek innebærer at barnehagelærer eller lærer presenterer materialer, leker eller aktiviteter for barna med tanke på å stimulere læring gjennom lek og medvirkning. Barna får utforske materialer og leker sammen med andre barn og voksne, og det er i dette samspillet læringen foregår. Samtaler styrker f.eks. barnas ordforråd, og materialene trigger utforskning og læring innen andre områder, f.eks. innen matematikk.

Agderprosjektet

I en tidligere studie – i Agderprosjektet – viste resultatene at innføring av noe mer veiledet lek gjennom det nye førskoleopplegget, ga viktig læring før skolestart på en sumskåre av alle utviklingsområder, og særlig innen området vi kaller selvregulering. Effektene av å ha deltatt i førskoleopplegget vedvarte inn i skolen innen matematikk. Dette var altså lenge etter at barnehagetiltaket var avsluttet. 

Førskoleopplegget var særlig viktig for barnehager med lite vekt på læring. På barnenivået, var det særlig gutter som profiterte på innføring av førskoleopplegget. I denne alderen skårer jenter generelt høyere enn gutter på kartleggingsoppgaver, men nå viste altså resultatene at guttene begynte å ta jentene igjen. I denne studien fikk barnehagene ekstra ansatte og en videreutdanning for barnehagelærerne i tillegg til førskoleopplegget. Derfor var det vanskelig å vite om det kanskje var ekstra ansatte og videreutdanningen som var årsaken til økt læring hos barna, og ikke selve førskoleopplegget.

Lekbasert læring/Rogabarn

I forskningsprosjektet Lekbasert læring fikk barna kun mer veiledet lek gjennom aktiviteter fra førskoleopplegget. Barnehagelærerne fikk ikke videreutdanning, men bare et dagskurs og en nettside med ressurser. Også her viste resultatene læringsgevinster hos barna innen matematikkområdet, men denne gangen var læringsutbyttet noe svakere. Funnene antyder at førskoleopplegget er viktig i seg selv for barna, men at veiledet lek er mest effektivt når det er nok ansatte til å gjennomføre leker og aktiviteter, og når ansatte har videreutdanning innen veiledet lek. 

I etterkant av de to forskningsprosjektene, har vi frigitt nettsiden med ressurser – se www.lekbasert.no . Ressursboka for førskoleopplegget er også tilgjengelig. Den har blitt solgt i mange eksemplarer i den opprinnelige utgaven. Tilbakemeldingene fra praksis har vært at også småskoletrinn og SFO har sett nytten av førskoleopplegget, og boka har nå blitt revidert med tanke på bruk i både barnehage og skole/SFO. Boka Lekbasert læring kan kjøpes her.

Om Lekbasert læring-prosjektet

Førskoleopplegget som skal testes ut i RogaBarn er utviklet for å støtte barnehagelærerne i arbeidet med å gi femåringene et godt pedagogisk tilbud. Opplegget er forskningsbasert og består av lekbaserte læringsaktiviteter som skal begeistre og engasjere barna.

Førskoleopplegget legger opp til førskoleaktiviteter minst 8 timer i uka. Internasjonal forskning viser at samspill mellom barn og kompetente voksne har stor betydning for å stimulere viktige kompetanseområder før skolestart. For at barn skal få mulighet til å tilpasse seg godt både faglig og sosialt på skolen, er det særlig viktig å stimulere sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk allerede i barnehagen. I førskoleopplegget vil barna få rik stimulering gjennom kjekke lekbaserte læringsaktiviteter innen alle disse områdene. Trygge varme relasjoner danner grunnlaget for stimuleringen.

Hvordan?

Førskoleopplegget testes ut i en feltstudie hvor 200 barnehager som selv har samtykket til deltakelse blir vilkårlig delt mellom en fokusgruppe og en sammenligningsgruppe. Fokusgruppen får førskoleopplegget for alle femåringene, mens sammenligningsgruppen fortsetter som før. Barnehagene i sammenligningsgruppen får tilbud om førskoleopplegget etter studien er avsluttet. Ved å sammenligne data fra kartlegging av barn i fokus- og sammenligningsgruppen på slutten av barnehageåret og i første klasse, er det mulig å undersøke hvordan førskoleopplegget påvirker forskjellige barns muligheter til å lykkes i skolen.

Tidsplan for prosjektet

• Utvidet påmeldingsfrist for deltakelse i RogaBarn: 15. februar
• Påmeldte barnehager vil motta samtykkeskjemaer til utdeling: uke 8
• Siste frist for innhenting av samtykker: 10. mars
• Inndeling i fokus- og sammenligningsgrupper: innen 20. mars
• Heldagsseminar for barnehagene i fokusgruppen: 31. mars
  Sett av datoen i kalenderen allerede nå. Dere kan komme i fokusgruppen!

Heldagsseminar 31. mars 

Seminaret for barnehagene i fokusgruppen. Det blir innføring i førskoleopplegget og barnehagene får utdelt boka med førskoleopplegget. Seminaret og boka er gratis. Barnehagene får dessuten tilgang til filmer med eksempler på hvordan aktivitetene i boka kan gjennomføres.

Barnehageåret 2017–18

Barnehagene i fokusgruppen gjennomfører førskoleopplegget for femåringene.

Heldagsseminar juni 2018

Heldagsseminar for barnehagene i sammenligningsgruppen, med innføring i førskoleopplegget og utdeling av boka med førskoleopplegget. Seminaret og boka er gratis.

Førskoleopplegget er utviklet av en tverrfaglig gruppe i Agderprosjektet i tett samarbeid med 42 barnehagelærere på Agder.

Lekbasert læring gir læringsgevinst

Publisert første gang: 20.08.2019

Barnehagelærere og forskere i Agderprosjektet har samarbeidet i flere år for  å finne ut hva som er viktig innhold i barnehagen for femåringer, og som kan gjøre dem bedre rustet til å begynne på skolen. I denne sammenheng har de utviklet og testet et opplegg kalt Lekbasert læring. Det skal stimulere barns ferdigheter i matematikk, språk, selvregulering og sosial kompetanse, og består av leker og aktiviteter som er utviklet for den norske barnehagen. 

Nå har forskerne bak Agderprosjektet lansert en studie som undersøker virkningen av Lekbasert læring.

– Opplegget som er laget for femåringene ga positive resultater i matematikk, språk og selvregulering, og læringsgevinsten var spesielt stor for matematikk, forteller Ingunn Størksen.

Hun er professor ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger, og er en av to prosjektledere for Agderprosjektet.

Tok med seg læringsgevinsten inn i skolen

Læringsgevinsten som barna fikk gjennom Lekbasert læring tok de også med seg videre inn i første klasse.

– Gjennom studien så vi at læringsgevinsten var enda større et år etter skolestart, forteller den andre prosjektlederen, professor Mari Rege ved Handelshøgskolen på Universitetet i Stavanger.

Det var barna i barnehagene med lavest læringsbidrag i utgangspunktet som fikk mest ut av førskoleopplegget. Grad av læring i barnehagene ble satt ut fra barnas gjennomsnittskår før introduksjon av det nye opplegget, og det ble kontrollert for barnas familiebakgrunn.

Læringsgevinsten som ble målt i slutten av første klasse tilsvarer 5 måneder med læring og utvikling. Barn i barnehager som i utgangspunktet hadde mye læring, opplevde ingen effekt.

– Dette tyder også på at mange barnehager allerede jobber godt på disse områdene. Slik sett jevnet Lekbasert læring ut de største forskjellene mellom barnehagene. Opplegget ga alle femåringene gode læringsopplevelser uavhengig av hvilken barnehage de gikk i, mener Størksen.

Betydning både faglig og sosialt

Tidligere forskning har vist at barns utvikling innen språk, matematikk, selvregulering og sosial kompetanse i barnehagealder har stor betydning for faglig og sosial tilpasning på skolen.

– Barnehagebarn med gode ferdigheter på disse områdene vil klare seg bedre på skolen enn andre barn. Norsk forskning viser også at barns tidlige utvikling innen disse områdene varierer mye avhengig av hvilken barnehage de har gått i. Dette ville vi gjøre noe med, forteller Rege.

Lekbasert læring ble testet ut i en studie med 71 barnehager fra Agderfylkene. Barnehagene ble fordelt tilfeldig inn i to like store grupper, en intervensjonsgruppe og en sammenligningsgruppe.

God effekt på læring

Barnehagene i intervensjonsgruppen engasjerte femåringene aktiviteter fra Lekbasert læring gjennom hele barnehageåret. Barnehagelærerne i disse barnehagene fikk også videreutdanning. Barnehagene i sammenligningsgruppen fortsatte som før i dette barnehageåret.

– For å sammenligne barnas utvikling i de to gruppene, kartla vi ferdigheter innen språk, matematikk og selvregulering både i begynnelsen og i slutten av barnehageåret. Deretter ble barna kartlagt i slutten av første klasse, nesten et helt år etter at de deltok i førskoleopplegget, forklarer Rege.

I begynnelsen av barnehageåret, altså før opplegget ble tatt i bruk, var det ingen forskjell mellom barnehagene som var i intervensjonsgruppen og i sammenligningsgruppen.

– I slutten av barnehageåret så vi derimot forskjeller. Barna som hadde tatt i bruk aktivitetene fra Lekbasert læring har i gjennomsnitt betydelig høyere skårer i kartleggingen enn barna i sammenligningsgruppen. I slutten av første klasse, altså ett år etter at opplegget med Lekbasert læring var avsluttet, ser vi at forskjellen mellom barna i de to gruppene har blitt enda større. Forskjellen var spesielt stor i matematikk, sier Rege.

Løfter alle barn

– I motsetning til vår hypotese, var læringsgevinsten den samme for barn med høyt og lavt utdannede foreldre, forteller Størksen.

Hun forteller at det heller ikke var signifikante forskjeller mellom barn som skåret høyt og lavt før førskoleopplegget ble implementert.

– Lekbasert læring løfter altså alle barn, uavhengig av foreldrebakgrunn og barnas ferdigheter før førskoleopplegget, mener hun.

Gode relasjoner mellom barn og voksne

Størksen forteller at det som kjennetegner Lekbasert læring er at barna er aktive, engasjerte, at de opplever aktivitetene og leken som meningsfull, og er i samspill med andre. De gode relasjonene mellom barn og pedagoger er helt sentralt i arbeidet.

– Dersom disse kriteriene ikke er oppfylt, kan vi ikke lenger kalle det lekbasert læring. I Lekbasert læring må barnehageansatte legge til rette for barns medvirkning og barns initiativ og utforskning, sier hun, og fortsetter:

– Enkelte har vært redde for at det nye opplegget skulle bringe mer skole og mindre lek inn i barnehagen, men i virkeligheten ser vi at det motsatte har skjedd. Barnehagelærerne har fortalt at opplegget for femåringene var meningsfullt og kjekt å jobbe med for både barn og voksne. Mange forteller også at oppgavebøker og kopierte ark, som mange tenker på som skole, er lagt til side.

Som eksempel nevner Størksen skattejakt etter ting i rommet eller naturen som starter på bokstaven «P», eller «mitt skip er lastet med», hvor både barn og voksne kan leke seg med ord.

– Opplegget er bygget på lek, fellesskap, humor og glede og er godt forankret i både forskning og teori. Og ikke minst er det godt plassert i den virkelige hverdagen i norske barnehager, siden barnehagelærere selv har vært med i utviklingen.

Tekst: Ina Midttveit