Fabelaktige dyr - fra jernalder og vikingtid

Vikingene og deres forfedre så på dyr med ærefrykt og beundring. Bli med inn i en verden der forholdet til dyr var helt annerledes enn i dag.

Publisert 28. aug. 2023. Sist oppdatert 25. mar. 2024

Om Fabelaktige dyr

Utstillingen åpnet 15. september 2023, og kan sees fram til november 2024.

Utstillingen er produsert av Kulturhistorisk museum i Oslo, og innlånt av Arkeologisk museum.

Tenk deg en annerledes verden da skillet mellom mennesker og dyr ikke var like klart og skarpt som nå. En verden der mennesker ikke hersket over alle andre skapninger, og hvor folk så på dyr med ærefrykt og beundring.

Utstillingen "Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid" inviterer til en magisk reise tilbake til jernalderens Skandinavia, til en tid da et annerledes forhold til dyr preget folks tro og forestillinger, og ikke minst påvirket de vakre tingene de skapte, brukte og hadde rundt seg.

Reisen begynner på 400-tallet, en tid da Nord-Europa var i forandring etter Romerrikets fall. Dyktige smykkesmeder fra de romerske grensebyene vandret nordover og tok med seg sine verktøy og kunnskaper om vakre ting. I høvdingesamfunnet i nord oppsto en egen skandinavisk stil – dyreornamentikken, en estetikk som speilte folks tro og forestillingsverden.

Dette er før kristendommen kom til Skandinavia, og en tid der den norrøne religionen preget folks verdenssyn – en tid da dyr var viktige for guder og for mennesker.

Videoomvisning fra Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Dyr som venner og hjelpere

De norrøne gudene har dyr som venner og hjelpere:

Odin hadde hesten Sleipnir, Frøya sine katter.
To geitebukker trakk vognen til Tor.
Og Frøy red på det lysende villsvinet Gullinbusti.
Midtgardsormen bandt verden sammen mens Fenrisulven utløste Ragnarok. Selv Yggdrasil – livets tre – vrimlet av dyr.

Gudene kunne skifte ham – de bytter drakt og forvandlet seg til dyr. Odin kunne skape seg om til både til slange, fisk og fugl.

Dyriske mennesker

Mennesker kunne også bli dyriske. Noen hadde sitt eget sjeledyr, en fylgje. Når man trengte hjelp kalte man på fylgjen sin. Da skifter man form og blir til selve sjeledyret:

Som bjørn fikk høvdingen kraft og styrke
Som fugl fikk mennesker både vidsyn og haukeblikk.
Ulven får krigeren til å tørste etter blod, og villsvinet gjorde ham fryktløs.

I "Fabelaktige dyr" blir du kjent med den denne verdenen og med fabelaktige gjenstander fra jernalderens gullalder. Dyrestilens intrikate mønster der dyr og mennesker flettes i og rundt hverandre avspeiler en kompleks og gåtefulle verden som varer i over 700 år. Den tar først slutt da kristendommen vinner innpass og tar med seg både nye kunstmotiver og et helt annet forhold til dyr. I verden Gud skapte, mistet dyrene sin guddommelighet og ble kun sett som menneskets tjenere eller fiender.

Mennesker og dyr har levd sammen gjennom hele menneskets historie. Dyr har vært venn og fiende, mat og følgesvenn. I dag hever menneskene seg over dyrene, men slik har det ikke alltid vært, noe som "Fabelaktige dyr" viser.