Hvordan lagde man fiskekroker i steinalderen? På Arkeologisk museum er det en utstilling hvor vi viser gjenstander laget av arkeologer som har brukt eksperimentell arkeologi, hvor det ble vekslet mellom å studere arkeologiske funn og egen utprøving, for lære mer om hvordan krokene ble laget.
Fiske var sentralt i steinaldermenneskenes dagligliv. Beinrester fra boplassene viser at torsk, lange, kolje, lyr, lysing, sei, makrell og sild var noen av fiskeartene som stod på menyen.
De eldste fiskekrokene fra Rogaland er datert til ca. 7700-7500 f.Kr. Disse krokene er blant de eldste som er funnet på kystboplasser i Europa. Fiskekrokene fra eldre steinalder (9400-4000 f. Kr) er som regel små, mangler mothake og har hakk på stammen for å feste snøret.
Krokene fra yngre steinalder (4000-1800 f. Kr) varierer i størrelse. De har mothake og knoppformet snørefeste. Steinalderfolkene laget også søkker av kleberstein. Dyresener og lindebast ble brukt til å lage line og snøre.
I prosjektet har forskerne brukt eksperimentell arkeologi, der de vekslet mellom å studere arkeologiske funn og egen utprøving, for lære mer om hvordan krokene ble laget.
For å forstå hvert trinn i tilvirkningsprosessen studerte de først dyrebein, fiskekroker og emner funnet på boplassene. Så laget de kopier av steinalderverktøy, som skarpe flintblader og slipesteiner, til å skjære ut krokene.
De prøvde med bein fra hjort, elg og rådyr for å lage kroker av ulike typer og størrelser. Mens de skar ut krokene dannet det seg karakteristisk beinavfall. Dette ble brukt for å gjenfinne spor etter tilvirkning av fiskekroker i det arkeologiske beinavfallet.
Eksperimentene viste at mye tid og arbeid ble nedlagt i å lage fiskeutstyr. For å lage en krok måtte fiskerne jakte for å skaffe råmaterialet. Viltet måtte slaktes og parteres. Deretter ble knoklene flådd og slipt til for å få et passende emne. Til sist kunne kroken skjæres ut.
Foreløpig har de ikke prøvd å fiske med beinkrokene – det får bli neste eksperiment!
