Monter-informasjon til utstillingen "Fabelaktige dyr"

Fra september 2023 til november 2024 kan du besøke utstillingen "Fabelaktige dyr" på Arkeologisk museum i Stavanger.

Publisert Sist oppdatert

Monter 7: Å bære på kunnskap

Disse store brosjene fra folkevandringstid (ca. 400–550 e.Kr.) kalles relieffspenner. De er rikt dekorerte med mønster der både menneskelignende ansikter og deler av dyr kan skimtes.

Noen figurer ser ut som en blanding av menneske og dyr på én gang. Det er vanskelig å forstå hva disse figurene betyr. Sånn var det nok også for folk som levde i folkevandringstid. Kvinnene som eide spennene var blant de få utvalgte som var innvidd i kunnskapen om de skjulte dyrene.

Illustrasjoner av gjenstander i monter i utstillingen "Fabelaktige dyr" på Arkeologisk museum

I monteret:

Spenner/brosjer av forgylt sølv eller kobberlegering.

  1. Relieffspenne. Hovland, Eigersund, Rogaland: S2276 a
  2. Relieffspenne. Tveitane, Larvik, Telemark og Vestfold (Vestfold): C11221c
  3. Relieffspenne. Bratsberg, Skien, Telemark og Vestfold (Telemark): C26566
  4. Relieffspenne. Syre, Karmøy, Rogaland: S9269 a
  5. Relieffspenne. Skrautvål (sogn), Nord-Aurdal, Innlandet (Oppland): C12280
  6. Relieffspenne. Ommundrud, Larvik, Telemark og Vestfold (Vestfold): C29300 a
  7. Relieffspenne. Ommundrud, Larvik, Telemark og Vestfold (Vestfold): C29300 b
  8. Relieffspenne. Hægebostad, Lindesnes, Agder (Vest-Agder): C13697
  9. Relieffspenne. Isesjøen, Sarpsborg, Viken (Østfold): C15668

Monter 9: Ferden i flammene

Måten folk ble begravet på forteller mye om deres forestillinger om livet, døden og etterlivet. I jernalderen og vikingtiden kunne folk gravlegges både brente og ubrente, men å brenne den døde på likbålet var mest vanlig.

Likbrenning var kanskje en måte å frigjøre den dødes ånd fra kroppen og hjelpe ham eller henne over i etterlivet. I leirkaret lå brente beinrester av både menneske og dyr igjen; mens sjelene deres har vandret sammen til det neste livet.

I monteret:

  1. Brent bein. Foldøy, Hjelmeland, Rogaland. S8200 d

Monter 10: I samme gryte

Fra en begravelse. Sammen med de brente menneskebeina kunne det ligge brente bein fra kyr, svin, hund, hest, hare og ekorn.

Både dyr og mennesker ble brent på begravelsesbålet. Kanskje skulle de gjenoppstå og leve videre sammen i det
hinsidige?

Ofte er store leirkar brukt som beinbeholdere i branngraver.

I monteret:

Leirkar fra Espeland, Sandnes, Rogaland. S13452 a
Brente bein. Foldøy, Hjelmeland, Rogaland. S8200 d

  1. Menneske
  2. Storfe
  3. Gris
  4. Bjørn

Monter 16: Bjørnen – Dyrenes konge og kongenes dyr

Bjørnen er stor, sterk og farlig. Den er også det ville dyret som har størst likhetstrekk med oss mennesker.

Den kan gå på to bein, svinger med armene mens den går og har den samme runde hodeformen som oss.
I det førkristne Skandinavia var bjørnen kongens og høvdingens dyr – en ensom og majestetisk skikkelse med enorme krefter som i raseri kunne ødelegge alt og alle rundt seg.

Bjørnen var fylgja, det vil si følgedyr, for de største heltene. Bjørnekrigerne, berserkene, var Odins egne krigere.

I monteret:

  1. Likearmet spenne, dekorert med bjørnehode i hver ende. Knoppene er utformet som små sammenkrøpne bjørner med forbeina rundt halsen. Ragje, Gjesdal, Rogaland. S11240