Hvordan klarte de å ha oversikt over viktige merkedager før i tiden, og når visste de at våren egentlig kom? Siden tidenes morgen har folk måtte forholde seg til syklusen av årstidene, men visste du at det faktisk fantes et gammelt kalendersystem for merkedager? Og at disse også var dekorert med emoji-lignende figurer som fisk, vott, fugl, og mye annet rart?
Skrevet av Ellen Hagen, museumspedagog ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
I vår tid bruker de aller fleste digitale kalendere på smarttelefon som synkroniser med alt fra epost til apper. Til og med smartklokken på armen holder oss oppdatert, men det finnes de som foretrekker klassiske kalenderbøker og almanakker. Almanakken er den eldste kalenderen i bokform som viser til blant annet merkedager og høytider, den ble tatt i bruk på 1643 i Norge. Almanakken hadde en forgjenger den og, primstaven!
Primstaven er en evighetskalender som gjennom tidene har tatt for seg tro, skikker, skikkelser og værtegn fra både førkristen og kristentid. Den er hovedsakelig laget av tre i form av en lang stav, men de forkommer også i rund eller oval form, og av bein. ‘Prim’ fra norrønt prímstafir betyr ‘nymåne’ som kom fra det latinske primatio lunae ‘første nymåne’. Slik vår kalender i dag er satt opp har vi av og til 13 nymåner, men før i tiden holdt de seg til 12, altså en for hver måned i et år.
Når kom primstaven? Bruken av primstaven i Norge går antageligvis tilbake til 1300-tallet, og den ble brukt godt utpå 1900-tallet. Selv før primstavens tid finnes det enda eldre kalendersystem som hjalp med å indikere når det var sommer og vintersolverv som var viktig for å planlegge korndyrking og høsting. Blant dem finnes en godt kjent bronseplate i arkeologiens verden med himmelmarkeringer, kjent som himmelskiven fra Nebra i Tyskland. Den er nesten 4000 år gammel!
Primstaven har en side for vinterhalvåret og en for sommerhalvåret, staven vendes over når merkedagen for siste dag i det halvåret er ferdig. Hver side har flere streker og på enden av de fleste er det ulike symboler, det er disse som indikerer de sentrale merkedager opp til konkrete datoer en måtte huske å planlegge året rundt. Noen er litt morsomme, som for 13. januar, tyvende dag jul, er et drikkehorn avbildet opp-ned, da skulle alt med jula være enten tømt eller ute av huset! Datoen som markeres for første dag på vintersiden er 14. oktober med et symbol som ofte er en vott. Første dagen for sommersiden er 14. april som symboliseres med tre, kors eller blad. Selv om primstaven bare har to sider, så deles året i fire sesonger, og mars er første måned for vårsesongen. Måneden mars er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars, i Norge har mars måned vært oppkalt etter den norrøne krigsguden Tor og ble omtalt som ‘Tormåned’. En av de sentrale merkedagene i mars er vårjevndøgnet 20. mars (i 2024, ellers ofte 21. mars), hvor dagen og natten er like lang og det er like mye lys som mørke. Dagen assosieres og med Benediktmesse med St. Benedikt og med byrkjemessa, ‘byrkje’ er sevje som er en plantemelkesaft med flere funksjoner til både matlaging og alkoholbrygging. Vårjevndøgn er markert på primstaven enten i form av et kors, slange, hakke og bjørkekvist. Selv om mars er i gang kan det være snø og frosten kan dukke opp i mange uker fremover enda, det kan være lurte å vente med å plante ut enkelte vekster til etter 17. mai for å unngå at frosten tar dem.
Primstaven i dag brukes nok mest til pynt, men den er likevel en artig og praktisk kalender. Oppfordring til dere lesere er å studere primstaven litt og sjekke om en kan høre gjøken synge første mai, eller om det faktisk blåser opp en storm som har blitt varslet på primstaven i uminnelige tider.
Anne B. Bull-Gundersen 2003. Primstaven, merkedager og høytider, Aschehoug forlag.
