Korfor blir vikingar og norrøn fortid stadig meir populært?
I dette NFR-finansierte forskingsprosjektet (FRIPRO) med Linköping Universitet som prosjektpartnar, ser vår tverrfaglege forskargruppe på konsekvensane av at ulike kulturelle aktørar møter etterspørsla etter vikingar og norrøn fortid. Prosjektet starta opp i august 2020 og varer til juli 2024. Norsk tittel er "Tilbake til blod: Å finna ei framtid i norrøn fortid".
Hypotesen i «Back to Blood» (BTB) er at kulturelle og spirituelle produkt relaterte til norrøn fortid heng saman med at folk er opptekne av berekraft, identitet og medborgarskap. Slike produkt er til dømes TV-seriar, filmar, dataspel, musikk, festivalar og vikingmarknader, så vel som nye måtar å formidla og bruka norrøn fortid på i museums-, skole- og reiselivssektoren.
Om prosjektet Back to Blood
Kva er samanhengen mellom viking-kampsport, berekraft og grønt medborgarskap i 2020?
Vikingar er meir populære enn nokon gong før. "Back to Blood: Pursuing a Future from the Norse Past" (BTB)/ "Tilbake til blod: Å finna ei framtid i norrøn fortid" vil finna ut korfor. Hypotesen vår er at framstillinga av kulturelle og spirituelle produkt relatert til vikingar og norrøn fortid, handlar om berekraft, identitet og medborgarskap. For nokre representerer det ein spirituell lengt etter ei berekraftig framtid, der nye modellar for spirituell samhandling heng saman med øko-medborgarskap - nye, grøne måtar å leva og vera knyta i saman på. For andre er maskuliniserte og kvit makt-aspekt ved heidenskap, blodlinjer og nasjonale identitetar sentralt. Dette trugar fredelege og egalitære løysningar på globale utfordringar som knappe ressursar og ulikskap. Me vil undersøka kva produkt og motiv som opptrer kor, og korfor. Det vil seia at me vil kartlegga korleis og forklara korfor nåtidig interesse for berekraft, identitet og medborgarskap fører til ein auka kulturell og spirituell etterspørsel etter vikingar og norrøn fortid, og konsekvensane av at ulike kulturelle aktørar møter dette behovet.
Forskargruppa vår er tverrfagleg og undersøker norrøn fortidspopulariteten gjennom fem case-studiar. Me nyttar digitalt, arkiv- og etnografisk materiale. Me utforskar festivalar og lydlandskap, digitale media og spirituelle rørsler, museum, utdanningssektoren og bruk av arkeologi, historie og reenactment, og kampsport. Me undersøker desse felta sine relasjonar til spiritualitet, øko-medborgarskap, kjønn, identitet og høgreekstreme krefter, og såleis dekker me både breidde og djupn ved dette aukande, globale fenomenet. Funna våre vil kunna nyttiggjerast av aktørar på og brukarar av feltet, der informerte og konstruktive måtar å handtera lengsla etter norrøn fortid på, også kan opna opp for nye svar for ein berekraftig livsstil.
Institutt for kultur- og språkvitenskap
Jane Skjoldli sitt forskarprosjekt handlar om korleis moderne norrøninspirerte heidningar brukar, tolkar og opplever skildringar av vikingtid og norrøn religion i dataspel, filmar og TV-seriar. Skjoldli nyttar ulike metodar, mellom anna digital undersøking, medieanalyse og feltarbeid, og undersøkinga skal munna ut i ei bok.
Prosjektet handlar om resepsjon i vid forstand, som selektiv gjenvinning og kreativ gjenbruk av før-eksisterande materiale, og konstruksjon av religiøse verder og verdiar. Korleis interagerer moderne heidningar med populærkulturelle produkt som både kjem av og bidreg til kommersialisering av eit materiale som er nært og kjært for mange av dei? Kva lyttar norrøninspirerte moderne heidningar til, kva ser dei på, og speler? Kva ser dei som meir og mindre relevant og kompatibelt med korleis dei sjølve ser på norrøn religion, vikingar, og resepsjon av kjeldemateriale frå og om norrøn tid?
Prosjektdeltakarar og deira prosjekt
Fredrik Gregorius’ prosjekt undersøker plassar assosierte med vikingtids kultur og religion og korleis seinare skildringar av desse og den tydinga plassane blir gjevne, speglar ideologiske konstruksjonar som viser korleis me forholder oss til nordisk kultur. Gregorius spør mellom anna korleis resepsjonen av det norrøne blir påverka av rådande idear om skandinavisk etnisk identitet og kulturarv.
Prosjektet undersøker korleis statleg finansierte museum og arkeologiske utgravingar presenterer vikingtida, men også korleis moderne heidningar og nasjonalistiske grupper ser på dei same plassane og kva ideologiske fortellingar som blir konstruerte kring dei. I tråd med nyare debatt om kvinners rolle i vikingsamfunnet, blir kjønn og endra ideal for mannlegheit og kvinnelegheit sentralt emne, og korleis dette samverkar med endra oppfatningar om kultur og etnisk identitet. Eit anna sentralt spørsmål er korfor dei undersøkte plassane framleis er så omdiskuterte og tydingsfulle. Forutan historisk forsking vil prosjektet nytta feltarbeid i både Norge og Sverige. Mellom plassane som vil bli undersøkte, er Uppåkra arkeologiska centrum, Lofotr vikingmuseum og Gamle Uppsala, og prosjektet vil munna ut i ei bok og artiklar.
Institutt for kultur- og språkvitenskap
Tao Thykier Makeeff sitt post dok-prosjekt (2020-2022) handlar om vikingrelatert kampsport og korleis dette forholder seg til tema som kroppslegheit, kjønn, verdigheit og tilhøyrsle, spiritualitet, heilag stad/plass, landskap og natur, og grensetrekking opp mot nasjonalistiske agendaer.
Prosjektet vil undersøka samspelet mellom bruk av nordisk historie hos kampsportlærarar og det varierte spekteret av konstruksjonar kring religiøse og spirituelle identitetar hos samtidige heidningar, re-enactors og andre individ som ofte ikkje passar inn allereie etablerte, analytiske kategoriar. I prosjektet undersøker Makeeff korleis det å trena kroppen innanfor historisk kampsport kan skapa kjensler av kroppsleggjorte band til fortida, til naturen og til landet ein lever i, og korleis dette kan utgjera metodar for å sakralisera rom, erfara einskap med andre og med landskapet, og finna ny verdigheit gjennom kroppsleggjorte, historiske og miljørelaterte narrativ. Desse perspektiva vil kasta nytt lys på korleis religion, ritualisering og fysisk trening samverkar, og adresserer aktuelle emne som økologisk medvit, kjønn og politiske syn. Prosjektet vil resultera i tre vitskaplege artiklar.
Institutt for kultur- og språkvitenskap
I Anna Økstra sitt PhD-prosjekt (2020-2024) fordyper hun seg i historisk håndverk, og undersøker hvordan aktørnettverket rundt noen få utvalgte arkeologiske funn har utviklet seg siden de ble funnet. Ved å bruke sin doble identitet som både antropolog og håndverker/vever, tar arbeidet hennes en tverrfaglig tilnærming.
Gjennom en Aktør-Nettverksteoretisk linse (ANT) utforsker hun de intrikate forbindelsene mellom menneskelige og ikke-menneskelige aktører, og analyserer de dynamiske relasjonene som former narrativene rundt arkeologiske gjenstander. Disse gjenstandene tjener ikke bare som håndgripelige representasjoner av menneskelig oppfinnsomhet, men også som aktører i sin egen rett, som påvirker trajektoriene til arkeologisk forskning og tolkning.
Økstras prosjekt går utover tradisjonelle faglige rammer, og søker å avdekke det komplekse samspillet mellom materiell kultur, sosiale relasjoner og kunnskapsproduksjon. Ved å ta i bruk en refleksiv metodologi, har hun som mål å belyse hvordan disse aktørnettverkene har utvidet og forandret seg over tid. Prosjektet bidrar til forståelsen av den komplekse sammenvevingen mellom materiell kultur og menneskelig interaksjon, og belyser ANT sin rolle i å avdekke historiene bak historiske håndverk og deres betydning i en moderne diskurs.
(Prosjekt overtatt av Skjoldli og Gregorius, 1. juli 2022)
Dette prosjektet er ein analyse av korleis den kombinerte viking og metal-festivalen Midgardsblot i Borre i Vestfold representerer nye forståingar av spiritualitet og økologisk medvit, og dei byråkratiske og politiske prosessane dette inngår i. Det er såleis ei undersøking av korleis sekulær og offentleg sektor (som fylkeskommune) inngår i samspel med kunstnarlege, populærkulturelle og spirituelle aktørar og trendar, og korleis dei involverte vurderer desse prosessane og festivalen som ein hendingsbasert arena innan rammene av ein norrøn funnplass som Borre.
Studien nyttar arkivmateriale frå oppstarten av Midgardsblot i 2015 og frametter og feltarbeid på og kring festivalen i 2018, 2019 og 2021, med digitale undersøkingar for året 2020 då festivalen måtte avlysast. Deltakarane på Midgardsblot kjem frå heile verda, og dermed er vidare spørsmål i studien korleis ein regionalt framforhandla og tydingsfull festival gjev seg utslag i global, digital kommunikasjon og identitetsbygging utanom festivalvekene. Studien skal resultera i artiklar og ei bok.
Les meir om norrøn tid og moderne vikinginteresse:
Foto: Lasse Norlemann Mathiesen
‒ Religionsstudiene har gitt meg ny innsikt og forståelse for hvordan folk tenker
Han er først og fremst opptatt av å utgjøre en positiv forskjell for dem han blir lærer for og ønsker å finne den rette ...
Praksisemne for humaniorastudenter
Tek du ein bachelorgrad innafor dei humanistiske faga ved UiS kan søke om å gå ut i praksis på ein arbeidsstad som er sp...
– Skoler bør bruke religiøse høytider i undervisningen
– Markering av ulike religiøse og kulturelle høytider kan bidra til å gjøre elevene til gode samfunnsborgere, mener reli...
Humaniorastudentane får praksis
For første gang kan humaniorastudentar no gå ut i praksis medan dei studerer ved UiS.