Han er først og fremst opptatt av å utgjøre en positiv forskjell for dem han blir lærer for og ønsker å finne den rette balansen mellom faglig engasjement og engasjementet for den enkelte elev. Jonas Matberg Ibsen studerer lektor 8-13 med fordypning innenfor engelsk og religion.
Hvorfor ble det lektor 8-13?
‒ Jeg tror det blir et givende yrke å være i. Egentlig skulle jeg inn i forsvaret, jeg hadde sett for meg en karriere i den retningen. Men så var det bare ikke min greie. Og på veien tenkte jeg, eller hadde jeg i bakhodet kanskje, at jeg kunne tenke meg å bli lærer i videregående.
Hva er motivasjonen din?
‒ Motivasjonen min er at jeg ønsker å gjøre noe for ungdommene, elevene. Å brenne for faget sitt og formidle det godt er en topp måte å bygge relasjoner på. Jeg synes absolutt at fagene er interessante og jeg liker å fordype meg faglig, men jeg har nok først og fremst fokuset mitt rettet inn mot den enkelte elev. Jeg tror det går an å balansere faglig engasjement med det å engasjere seg i ungdommenes hverdag. De har så sinnsykt mye å deale med, så hvis jeg bare kan bidra til at noen får en god opplevelse i skolen, har jeg gjort det jeg ønsker.
Og retningen innenfor lektor, fagene du fordyper deg i, er det en grunn til at du har valgt akkurat disse?
‒ På videregående hadde jeg et par veldig gode lærere. Det var i den perioden jeg fikk øynene opp for skolen som egen, framtidig arbeidsplass også. Årsaken er rett og slett de dyktige lærerne jeg hadde, de ga meg en lyst til selv å bli lærer. Den ene av de to lærerne jeg tenker på, hadde jeg i engelsk valgfag. Det kan egentlig godt hende at det har påvirket valget mitt, i alle fall dyttet det meg i retning av skolen og læreryrket. Den andre læreren jeg satte særlig pris på da jeg gikk på videregående hadde jeg i norsk. Jeg har aldri vært så stor fan av norskfaget, men han var så dyktig og jeg fikk en ny, annen følelse, for hele faget.
Fortell litt om det du fordyper deg i dette året; religion?
‒ Jeg har fått innsikt i enormt mye jeg ikke hadde sett for meg var knyttet til religion, men som jeg nå ser at selvsagt er nettopp det! Å studere religion handler om mye mer enn det vi tror på eller ikke tror på. Det handler om samfunnet, hvordan ting henger sammen, kultur, hvordan vi oppfører oss. Religion er overalt. Denne oppdagelsen og nye kunnskapen og forståelsen har vært en gøyal opplevelse og oppdagelse, rett og slett. Det er har bidratt til at jeg kjenner meg klokere på livet, at jeg forstår mer rundt hvordan folk kan tenke, og hvorfor vi tenker så ulikt rundt ting, og om hvordan tanker og ideer vokser fram og alt henger sammen.
Hvem vil du anbefale å studere religion?
‒ Er du interessert i å forstå mer rundt folk tenker og fungerer, hvorfor strukturer og samfunn og forordninger er som de er, er det virkelig et interessant studium. Jeg ser for meg at alle som er interessert i å lære mer om verden og kulturer vil ha stort utbytte av å studere religion. Det er jo enormt med kultur i alt som handler om religion. Se bare til India, for eksempel, det er jo ikke mulig å si hvor hinduismen slutter og den indiske kulturen begynner.
Det er videregående du sikter deg inn mot?
‒ Før tenkte jeg at det kun var videregående som gjaldt, men etter å ha vært i praksis på ungdomsskole har jeg absolutt åpnet meg med tanke på å gå inn i ungdomsskolen også. Så det har endret seg litt.
Jeg har vært i observasjonspraksis og følgepraksis. Da ser vi hva læreren gjør i løpet av en dag, man henger på som en skygge. Når vi skal ut i syv ukers praksis håper jeg å få mer innblikk i hva det vil si å ha en klasse, bli kjent med elevene, bygge relasjoner. Før jeg får prøvd meg på det, føler jeg ikke at jeg har helt innblikk i hva det innebærer å være lærer, så jeg gleder meg til det.
Er det en grunn til at du studerer her, ved UiS?
‒ UiS hadde det studiet som jeg ønsket å ta, og de fagene som jeg ønsket å komme inn på. I Trondheim hadde jeg ikke en sjanse, mens her hadde jeg en god mulighet til å komme inn på akkurat det jeg hadde lyst til.
Har du begynt å tenke på masteroppgaven ennå?
‒ Har så smått begynt å tenke noe, ja. Da jeg studerte engelsk i fjor, ble jeg litt overrasket over hvor godt jeg likte grammatikk og fonetikk! Jeg hadde en fantastisk lærer der, så det var inspirerende. Jeg vurderer å bruke masteroppgaven til noe innenfor dette. Jeg vet ikke helt hva ennå, men jeg vet at det blir i engelsk.
Har du planer for hva du vil gjøre når du er ferdig med å studere?
‒ Jeg ser for meg at jeg flytter hjem igjen til trøndelagsområdet. Jeg har ikke kommet dit at jeg peiler inn mot en bestemt skole, det tar jeg etter hvert.
Hvordan ser en typisk studieuke ut for din del?
‒ Akkurat nå er det litt kaotisk, siden det nærmer seg eksamen. Men til vanlig er det forelesninger gjennom uka. Jeg bruker en del tid på å forberede meg til timer og forelesninger, jeg trener litt, skater litt, henger med venner, jobber litt. Jeg forsøker å ha et greit fokus på studier gjennom arbeidsuka, slik at jeg kan ta det mer med ro og ha fri i helgene.
Hva tenker du om overgangen fra å være elev i skole til å bli student?
‒ Den overgangen er heftig. Det er enormt. Du må ta ansvar selv. Skole og ellers det som trengs. Det blir jo lettere etter hvert, man lærer mye nytt på kort tid når man entrer studenttilværelsen.
Har du noen tips å komme med til dem som er på vei til å bli student?
‒ Møt opp, bare møt opp. Tørre å dra der ting skjer. Delta på fadder-uka, for eksempel. Vær åpen og vær deg selv. Det er stor forskjeller i tilværelsen til dem som våger seg ut og blir kjent med og er sammen med andre studenter, og for dem som velger det vekk. Det har så enormt å si for hvordan de har det selv, for mentale helsen at man bare tar steget, møter opp. Tipset mitt er egentlig så enkelt: Kom på alt! Bli med på så mye du kan, takk «ja» til invitasjoner og ta initiativ selv.
Derfor valgte de historie og religion:
Blir lektor med fordypning i historie
Johann Odd Solheim Hamre lot historieinteressen styre valget inn mot lektor 8-13. Hamre er snart ferdig utdannet og klar...
‒ Glad jeg valgte denne retningen innenfor historiefaget
Karine Eieland har satt pris på valgfriheten innenfor lektorutdanning 8-13. Nå kan hun snart levere inn masteroppgaven i...
Fra Spania til Stavanger for å studere historie
Hun har bakgrunn og utdannelse innen dansekunst, men oppdaget historiefaget gjennom et studieopphold i Barcelona. Nå er ...
- Kildekritikk er like viktig i sosiale medier som i historiepensum
Student Markus Kirkevold studerer historie, spiller innebandy og liker kantina på Kjølv Egelands hus.
Vil bidra med ny viten i historiefaget
Daman er 28 år gammel, halvveis i en bachelorgrad i historie ved Universitetet i Stavanger og har lyst til å bidra med n...