En UiS-ledet satsning på bærekraftig havbruk får nær 100 millioner fra regjeringens Grønn plattform-ordning. Satsingen skal forbedre fiskevelferden og redusere miljø- og klimaavtrykket i havbruket – og bygger på kompetanse fra oljeindustrien.
Universitetet i Stavanger leder et grønt havprosjekt som inkluderer en rekke havbruksselskaper, leverandørbedrifter og forskningsinstitusjoner, hvor målet er å jobbe for å gjøre bærekraftig havbruk til havs til et nytt norsk industrieventyr.
Tidligere i år fikk havprosjektet støtte fra regjeringens Grønn plattform-ordning. Nå i dag fikk de ytterligere mer kraft fra statlig hold da næringsminister Iselin Nybø annonserte at prosjektet «Lavutslippsverdikjede for havbruk til havs» får nær 96 millioner fra Grønn plattform for å utvikle lavutslippsverdikjeder for havbasert havbruk.
Storsatsingen skal redusere miljø- og klimaavtrykket og forbedre fiskevelferden gjennom innovasjoner innen havbasert- og lukket teknologi, biologi, fiskefôr, elektrifisering, digitalisering og logistikk.
Det er et prosjekt som skal sørge for at fiskeoppdrett blir bærekraftig når det flyttes til havs.
– En vellykket utvikling av offshore havbruk vil ha et enormt potensial for underleverandører, som blant andre Skretting. Skal vi fortsette å leve av havet må vi gjøre det på en klimavennlig måte. Jeg ser frem til å følge med på dette spennende prosjektet, sa Iselin Nybø (V) til Aftenbladet/E24 da hun var hos fiskefôrprodusenten Skretting for å annonsere tildelingen.
Mannen som skal lede og koordinere det vidtfavnende prosjektet er professor Ragnar Tveterås ved Handelshøgskolen ved UiS.
– Havbruk kan spille en avgjørende rolle i å sikre mat til en global befolkning som vil overstige ni milliarder i 2050. Til det behøves ny teknologi som gjør at verdens matproduksjon kan økes samtidig som miljøet i havet bevares og verdens ressurser ivaretas på en forsvarlig måte, sier Tveterås.
– Havbruk til havs har både potensiale til å være en løsning for en mer bærekraftig global matproduksjon, men også til å skape milliardverdier for Norge.
Fra UiS deltar også Muk Chen Ong, Marte Cecilie Wilhelmsen Solheim og Ruth Pincinato.
Prosjektet har en rekke partnerselskaper fra alle ledd i verdikjeden i tillegg til FoU-institusjoner og underleverandører: Grieg Seafood ASA, Skretting, SalMar Ocean AS, Moreld Aqua AS, FishGLOBE AS, Hauge Aqua AS og Blue Planet AS står bak søknaden sammen med FoU-leverandørene NORCE, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, NMBU, NTNU, UiB, UiS, Høgskulen på Vestlandet, Simula, The University of Melbourne og University of Florida. I tillegg involverer prosjektet Norway Royal Salmon, ABB og andre underleverandører.
Prosjektet, som har sitt utspring fra Stiim Aqua Cluster, som ledes av Blue Planet AS,
Milliardverdier til Norge
– Havbruk til havs har både potensiale til å være en løsning for en mer bærekraftig global matproduksjon, men også til å skape milliardverdier for Norge. Det er imidlertid mange utfordringer å ta tak i før vi er der. Nå lanserer vi sammen med en rekke partnere innen industri og forskning tidenes største satsing på teknologiske løsninger for at havbruksnæringen skal kunne vokse på en bærekraftig måte, sier Tveterås.
Professoren påpeker at målet med prosjektet er å levere ny kunnskap og teknologi slik at offshore havbruk kan redusere sitt klimagassutslipp, oppnår lavere miljøavtrykk og god fiskevelferd.
– Havbruk til havs skal bli konkurransedyktig i markedet og kan gi en verdiskaping på oppimot hundre milliarder kroner, forklarer Tveterås.
Omstilling fra olje til havbruk
Rune Dahl Fitjar, prorektor for innovasjon og samfunn ved UiS, påpeker at Grønn plattform er den viktigste nasjonale satsningen for grønn omstilling i Norge.
– Det er veldig riktig og viktig at UiS og regionen er tungt inne i denne satsningen på bærekraftig havbruk. Dette vil hjelpe oss til å ta i bruk oljekompetansen vår når vi nå skal videreutvikle den voksende havbruksnæringen. Folk som i dag jobber med olje kan vende seg mot havbruk, forklarer Fitjar, som ser UiS sin satsning på grønn omstilling bli styrket med prosjektet.
Også Tveterås er trygg på at prosjektet vil være viktig for den grønne omstillingen vi står overfor.
– Med denne storstilte satsningen på å utvikle havbruksnæringen gjør vi det som må gjøres på vegen mot 2030 og 2050 for å få ned klimatrykket og bygge ny industri som skal overta etter olja, forklarer Tveterås.
– Det er folk fra olja med i dette prosjektet som skal bidra til å sette en ny og bærekraftig standard for havbruksnæringen til havs. Målet er å skape kunnskap og innovasjon som reduserer energibruk og klimaavtrykk, og gir fisken gode livsbetingelser, sier Tveterås.
Fornyer løsninger for fôring, fjernstyring og fartøy
Ny teknologi gjør det mulig å flytte lakseoppdrett inn i enten lukkede anlegg eller til havs. Dette vil bidra til å redusere miljøavtrykkene vesentlig, men havbruk til havs gir havbruksnæringen nye utfordringer med de ekstreme bølge- og vindforholdene til havs. I tillegg vil det kreve nye løsninger for å håndtere lange avstander og forhold for oppdrettsfisken som hittil er lite kartlagt.
En av utfordringene som skal løses med ny teknologi er fôring. I dag slippes foret ned i vannet og synker ned til fisken. Dersom været er tøft blir fôret skylt vekk før fisken får spiste det. Løsningen kan være undervannsforing til havs, hvor fôret pumpes opp fra under merdene, slik at fisken får tak i foret før det når de tøffe forholdene på havoverflaten.
Et annet mål for prosjektet er å fjernstyre oppdrettsanlegget. Det kan for eksempel bedre fiskevelferden og øke overlevelsen til fisken. Færrest mulig mennesker skal trenge å dra ut til installasjonene til havs, både av hensyn til trygghet for menneskene og fiskevelferd. Fjernstyring gjør det mulig å gjøre operasjoner også når været er dårlig.
En annen oppgave for prosjektet er å elektrifisere hele verdikjeden for oppdrett av laks. For eksempel vil en ny generasjon fartøy være hybride.
Prosjektet skal også bidra til å finne gode rammer for den nye, voksende industrien. Nye r reguleringer skal sikre Norges internasjonale konkurransekraft, men samtidig bidra til at næringen har god fiskevelferd, lav påvirkning på vill laksefisk og akseptable miljøavtrykk.
Tekst: Karen Anne Okstad
Foto: UiS / Silje Marnburg Ellefsen