Barnehagen som forskningsarena (MBV115)
Emnet "barnehagen som forskningsarena" er første del av vitenskapsteori og metode i masterutdanningen. Her inkluderes lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver på barn, barndom og barnehage i en mangfoldig og flerkulturell kontekst.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025. Merk at det kan komme endringer.
Emnekode
MBV115
Versjon
1
Vekting (stp)
15
Semester undervisningsstart
Høst
Antall semestre
1
Vurderingssemester
Høst
Undervisningsspråk
Norsk
Innhold
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytter:
Kunnskap
Kandidaten
- har kunnskap om barnehagen som en lærende organisasjon og dens betydning for livslang læring
- har overblikk over ulike tradisjoner innenfor internasjonal, nasjonal og lokal barnehageforskning
- har kunnskap om barnehagens juridiske rammer og styringsdokumenter både lokalt, nasjonalt og internasjonalt
- har kunnskap om barnehagen i en politisk diskurs
Ferdigheter
Kandidaten
- kan reflektere kritisk over hvilke konsekvenser ulike forskningsfokus og metodiske tilnærminger kan få for forskningsresultater
- kan kritisk analysere og forholde seg til vilkår for og dilemmaer knyttet til barnehageforskning
- kan kritisk analysere forskningspublikasjoner og vurdere anvendelse av ulike forskningsresultater
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan forholde seg kritisk reflekterende til forskning innen barnehagefeltet og ulik anvendelse av forskningsresultater i praksis
- kan analysere og vurdere juridiske rammer og sentrale styrings- og grunnlagsdokumenter
- kan kritisk analysere og vurdere aktuelle faglige problemstillinger og dilemmaer opp mot samfunnets rammer og forskning og praksis på feltet
Forkunnskapskrav
Eksamen / vurdering
Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
---|---|---|---|---|
Individuell hjemmeeksamen | 1/1 | Bokstavkarakterer | Alle |
Skriftlig hjemmeeksamen: 4000 ord (+/-10%).Konsekvenser av ikke bestått/ikke avlagt eksamen senest ved utsatt(konte) eksamen, innebærer at studenten må ta ny eksamen med etterfølgende kull, i henhold til eventuelt revidert emnebeskrivelse.Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsformen som er fastsatt for den aktuelle prøvingen (Eksamensforskriften, § 3-9 pkt. 3).
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Spesifisering av arbeidskrav:
Individuell skriftlig hjemmeoppgave 2500 ord (+/- 10 %). Som del av skriveprosessen presenterer og leser studenter hverandres oppgaver og gir muntlig respons i et oppgaveseminar.
Alle obligatoriske krav må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen.
Studenter som får én eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgavene i bearbeidet form.
Fagperson(er)
Faglærer:
Mathias Helmut UrbanEmneansvarlig:
Sara EsmaeeliEmneansvarlig:
Gunnar Magnus EidsvågStudiekoordinator:
Inger Marie ØglændStudieprogramleder:
Margrethe JernesArbeidsformer
Det legges vekt på varierte arbeidsformer som seminar, forelesninger, faglige diskusjoner individuelle litteraturstudier samt refleksjon over andres og egne skriftlige tekster og presentasjoner. Studiet er organisert som samlinger med arbeidsmåter som krever høy grad av aktiv deltakelse og refleksjon. Samlingene er obligatoriske (70%).
Vurdering for læring vektlegges underveis i studieforløpet. Det innebærer både egenvurdering, studenters hverandrevurdering og vurdering og veiledning fra faglærere.