Barnehagepedagogikk (VBP100)
Emnet Barnehagepedagogikk er en profesjonsbasert videreutdanning på 30 studiepoeng. Studiet er ment for pedagoger som ikke er barnehagelærere/førskolelærere, og som ønsker kompetanse for å få tilsetting som pedagogisk leder eller styrer i barnehagen. Barnehagepedagogikk vil sammen med Småbarnspedagogikk (30 studiepoeng), gi den definerte målgruppen kompetanse som er likestilt med barnehagelærerutdanning for ansettelse som pedagogisk leder og styrer i barnehagen. Emnet består av litteratur og forelesninger i fagene pedagogikk, norsk, drama og naturfag.
Studierett: Studenter som er tatt opp på videreutdanning i barnehagepedagogikk ved Universitetet i Stavanger. Videreutdanningen består av emnene småbarnspedagogikk (NSP100_2) og barnehagepedagogikk (VBP100_1). Emnene er samlingsbaserte og går annethvert år, rekkefølgen på emnene er likegyldig.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025. Merk at det kan komme endringer.
Emnekode
VBP100
Versjon
1
Vekting (stp)
30
Semester undervisningsstart
Høst
Antall semestre
2
Vurderingssemester
Vår
Undervisningsspråk
Norsk
Innhold
Barnehagepedagogikk vil sammen med Småbarnspedagogikk (30 studiepoeng), gi den definerte målgruppen kompetanse som er likestilt med barnehagelærerutdanning for arbeid ansettelse som pedagogisk leder og styrer i barnehagen. Emnet består av litteratur og forelesninger i fagene naturfag, norsk, drama og pedagogikk.
Emnet består av 3 hovedområder som går over i hverandre mellom tema og fag i pensum og undervisning. Ledelse av barn og personale er sentralt.
- Lek, læring, danning og omsorg i barnehagen
- Didaktiske perspektiver i barnehagen
- Barnehagen - en lærende organisasjon
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er er forskrift til barnehageloven, og gir forpliktende mål for arbeidet som pedagogisk leder og styrer. Formålsparagrafen gir verdigrunnlaget arbeidet skal bygges opp omkring, og de syv fagområdene stiller krav til barnehagens personale i å møte barn, foresatte og samfunn med respekt for menneskeverdet. Det stilles krav til kvalitet i samspillet på områder som er viktige for barnas skoleforberedelse og for barns forberedelse til resten av livet. For at barnehagen skal være en arena for lek, læring og utvikling, må lederne i barnehagen kunne skape en kultur som viser refleksjon for mangfold og bevissthet for hvilke kvalitetskriterier som gjøres gjeldende for den enkelte barnehage. Ledelse sees på som et relasjonelt fenomen og krever at barnehagen verdsetter alles deltakelse og medvirkning. Dette krever ledere som kan skape et inkluderende fellesskap gjennom konstruktivt samarbeid.
Lek, læring, danning og omsorg i barnehagen
Denne delen har fokus på danning, omsorg, lek og læring som sentrale elementer i barnehagehverdagen. Det blir lagt vekt på lekens betydning i barnehagebarnas liv. Studentene skal få kunnskap om sentrale leketeorier, og hvordan leken er en del av barnehagens hverdag. Sammenhengen mellom danning, omsorg, lek og læring, hvordan man i barnehagen kan arbeide for at barn får et positivt forhold til seg selv og sin egen læreprosess er sentralt i denne delen. Barnehagen skal støtte og legge til rette for barns allsidige utvikling og læring, likevel skal barnehage være noe annet enn skole.
Didaktiske perspektiver i barnehagen
Denne delen innebærer arbeid med didaktiske teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fagområdene i barnehagen. Det vil bli lagt vekt på hvordan didaktisk kunnskap og innsikt er grunnlaget for det pedagogiske arbeidet. Rammeplanen for barnehagen har en sentral plass, og det vil bli lagt vekt på å vise valg og overveielser som må gjøres før planlegging og praktisk gjennomføring finner sted. Hvordan personalet skal planlegge, gjennomføre, vurdere og tolke de forpliktende målsetningene i Rammeplanen kan være en utfordring.
Barnehagen - en lærende organisasjon
I denne delen er kvalifisering for personalledelse og samarbeid sentralt. Det vil bli lagt vekt på valg og overveielser knyttet til personalarbeid, både for styrer og for pedagogisk leder. Videre vil det legges vekt på hvordan barnehagen tilpasser seg endringer og fungerer som organisasjon, med utgangspunkt i sentrale prosesser i organisasjoner. Det stilles krav til kvalitet i fremtidens barnehage, og lederne må kunne arbeide på et overordnet plan for å utvikle og gjøre barnehagen som en lærende organisasjon i stand til å møte framtidens krav til barnehagekvalitet. Dette stiller noen konkrete krav til pedagogisk leder og styrers kompetanse.
Læringsutbytte
Når studentene har fullført emnet skal studenten har tilegnet seg følgende:
Kunnskaper
Studenten har kunnskap om
- rollen som pedagogisk leder og ledelse av utviklingsprosesser i barnehagen
- omsorg og danning, lekens plass i barns liv og forståelse for sammenhengen mellom lek og læring
- styringsdokumenter, barnehagens helhetlige læringssyn og idéhistoriske røtter
- hvordan barnehage og skole skal samarbeide
- dramapedagogisk ledelse og barns dramatiske lekutvikling
- barns muntlige og skriftlige språkbruk, barnelitteratur, språk- og kommunikasjonsutvikling, inkludert ulike former for flerspråklig utvikling
- sammenhenger i naturen og bærekraftig utvikling
Ferdigheter
Studenten viser
- evne til og innsikt om samarbeid, observasjon, medvirkning, dokumentasjon og vurdering av barnehagen som virksomhet
- evne til å være bevisst egen rolle som veileder og faglig rollemodell
- basiskunnskaper om endringskompetanse og utviklingsarbeid som grunnleggende prosesser i en organisasjon
- evne til å gjennomføre dramametoder og -teknikker sammen med barn
- evne til å organisere en inkluderende og stimulerende hverdag i barnehagen med faglige opplegg tilpasset barns ulike behov
- evne til å gjøre barna oppmerksom på fenomener i naturen og bruke dette som erfarings- lærings og handlingsarena for barn
Generell kompetanse
Studenten har
- faglig og didaktisk kompetanse til å planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidet med bakgrunn i Rammeplanen
- innsikt i barnehagens arbeid med ulike fagområder og kunnskap om hvordan disse kan komme til uttrykk i barnehagens hverdag
- grunnleggende kompetanse for å lede utviklingsprosesser og nytenkning for å bidra til kvalitet i fremtidens barnehage
- grunnleggende kompetanse i digitale verktøy i barnehagen
- personlig og relasjonell kompetanse til bruk for å lede barn og voksne i tråd med barnehagens verdigrunnlag
Forkunnskapskrav
Følgende utdanninger kvalifiserer for opptak til Barnehagepedagogikk: Utdanning som allmennlærer, faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn), barnevernspedagog, spesialpedagog, kateketutdanning, Steinerhøyskolens bachelorutdanning i førskolepedagogikk og Steinerhøyskolens lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk.
Dersom det er flere søkere enn antall studieplasser vil søkere som allerede har tatt Småbarnspedagogikk NSP100 bli prioritert. Videre rangeres søkerne etter søkere med dokumentert praksis som pedagogisk leder i barnehage, søkere med annen relevant praksis i barnehage, karaktersnitt og alder - dersom kandidater har likt karaktersnitt vil den eldste bli rangert først.
Anbefalte forkunnskaper
Eksamen / vurdering
Endrings- og utviklingsarbeid, muntlig prøve og praksis
Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
---|---|---|---|---|
Muntlig, individuell prøve | 3/5 | 30 Minutter | Bokstavkarakterer | Ingen hjelpemidler tillatt |
Skriftlig gruppeeksamen | 2/5 | 10 Uker | Bokstavkarakterer | Alle |
Praksis | 0/5 | Bestått/ Ikke bestått |
Praksis skal ha fokus på ledelse og endringsarbeid i barnehagen: 10 dager av 6,5 time per dag. Studenten skal i praksis lede barna og personalet, der de planlegger gjennomfører og evaluerer aktiviteter/innhold. Muntlig individuell prøving: Inntil 30 min.Skriftlig gruppeeksamen: Tema endrings- og utviklingsarbeid i barnehagenSkriftlig gruppeeksamen med tema endrings- og utviklingsarbeid i barnehagen: 4000 ord (+/- 10%Alle vurderingsdelene må være bestått for å få avsluttende karakter i emnet.Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsformen som er fastsatt for den aktuelle prøvingen (Forskrift om studier og eksamen, § 2-9 pkt. 3).Merk: Det er individuell klagerett ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som klager. jmf. Forskrift om studier og eksamen § 4-5, 2b.Praksis er obligatorisk.
• Det er krav om 100% tilstedeværelse i praksisperioden for å få bestått praksis.
• ALT fravær må dokumenteres med egenmelding eller legeerklæring (eventuelt annen gyldig dokumentasjon).
• Dokumentasjon på fravær fra studenten vedlegges sluttvurderingen.
• Uansett fraværsårsak og dokumentasjon:
Alt fravær må tas igjen for at prasksisperioden skal godkjennes. Krav om 100% tilstedeværelse.
• Ved stort fravær må studenten regne med å ta hele praksisperioden på nytt ved neste ordinære praksisperiode.
• Ugyldig fravær og fravær som ikke tas igjen i praksisperioden fører til Ikke bestått praksis.
Det gis vanligvis ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse. Alt fravær fra praksis må være dokumentert. Fraværsdager må tas igjen. Dette avtales med praksislærer. Fraværet må tas igjen så nært opp til praksisperioden som mulig.
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Arbeidskrav 1: Den enkelte student skal planlegge, gjennomføre og vurdere en aktivitet i barnehagen. Arbeidet skal dokumenteres i en faglig rapport. Omfang: 1500 ord (+/- 10%).
Arbeidskrav 2: Hver student skal med utgangspunkt i dokumentasjon av barns lek i barnehagen skrive en faglig tekst. Omfang:2000 ord (+/- 10%).
Obligatorisk tilstedeværelse 80%.
Alle obligatoriske krav må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen.
Studenter som får én eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgavene i bearbeidet form.