Risiko, sikkerhet og sårbarhet E-MRS500

Emnet er obligatorisk for alle som tar det erfaringsbaserte mastergradsstudiet innen risikostyring og sikkerhetsledelse. Emnet gir en introduksjon til mange problemstillinger og perspektiver i fordypningsemnene i master i risikostyring og sikkerhetsledelse.

Publisert 07. okt. 2020. Sist oppdatert 24. jun. 2024

Fakta

Studiepoeng

Nivå

Master

Undervisningsform

Samlingsbasert, med mulighet til å følge undervisning på zoom

Neste oppstart

Våren 2025

Søknadsfrist

17.06.2024

Pris

35 000,- + semesteravgift Påmelding og betalingsbetingelse

Påmeldingen er stengt

Jeg hadde lyst og kjente sterk motivasjon for å ta videreutdanning. Jeg søkte derfor på utdanningstilbud i UIS og fant fort ut at Erfaringsbasert master i Risikostyring og sikkerhetsledelse var noe for meg. Videreutdanningen har gitt meg bredere fagkompetanse og åpner bredt karrieremuligheter.
Tidligere student Hedyeh Malkamy , Rådgiver i Equinor

Risiko, sikkerhet og sårbarhet 2025 er fulltegnet, kurset og venteliste er fulltegnet.

Kursinnhold

Samfunnet, mennesker, institusjoner og infrastruktur utsettes for ulike former for påkjenninger. Emnet Risiko, sikkerhet og sårbarhet tar utgangspunkt i de påkjenninger som samfunnet kan utsettes for og hvordan disse påkjenningene kan håndteres ved hjelp av innebygd robusthet.

Truslene mot sikkerhet kan være både natur- og menneskeskapte; som økologiske endringer som påvirker klima og naturforhold, endringer i infrastruktur som energi- og vannforsyning, kommunikasjon og transport, men også endringer i sosiale relasjoner og atferd som kan føre til organisert kriminalitet eller terrorisme. Disse truslene krever at flere organisatoriske og institusjonelle nivåer engasjerer seg i sikkerhetsarbeidet og at det brukes ulike faglige perspektiver. Emnet egner seg derfor godt som en introduksjon til en del sentrale problemstillinger i forhold til risikostyring og samfunnssikkerhet.

Det legges vekt på å gi studentene kunnskap om hvilke faktorer som er avgjørende for hvordan vi som individer opplever risiko, hvordan vi kan redusere risiko gjennom måten samfunnet organiseres på, hvilke forhold som bidrar til at ulykker skjer og hvordan vi kan unngå uønskede hendelser i organisasjoner og samfunn. Studentene vil få en innføring i hvordan samfunnssikkerhet preger samfunnsplanlegging og hvordan interessekonflikter og dilemmaer påvirker beslutningsprosesser i samfunnet.

Sentrale begreper: risiko, sårbarhet, pålitelighet, usikkerhet.

Følgende temaer vil bli belyst:

Rasjonalitet i samfunnsplanlegging (inkl. samspill mellom fagekspertise, politikere og interessegrupper: dialog og medvirkning).
Sårbarhet i infrastrukturer.
"Normal Accident"-teori, "High reliability"-teori.
Sikkerhetsstyring (inkl. Risiko- og sårbarhetsanalyser og planlegging og gjennomføring av slike).
Risikosamfunnet (inkl. risikokilden, opplevd risiko, akseptabel risiko).
Sikkerhetsledelse og sikkerhetskultur.
Risikopersepsjon.
Kriser og krisehåndtering (inkl. naturskapte- og menneskeskapte kriser, og det norske responssystemet i kriser).
Det vil bli lagt vekt på kritisk vurdering av teorier og metoder.

Læringsutbytte

Etter avsluttet emne skal studenten ha:

Kunnskaper om

Samfunnssikkerhet, samfunnssikkerhetsdilemma og sårbarhet
Ulike typer samfunnskriser, kriser, krisekommunikasjon og media
Risikoregulering og risikostyring i komplekse teknologiske systemer
Risikosamfunnet (inkl. risikokilden, opplevd risiko, akseptabel risiko)
Organisatoriske ulykker, risiko og sikkerhet
Sikkerhetsledelse og sikkerhetskultur
Kritiske samfunnsfunksjoner og infrastrukturer
Rasjonalitet i samfunnsplanlegging (inkl. samspill mellom fagekspertise, politikere og interessegrupper)
Ulike typer risiko- og sårbarhetsanalyser
Beredskap, samordning og håndtering av natur- og menneskeskapte krisesituasjoner i samfunnet
Security/sikring, cybersikkerhet og terrorforebygging
Ulykkesgranskningsmetodikk
Samfunnsvitenskapelig metode og design

Ferdigheter i å

Vurdere risiko, sikkerhet og sårbarhet som ledd i det forbyggende arbeidet.
Vurdere det sikkerhetsfaglige innholdet i plan- og beslutningsprosesser.
Forstå og vurdere ulike typer risiko- og sårbarhetsanalyser som beslutningsgrunnlag.
Forstå sammenhengene mellom beredskapsarbeidet og evnen til å håndtere en krise, samt vurdere kvaliteten på krisehåndtering og beredskapsarbeid i egen organisasjon.
Bruke teori fra emnet til å analysere relevansen av, og bidra inn i samfunnsdebatten vedrørende samfunnssikkerhet, sikkerhets- og risikostyring og krisehåndtering.

Generell kompetanse

I sentrale teorier om risiko, sikkerhet og sårbarhet.
Vedrørende samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering, på organisasjons- og samfunnsnivå.

Arbeidsform

Kurset er modulbasert og tilrettelagt for å kunne kombineres med jobb, med tre samlinger à tre dager.

Samlinger foregår på dagtid i ukedager.

Det er nødvendig med egen PC for å kunne gjennomføre kurset. Det er en fordel om dette er en privat PC, fordi din jobb-PC kan ha installert brannmurer eller andre sikkerhetsbegrensninger som kan hindre deg i å logge på UiS sine digitale løsninger eller plattformer.

Undervisningsdatoer

Undervisning– 3 samlinger á 3 dager:

Datoer kommer

Eksamen

Obligatorisk prosjektoppgave (i grupper) på ca. 8000 ord skal bestås før kandidaten kan gå opp til eksamen. Eksamen er en 6 timers individuell hjemmeeksamen.

Opptakskrav

For å bli tatt opp til mastergradsstudiet i risikostyring og sikkerhetsledelse kreves:

a) Bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang, utdanning som i henhold til § 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngode med ovennevnte grader eller utdanningsløp.

b) Det teknisk naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdige med utdanningsløpene nevnt i a. – Opptak på bakgrunn av realkompetanse.

c) I tillegg kreves minst to års relevant yrkespraksis inn mot den tematikken som ligger i studieprogrammet.