FILIORUMs forskningsområder

FILIORUM – Senter for barnehageforskning har tre fokusområder innenfor forskning: Lek, kommunikasjon og tilhørighet.

Publisert Sist oppdatert
Forskningsområde

Tilhørighet

Med forskning som gir ny kunnskap er formålet at alle barn skal oppleve tilhørighet, sosial deltakelse og interaksjon i barnehagen. Tilhørighet er et av tre forskningsområder for FILIORUM – Senter for barnehageforskning.

vannlek i barneahgen

I Rammeplanen for barnehagen beskrives tilhørighet som et grunnleggende, menneskelig behov på lik linje med omsorg og trygghet. Barn skal oppleve trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen.

Det norske samfunnet er i økende grad et flerkulturelt samfunn, og barnehagen gjenspeiler dette. Tilhørighet er et veldig aktuelt og viktig tema i den mangfoldige barnehagen. Det er derfor et klart behov for mer kunnskap om barns tilhørighet uansett bakgrunn.

Følelse av tilhørighet er grunnleggende for barns trivsel

Forskning viser til ulike utfordringer når det gjelder inkluderende pedagogisk praksis. På dette området er det behov for mer forskning om hvordan tilhørighet utøves i barnehagenes hverdagspraksiser.

– Gjennom prosjekter sammen med praksisfeltet og barnehagelærerutdanningen bidrar vi til å utvikle kunnskap om tilhørighet i en vid forstand med tanke på at alle barn skal få en god start i livet. Tilhørighet er grunnleggende for barn med tanke på deres trivsel, lek, utforsking og læring i hverdagen, sier Marit Alvestad, professor emirata ved Institutt for barnehageutdanning ved Universitetet i Stavanger.

Flere prosjekter med fokus på tilhørighet

Det nordiske forskningssamarbeidet Tilhørighet i barnehagen («Politics of belonging») er sentralt i FILIORUMs forskning på tilhørighet. Studien belyser hvilke syn, tolkninger og erfaringer barn, barnehageansatte og foreldre har når det gjelder tilhørighet i felleskap.

– Inkludering og tilhørighet går hånd i hånd. For å føle tilhørighet må barnet føle seg inkludert, sier Alvestad.

Inkludering, i form av deltagelse og tilhørighet, er et grunnleggende prinsipp i norsk utdanningspolitikk, men forskning viser at det er for lite kunnskap om hvordan man lokalt legger til rette for å støtte opp om en inkluderende praksis. Forskningsprosjektet SUKIP skal derfor etablere og studere nye innovative strategier for samarbeid mellom barnehage/skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og forskere med mål om at alle barn skal oppleve inkludering og tilhørighet i barnehagehverdagen.

Forskningsprosjektet SELMA setter søkelys på tre viktige områder fra Rammeplan for barnehager: Sosial kompetanse, mestring og livsglede. Målet for prosjektet er å utvikle og prøve ut et opplegg for å støtte opp om barns sosiale og emosjonelle læring og utvikling i barnehagen.

Forskning viser at dagens spesialpedagogiske tilbud er ekskluderende og lite funksjonelt, og at barn og deres foreldre i liten grad får medvirke i hvordan undervisning gjennomføres. Dette kan føre til at barn med spesielle behov faller utenfor. VERDI er et inkluderende forskningsprosjekt som skal utvikle matematikkressurser som hjelper barn med utviklingshemning å få den nødvendige matematiske forståelsen de trenger i møte med hverdagen. For å sikre at forskningen kommer målgruppa til gode har forskergruppa fått med seg to medforskere med utviklingshemning.

Forskningsområde

Lek

I FILIORUM – Senter for barnehageforskning er forskning på lekens rolle i barns liv og lekens muligheter i den mangfoldige barnehage sentralt. Lek er, sammen med tilhørighet og kommunikasjon, et av senterets tre prioriterte forskningsområder.

– Lek er et uendelig stort tema som vi aldri skal slutte å forske på fordi det er så utrolig viktig for barna. Vi tror også at det finnes et enda større potensiale for personalet til å være med å tilrettelegge for lek på ulike måter, særlig i den mangfoldige barnehagen, sier professor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Ingunn Størksen.

Barnehagens viktigste oppgave er å ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Leken har en helt sentral plass i barnehagen. Det er derfor nødvendig at personalet har god kunnskap om lek, lekens betydning og hvordan de kan tilrettelegge hverdagen slik at alle barn får anledning til å være med i lek.

– Vi har behov for mer kunnskap om hvordan barn utvikler grunnleggende ferdigheter gjennom lek i barnehagen, sier professor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Ingunn Størksen

Videre trengs det mer kunnskap om hvordan lek kan bidra til glede, motivasjon, kreativitet, og problemløsing hos barn som igjen kan bidra til å skape grunnlaget for livslang læring.

– Lek og flyt har mange felles kjennetegn, og begge forbindes med livsglede og god psykisk helse. Det er behov for å studere disse fenomenene nærmere i den norske barnehagekonteksten, forklarer Størksen.

Det er også nødvendig med mer forskning på hva som kan motivere barnehagelærere til å bli mer involverte i barns lek og utforsking.

FILIORUM-prosjekter danner grunnlaget for forskningen på lek

I det femårige forskningsprosjektet DiCoTe, som står for Increasing professional Digital Competence in ECTE with focus on enriching and supporting children’s play with coding toys skal forskerne utvikle ressurser som bidrar til å berike og støtte barns lek med teknologi i barnehagen. Fokuset er på lek med kodeleker som barn i alderen 3-5 år, i samarbeid, kan programmere ved å gi logiske meldinger til en robot via direkte interaksjon med leken.

I prosjektet Lekbasert læring utforskes det hvordan lekbaserte tilnærminger kan fremme språk, matematikk og selvregulering hos de eldste barna i barnehagen, og hvilken effekt dette har på læring i skolen. 

Målet med det nordiske samarbeidsprosjektet Computational Play in Early Childhood Education and Care er å utvikle ny kunnskap om hvordan det jobbes med algoritmisk tenkning gjennom bruk av digitale leker i nordiske barnehager, og hvordan bruke en lek-responsiv tilnærming i dette arbeidet.

Forskningsområde

Kommunikasjon

Sentralt i FILIORUM er å fremme arbeid med kommunikasjon mellom barn og mellom barn og ansatte i barnehagen. Det tredje av FILIORUMs forskingsområder er "Kommunikasjon".

Kommunikasjon er viktig i alt arbeid i barnehagen, enten det er kommunikasjon mellom barn og barnehagepersonell, mellom barna, mellom ansatte i barnehagen, eller mellom barnehagen og foreldrene. 

Barnehagen er mer mangfoldig i dag enn bare for noen få år siden. Barn snakker flere språk, har ulike kulturelle bakgrunner og er på forskjellige funksjonsnivå.  

– Når vi snakker om språk, så er det språk i en vid forstand, ikke bare det muntlige språket. Matematikk kan være en måte å kommunisere på, og bruk av kroppsspråk en annen. Kommunikasjon berører alle fagområder i den mangfoldige barnehagen, sier FILIORUMs senterleder og professor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger, Elin Reikerås. 

Kommunikasjon på ulike nivå 

– Vi ønsker å finne ut hvordan kommunikasjonen er på ulike nivå i barnehagen. Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen er et sentralt tema i dette arbeidet. Personalets kunnskap om sin rolle som språklige modeller er for eksempel sentralt for barnas språkutvikling, sier Reikerås. 

I forskningsprosjektet SPrELL er målet å støtte flerspråklige barns litterasitets- og andrespråksutvikling ved å motivere omsorgspersoner og barnehagelærere til å lese sammen med barn i digitale bøker som er tilgjengelige på flere språk, og bidra til økt samarbeid mellom barnehager og flerspråklige familier.

Sensory Books er et godt eksempel på et prosjekt som utforsker hvordan vi kommuniserer gjennom sanser, og da særlig luktesansen. Her skal barns luktesans undersøkes med hovedfokus på digitale bøker. Blant annet vil forskerne undersøke hvordan bøker og bilder kan brukes til å lære om sammenhengen mellom språk og lukt.

Stavangerprosjektet har blant annet sett på barns språkferdigheter i ulike aldre i barnehagen, samt hvilke matematiske ferdigheter, og hvilken sosial kompetanse og motorikk barna besitter, mens kunstprosjektene Scenekunst til alle små og 100 Glade Dager formidler og skaper scenekunst og musikk til de aller yngste medborgerne, og gir barnehagebarna muligheten til å utrykke seg gjennom emosjonelle og estetiske prosesser. 

Barnehagen er en helhetlig læringsarena og i FILIORUM er vi derfor opptatt av kommunikasjon i sammenheng med lek og tilhørighet. Kommunikasjon står sentralt for at barna skal føle tilhørighet og at de er en del av gruppen, og lek er en form for kommunikasjon. Alt henger sammen, avslutter Reikerås.