Norsk barnehageforskningskonferanse: Les mer om årets keynotes

Vi er stolte over å ha med oss noen av verdens fremste forskere på barnehagefeltet som hovedforedragsholdere under årets barnehageforskningskonferanse. Iram Siraj, Mathias Urban, Marilyn Fleer og Elin Reikerås vil alle gi spennende og viktige foredrag relatert til årets tema: mangfold og muligheter i barnehagen.

Publisert Sist oppdatert

Mangfold i barnehage
Temaet for Norsk barnehageforskningskonferanse er mangfold og muligheter i barnehagen. Foto: Getty Images

26. oktober går startskuddet for Norsk Barnehageforskningskonferanse 2021, og vi kan allerede nå presentere titler og abstrakt for årets hovedforedrag. Iram Siraj, Mathias Urban, Marilyn Fleer og Elin Reikerås er alle internasjonalt anerkjente for sin forskning og vil gi oss et innblikk i sin forskning knyttet til henholdsvis hvordan vi bedre kan forstå ulikheter og mangfold i tidlig barndom; betydningen av evaluering i utdanning og omsorg i tidlig barndom; og forestilling i lek, naturfag, teknologi og matematikk.


Nytt syn på mangfold og likestilling

Iram Siraj er professor i barns utvikling og utdanning ved University of Oxford i Storbritannia og er tilknyttet FILIORUM som professor II. Hun har blant annet ledet de internasjonalt anerkjente barnehagestudiene the Effective Provision of Pre-school, Primary and Secondary Education (EPPSE), Researching Effective Pedagogy in the Early Years (REPEY), og Effective Leadership in the Early Years Sector (ELEYS).

Iram Siraj. Foto: Yew Chung College of Early Childhood Education

I sitt foredrag “Inequality, Diversity and Intersectionality in ECE: Understanding multiple disadvantage”, vil Siraj diskutere hvordan vår forståelse av likestilling i utdanning og omsorg ofte er begrenset. Videre vil hun snakke om hvordan vi må utforske og forstå hvordan flere ulemper, som ofte ikke blir oppdaget, men som påvirker små barns trivsel og prestasjon, fungerer og hvordan de kan bidra til en rekke problemer for barnet. Hun vil også identifisere og diskutere sentrale risiko- og beskyttelsesfaktorer, hvordan disse påvirker barns utvikling, og hvordan vi kan måle kvalitet relatert til kjønn, etniske og individuelle forskjeller. Hun vil også drøfte hvordan forskningsdesign må gi rom for mer komplekse forestillinger av mangfold.

Viktigheten av evaluering i barnehagen

Mathias Urban. Foto: DCU

Professor Mathias Urban er Desmond Chair of Early Childhood Education og Director of the Early Childhood Research Centre (ECRC) ved Dublin City University i Irland, samt tilknyttet FILIORUM som professor II ved Institutt for barnehagelærerutdanning, UiS. Han har mer enn 20 års erfaring med å utvikle og lede internasjonale forskningsprosjekter, spesielt innen mangfold og likeverd, sosial rettferdighet, evaluering og profesjonalitet i utdannings- og omsorgssystemer for små barn, familier og lokalsamfunn i ulike sosiokulturelle sammenhenger.

Urban sin presentasjon har fått navnet “Slippery slopes and uphill battles. A story of the many and changing meanings of evaluation in early childhood education and care” og vil ta for seg funn fra forskningsprosjektet Nordic Approaches to Evaluation and Assessment. Han vil diskutere hvordan evalueringspraksiser knyttet til utdanning og omsorg i tidlig barndom har endret seg over tid i de nordiske landene, og presentere sine synspunkter rundt hva som er dagens status, hvor det vil føre oss og hva vi kan gjøre videre.

Forestillingens rolle i barns læring av realfag

Marilyn Fleer er Laureate professor og Foundation Chair i Early Childhood Education and Development ved Monash University i Australia. Hun er også professor II ved BARNkunne - Senter for barnehageforskning ved Høgskulen på Vestlandet. Hun er internasjonalt anerkjent for sin forskning på realfag og teknologi i tidlig barndom, spesielt på området digital visuell metodologi, som hun studerer innenfor rammene av kulturhistorisk teori.

Marilyn Fleer. Foto: STEM

Fleers foredrag “Researching imagination in STEM and imagination in play – snapshots from the Conceptual PlayLab” tar for seg hennes forskningsprosjekt Conceptual PlayLab, som tar sikte på å undersøke banebrytende lekbaserte modeller for å lære små barn realfag, teknologi, og matematikk (STEM). Fleer vil fokusere på forestillingsevne innen disse områdene, samt forestilling i lek, og hvordan familier og lærere skaper betingelser for barns konseptuelle tenking i lekbaserte kontekster.

Mangfold i norske barnehager

Elin Reikerås er professor ved Institutt for barnehagelærerutdanning (IBU) ved universitetet i Stavanger og senterleder for FILIORUM - Senter for barnehageforskning. Hun har blant annet ledet den tverrfaglige, longitudinelle studien Stavangerprosjektet: Det lærende barnet, med fokus på barns utvikling fra 2–10 år. Reikerås sitter i ledergruppa for det nordiske nettverket EMELI - Early Mathematics Education studies of Longitudinal interventions, og er redaktør for tidsskriftet Nordisk Barnehageforskning.

Elin Reikerås. Foto: FILIORUM

I sin presentasjon "Forskning på mangfold i norske barnehager - hva vet vi og hvordan utforsker vi videre de mulighetene dette gir?" vil Reikerås gå gjennom sentrale funn fra de siste års forskning på mangfold i norske barnehager, og hvordan det ivaretas. Hun vil blant annet drøfte resultater som peker på at det finnes flere utfordringer knyttet til økende mangfold og at endringer i arbeidsmetoder og pedagogiske tilnærminger er nødvendig for å sikre at alle barn får oppleve tilhørighet, lek og læring i barnehagen. Foredraget vil også presentere eksempler på nyoppstartede prosjekter som utforsker hvilke muligheter mangfoldet i barnehagen gir.

Abstrakter for keynotes, Norsk barnehageforskningskonferanse 2021:

Inequality, Diversity and Intersectionality in ECE: Understanding multiple disadvantage – Iram Siraj

Iram will draw on data from the EPPE 3-11 study (covering 3-7s ages) to draw out the inequity gaps. Our understanding of equality in education and care is often quite limited as it is not enough to have a simple, single label for inequality like gender or class. We need to explore and understand how multiple disadvantages which sometimes go unrecognised yet lead to a widening of the well-being and achievement gap for young children work and how they often set children on a trajectory of poor achievement and other problems. Iram will identify and discuss the influences on children’s development of key risk and protective factors and how we can begin to measure quality for gender, ethnic and individual differences and their interactions. Also she will discuss how research designs need to consider more complex notions of diversity.

Slippery slopes and uphill battles. A story of the many and changing meanings of evaluation in early childhood education and care – Mathias Urban

Developing a better understanding of what is going on, for and with whom, is a crucial aspect of professional practice in early childhood education and care, whether we work with children or anywhere else in the early childhood system. Without evaluation there can be no reassurance that we are actually achieving what we aspire to: more just and equitable experiences and outcomes for all children. As a public and political practice, education must engage not only with young children, but with the values of the society and the world we are educating children in and for. As these values change in an increasingly connected world, tensions arise that can only be addressed in a democratic dia-(multi-) logue. But too often, democratic encounter and critical reflection on practice and policy are threatened by real and imagined demands of forces and interests beyond our control. In evaluation, on a global scale, technocratic and managerial logic increasingly competes with culturally and locally grounded approaches. What are the implications for valuing early childhood education and care in the Nordic countries?
Drawing on findings of a collaborative research project on Nordic Approaches to Evaluation and Assessment (with colleagues from the University of Stavanger and Dublin City University) I explore the changing language of evaluation in early childhood contexts in five Nordic countries. I offer–an admittedly subjective and external–reading of what is going on, where it might lead us to, and what we might do about it.

Researching imagination in STEM and imagination in play – snapshots from the Conceptual PlayLab – Marilyn Fleer

Internationally, the field of early childhood education has seen unprecedented activity in research. In line with this trend, The Australian Research Council has funded research through their Laureate Fellowship Scheme on early childhood STEM education. This presentation begins with an overview of this research and the findings to date. Undertaken through the Conceptual PlayLab, the research is organised around 3 pillars: families, early childhood professionals, and STEM concept formation from infancy to school age. Each study brings an intervention of a Conceptual PlayWorld for the teaching of STEM. Within this pedagogical framework, the research specifically examines imagination in play and imagination in STEM. Drawing upon cultural-historical theory the findings contribute to new understandings about the nature of teacher development, STEM concept formation across cultural age periods, and how families create conditions for STEM learning. This presentation begins with details of the intervention – a Conceptual PlayWorld model. Video examples of practices will be featured. This is followed by snapshots of findings where imagination as a psychological function 1) resourced the practice change of teachers, 2) developed as a form of collective imagining of children, and 3) was used as an analytical concept for understanding multi-modal professional development.

Forskning på mangfold i norske barnehager- hva vet vi og hvordan utforsker vi videre de mulighetene dette gir? – Elin Reikerås

De siste årene har vi hatt flere store barnehageprosjekter som har beskrevet mangfoldet i norske barnehager, og hvordan det ivaretas.  Gjennom disse prosjektene har vi blant annet fått mer kunnskap om hvordan barn med ulike kultur- og språkbakgrunn, kjønn og funksjonsnivå opplever tilhørighet og hvordan dette kan påvirke deltagelse i lek og samspill med andre barn. I tillegg har vi også fått kunnskap om barnas kognitive utvikling i et mangfoldsperspektiv. Denne presentasjonen skal gjennomgå noen sentrale funn fra forskningen. Resultater fra flere prosjekter avdekker blant annet at det er utfordringer knyttet til økende mangfold og at det trengs endring i arbeidsmetoder og pedagogiske tilnærminger, slik at alle barn får oppleve tilhørighet, lek og læring. Ansatte i barnehagene melder også om at de trenger mer kunnskap for å møte mangfoldet og for å utnytte de mulighetene dette mangfoldet gir. I presentasjonen vil konsekvensene fra forskning bli diskutert, både for arbeidet i barnehagen og for forskning videre. Det vil også bli presentert eksempler på nyoppstartede prosjekter som utforsker hvilke muligheter mangfoldet i barnehagen gir.