Wenche Hovland disputerer for doktorgraden i spesialpedagogikk ved universitetet i Stavanger fredag 14. november 2014 med avhandlingen «Transittliv i barnevernets regi. Analyser av ungdoms identitetsarbeid i skiftende sosiale kontekster».
Første gang publisert 09.03.2017
Hovland, som er universitetslektor ved Institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger, har forsket på fortellingene til ungdom som barnevernet har flyttet fra opprinnelige foreldre og sett på dilemmaer og motsetninger i ungdommenes liv.
Ungdommene opplever hverdagslivet svært forskjellig, viser fortellingene.
En av ungdommene sier; «Jeg var ikke forberedt på at det skulle komme så mye drit. Hva står det der? Det kan pinadø ikke være meg alt det der».
Stressende samarbeid
Hovlands forskning viser at barnevernet forsøker å gi barn og unge mulighet til å delta i egen barnevernssak, men måten det gjøres på fører til at de unge føler usikkerhet, stress og press.
– De unge kan oppleve at de ikke er kompetente deltakere i prosessen, og ser på samarbeidet med barnevernet som stressende, påpeker Wenche Hovland.
Kontinuitet viktig
Ungdom som opplever å ha et godt samarbeid med barnevernet har hatt samme saksbehandler over flere år, og har tillitt til at saksbehandleren vet hva som er deres beste.
Komplekse livssituasjoner
Hovland setter i doktoravhandlingen søkelys på hvilke komplekse livssituasjoner disse ungdommene inngår i, både når det gjelder forhold til foreldre, til barnevernet og til steder de blir flyttet til.
Et liv på vent
De unge ønsker stabilitet og kontinuitet i hverdagslivet. Gjentatte flyttinger skaper uro og stress.
– De lever et liv på vent, uten å klare å engasjere seg i skolegang, fritidsaktiviteter eller å skape gode og nære vennskapsrelasjoner, sier forskeren.