Korona-viruset kastet Norge ut i en langvarig krisesituasjon. Våre eksperter innenfor samfunnssikkerhet, risiko og krise har gjort sitt beste for å gjøre folk litt klokere underveis.
(Artikkelen ble opprinnelig publisert 25. mai 2020)
Les forskernes korona-artikler lenger nede i saken
Fagmiljøet Risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS bidrar kontinuerlig med å gi beslutningstakere så vel som vanlige folk en forståelse av situasjonen. De vitenskapelig ansatte har deltatt aktivt i den offentlige debatten siden mars 2020, og forsøkt å forklare situasjonen samfunnet befinner seg i.
– Vi analyserer og vurderer tiltakene som innføres og gir faglig baserte synspunkter på hvordan samfunnet bør åpnes opp igjen. Som fagpersoner synes vi det er viktig at det foregår en løpende debatt om dette. Risikostyring og samfunnssikkerhet må brukes som en del av grunnlaget for å ta gode beslutninger, sier professor Ole Andreas Engen.
Forskning på kommunikasjon
Han er en av mange forskere i fagmiljøet som har skrevet kronikker og latt seg intervjue som ekspertkilder i mediene. I tillegg til å formidle har førsteamanuensis Kristin S. Scharffscher fått tilslag i Forskningsrådet på et forskningsprosjekt om risikokommunikasjon.
Sammen med kolleger ved UiS og partnere i Norge, Tyskland, Sveits, Storbritannia og Tyskland skal hun blant annet utvikle forslag til kommunikasjonsstrategier i krisesituasjoner som lettere når fram til ulike grupper i samfunnet.
Noe å bli klokere av
Nedenfor finner du en samling tekster fra fagmiljøet Risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS, som kan gi deg interessante perspektiver på korona-situasjonen:
Beredskap – bedre føre-var … (Nationen, 6. mars 2022)
Krigen i Ukraina har nok en gang satt beredskap på dagsorden. Beredskap er kort fortalt å forberede oss på å håndtere ekstraordinære og uventede hendelser.
Hva slags samfunn skal vi ha etter pandemien? (Aftenbladet, 14. januar 2022)
Skal vi leve kreative og meningsfylte liv, må vi akseptere usikkerhet.
Pandemihåndtering: Politikerne må navigere mellom to onder (Morgenbladet, januar 2022)
Føre-var versus forholdsmessighet: Når de folkevalgte skal svare for pandemihåndteringen, holder det ikke bare å kunne henvise til tall. De må også forsvare beslutningene som er tatt under usikkerhet.
Stadig flere europeiske land innfører restriksjoner mot den uvaksinerte delen av befolkningen. Koronasertifikat er et av tiltakene som diskuteres som inngangsbillett til ulike aktiviteter i samfunnet, med de fordeler og ulemper det medfører.
Beredskapens paradokser og koronapandemien (Stavanger Aftenblad, 15. desember 2021)
Pandemien i Norge er preget av paradokser: En godt vaksinert befolkning, et helsevesen i administrativt knestående, fortsatt høy tillit til myndighetenes krisehåndtering, sterke og harde smitteverntiltak og en uregjerlig omikron-variant som skaper både usikkerhet og håp.
Korona-kommisjonen: Godt levert? (Stavanger Aftenblad, 17. april 2021)
Politikere og andre bør lese hele rapporten fra korona-kommisjonen før de går i debatt om smitteverntiltak. Det gjelder spesielt delen som handler om smittevern, rettsstat og demokrati, skriver professorene Ole Andreas Engen og Odd Einar Olsen.
Koronakommisjonen svikter oss ved å lukke seg (Stavanger Aftenblad, 25. februar 2021)
Når demokratiske verdier og rettsstatsprinsipper utfordres, er åpenhet og god kommunikasjon svaret. Her svikter koronakommisjonen, skriver tre UiS-forskere.
Føre var – før og nå (Agenda magasin, 7. desember 2020)
I stedet for å innføre patos som retorisk virkemiddel, bør myndighetene benytte mer logos og etos: fornuft og saklighet fremfor følelser, skriver Ole Andreas Engen, Bjørn Ivar Kruke og Odd Einar Olsen.
Fremtidens beredskap – er du og din bedrift klar til å ta ansvar? (Stavanger Aftenblad, 9. november 2020)
I en tid der beredskapen, lovgivningen og krisehåndteringen kommer til å bli grundig undersøkt i lys av koronapandemien, er den nye samfunnssikkerhetsmeldingen overraskende lesning, skriver professor Ole Andreas Engen og førsteamanuensis Sissel Haugdal Jore.
Koronakrisen og annerledeslandet (Agenda magasin, 20. oktober 2020)
Det burde ikke være behov for unntakslover i et godt organisert samfunn, skriver, Ole Andreas Engen.
Den vanskelige tilliten til myndigheter og overvåkingsteknologien (Stavanger Aftenblad, 9. september 2020)
Overvåkingsteknologi kan motvirke sårbarhet i samfunnet. Men når blir det for mye innsamling av persondata i regi av myndigheter, datagiganter og forretningsinteresser, spør Ole Andreas Engen og Odd Einar Olsen.
Hva betyr det at det er «trygt» å gå i butikken under koronapandemien? (Stavanger Aftenblad, 21. august 2020)
Med øvelse og kunnskap om hva risiko er, kan vi bedre skille mellom hva som er nøkterne risikovurderinger og hva som er følelser, skriver professorene Terje Aven og Roger Flage.
Koronakommisjonen – nå må vi ikke gå i 22. juli-fellen! (Stavanger Aftenblad, 25. mai)
Mens vi venter på koronakommisjonen, er det nyttig å se på uheldige erfaringer fra tiden mellom 22. juli-terroren og granskingsrapporten som kom 13 måneder senere, skriver fire UiS-forskere.
Var ikke regjeringens beslutning om nedstengning kunnskapsbasert? (Dagens Næringsliv, 8. mai). Under en pågående pandemi med stor usikkerhet kan ikke myndighetene vente til de har tilstrekkelig kunnskap til å ta «sikre» beslutninger. Terje Aven og Ole Andreas Engen forklarer hvorfor.
Koronakommisjonen og samfunnssikkerheten etter korona (Stavanger Aftenblad, 28. april). Forskerne forklarer hva vi kan vente oss av den regjeringsoppnevnte kommisjonen som skal evaluere myndighetenes håndtering av Covid-19-pandemien. Av Ole Andreas Engen, Kristin S. Scharffscher, Sissel Haugdal Jore og Odd Einar Olsen.
Risikopolitikk ved et veiskille? (Agenda magasin, 24. april). Ole Andreas Engen og Odd Einar Olsen diskuterer hvilke følger koronakrisen vil få for den nasjonale risikopolitikken, og hvilke tema som bør debatteres.
The COVID-19 pandemic: how can risk science help? (Journal of Risk Analysis, 23. april). Dette er en artikkel på engelsk i et vitenskapelig tidsskrift, men Terje Aven og Frederic Bouder skriver forståelig om hvordan sentrale begreper som risiko og usikkerhet bør forstås og kommuniseres i korona-situasjonen.
Kunsten å avslutte en krise (Dagsavisen, 20. april). En undervurdert oppgave er hvordan man avslutter en alvorlig krise. Det kan bli meget krevende å avslutte denne krisen på rett måte og til rett tid, skriver Odd Einar Olsen og Bjørn Ivar Kruke.
Når krisen rammer krisen (Stavanger Aftenblad, 15. april). Bjørn Ivar Kruke, Odd Einar Olsen og Kristin S. Scharffscher tar for seg korona-krisens effekt på bistandsarbeid, flyktningpolitikk og vår rett til å yte humanitær hjelp.
Korona-appen bør få oss til å tenke (Stavanger Aftenblad, 2. april). Myndighetenes app for å overvåke smittespredningen er et skritt på veien til et samfunn ingen ønsker, mener Sissel Haugdal Jore og Ole Andreas Engen i denne kronikken.
Vi er vår egen trussel (Dagsavisen RA, 31. mars). Er det korona-viruset som er den største trusselen, eller oss selv og vår levemåte, spør Sindre Bø i denne kronikken.
Er fullmaktslover heller en trussel mot samfunnssikkerheten? (Stavanger Aftenblad, 20. mars). Forskerne belyser hvor vanskelig det er å balansere mellom frihet og sikkerhet når myndighetene skal velge tiltak for å begrense sykdomsspredning. Forfattere: Ole Andreas Engen, Odd Einar Olsen, Kenneth P. Gould, Bjørn Ivar Kruke og Preben Lindøe.
Vil du ha kontakt med en av ekspertene i risikostyring og samfunnssikkerhet? Besøk forskningsmiljøets nettside!
Tekst: Leiv Gunnar Lie