Problemløsning handler om å finne løsninger på komplekse situasjoner. Det kan sees som en grunnleggende strategi for å kunne løse både dagligdagse utfordringer som f.eks. å kle på seg og mer spesifikke utfordringer som f.eks. å kode en robot.
Problemløsning er en måte å tenke på for å løse ulike utfordringer. Problemløsning kan hjelpe barn til å forstå og ta valg både i hverdagssituasjoner og i mer komplekse situasjoner. Problemløsning regnes som en sentral ferdighet i en verden i rask endring. I Rammeplanen framheves problemløsning som en viktig kompetanse knyttet til fagområdet "Antall, rom og form" (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 53).
I denne ressursen fra FILIORUM - Senter for barnehageforskning presenteres resultatene fra forskningsartikkelen Critical thinking, problem-solving and computational thinking: Related but distinct? An analysis of similarities and differences based on an example of a play situation in an early childhood education setting av Francesca Granone og Enrico Pollarolo med flere (2023).
I fagfilmen presenteres fire faser i en problemløsningsprosess: å forstå problemet, å lage en plan, å gjennomføre planen og å se tilbake. For å beskrive hvordan problemløsning kan observeres og gjennomføres sammen med barnehagebarn, brukes et eksempel med en gruppe barn som koder en robot. Dette er bare et eksempel - samme problemløsningsprosess kan brukes i mange ulike situasjoner.
Mål: Ved å bruke ressursen vil barnehagelærere, barnehagelærerstudenter og barnehagelærerutdannere få kunnskap om hvordan problemløsningsstrategier kan defineres og observeres og hvordan de kan støtte barns problemløsningsevne. For hvem: Barnehagelærere, barnehagelærerstudenter og barnehagelærerutdannere Anbefalt tidsbruk: Ca. 45-60 minutter. Tips til gjennomføring: 1. Se fagfilmen. 2. Diskuter refleksjonsspørsmålene, gjerne i grupper. 3. Gjennomfør aktivitetene sammen med barna (se Aktiviteter). 4. Del erfaringer med hverandre på neste personalmøte eller forelesing.
På bildet ser vi tre barn som koder roboten KUBO. "Å kode" betyr å gi roboten instruksjoner slik at den kan utføre en handling.
Spørsmål til refleksjon - før filmen
Reflekter individuelt og i gruppe
- Hva tenker dere når dere hører ordet problemløsning?
Problemløsning i barnehagen - en fagfilm
Mens dere ser filmen, legg merke til to ting som du ikke hadde hørt om før om problemløsning med barn.
I fagfilmen viser Arnt Derik Eia og tre barn fra Austrått barnehage hvordan de sammen koder roboten KUBO til å løse en utfordring.
Spørsmål til refleksjon - etter filmen
Individuelt
- Har du fått noen nye tanker om problemløsning etter å ha sett filmen?
I gruppe
- Hvordan legger dere til rette for aktiviteter som gir barna erfaring med problemløsning?
- Hvordan støtter dere barnas forståelse av et problem?
- Hvordan hjelper dere barna med å lage en plan? Tenk på en situasjon hvor et barn lager en plan alene, og en situasjon hvor flere barn samarbeider om å lage en plan. Hva tenker du om disse to forskjellige situasjonene?
- Hva er viktig for at barna skal føle seg trygge til å gjennomføre planen?
- Hvordan støtter dere barnas evaluering av planen som ble gjennomført?
Utskriftsvennlig versjon av ressursen
"Unplugged" betyr at aktiviteten ikke inneholder digital teknologi, men den er likevel nært knyttet til problemløsning.
Del barna i mindre grupper. Gi hver gruppe i oppgave å beskrive eller vise hvordan de bør kle på seg når det regner ute. Hvert barn kan velge sin egen plan, og gjennomføre det. Samle deretter barna i gruppen og diskuter løsningene: Finnes det en eller flere mulige løsninger? Var det noen planer som lot seg gjøre å gjennomføre raskere? Vurder de forskjellige planene sammen med barna.
Last ned eksempler:
"Plugged" betyr at aktiviteten inneholder digital teknologi.
Inviter barna til en kodelek med en robot. Start med å fortelle barna et eventyr, der roboten gå fra et sted til et annet for å finne en skatt. La barna snakke sammen for å forstå problemet, og for å lage en plan. La barna deretter gjennomføre planen. Diskuter sammen med barna og hjelp dem til å vurdere og reflektere over hvordan det gikk.
Barnehageforskning fra FILIORUM
Denne ressursen fra FILIORUM - Senter for barnehageforskning bygger på resultater fra følgende forskningsartikkel:
Granone, F., Reikerås, E. K. L., Pollarolo, E., & Kamola, M. (2023). Critical thinking, problem-solving and computational thinking: Related but distinct? An analysis of similarities and differences based on an example of a play situation in an early childhood education setting. Teacher Training and practice.
Mål
Få kunnskap om likheter og forskjeller i egenskapene til de tre begrepene kritisk tenkning, problemløsning og algoritmisk tenkning, for å hjelpe barnehagelærerne til å støtte barns utvikling innenfor disse områdene.
Problemstilling
- Hvilke likheter og forskjeller kan identifiseres mellom kritisk tenkning, problemløsning og algoritmisk tenkning både fra et teoretisk og et praktisk perspektiv?
Metode
Innholdsanalyse av teoretiske artikler og av en vignett fra en pedagogisk setting.
Datamateriale
- Teoretiske artikler som beskriver de tre begrepene; kritisk tenkning (Lai, 2011), problemløsning (Polya, 1971) og algoritmisk tenkning (Wing, 2006).
- Transkripsjon av observasjoner av en barnehagelærer og fire 4-5 åringer som leker med en robot.
Sentrale funn
Innholdsanalysen av de teoretiske artiklene viser at alle de tre begrepene kritisk tenkning, problemløsning og algoritmisk tenkning har felles elementer, men de er ikke helt like. Analysen, basert på en sammenheng mellom et praktisk eksempel fra en leksituasjon i en barnehage med fire barn i alderen 4–5 år og en barnehagelærer, viser at alle de tre ferdighetene kan stimuleres. Barnehagelærerens rolle og hvordan barnehagelæreren stimulerer og støtter barns læring virker avgjørende. Eksempelet fra praksis viser at barnehagelærerens spørsmål og veiledning kan lede barna til å lære ulike ferdigheter, og bekrefter viktigheten av barnehagelærerens kunnskap og bevissthet.
DiCoTe-prosjektet - som har som mål å øke den digitale kompetansen i norske barnehager ved å utvikle ressurser som kan brukes i barnehagelærerutdanningene.
Lai, E. R. (2011). Critical thinking: A literature review. Pearson's Research Report, 6(1), 40-41.
Polya, G. (1945). How to solve it. Princeton University Press.
Wing, J. (2006). Computational thinking. Communications of the ACM, 49(3), 33-35.
Faglig ansvarlige
Institutt for barnehagelærerutdanning
Institutt for barnehagelærerutdanning