I juni 2021 ble det foretatt en liten arkeologisk undersøkelse i det som kalles "Teknisk rom" under Stavanger domkirke.
Da det ble klart at våre undersøkelser av gulvet i det sør-østre tårnet sommeren 2021 ikke ville gi noen resultater, ble det sendt inn en ny søknad til Riksantikvaren om å få lov til å undersøke «teknisk rom» i Domkirken. Dette rommet ble bygget i 1880 årene og ligger i overgangen mellom skipet og krypten, rett under den sørlige korveggen . Rommet innehold en del moderne installasjoner som ble ryddet opp før vi kunne begynne undersøkelsen.
Da dette rommet ligger i naborommet til arealet som ble undersøkt i 1967 hadde vi forhåpninger om å finne bevarte kulturlag og eldre graver. Men dessverre ble vi noe skuffet også denne gangen. Det viser seg at man, på 1880-tallet, har gravd seg minst 0,5 m ned i undergrunnen da teknisk rom ble anlagt. Dette er nok blitt gjort fordi man måtte sikre seg nok takhøyde til å kunne bevege seg fritt rundt i dette rommet. Men i det sørøstre hjørnet av rommet, inne i et hjørne, fant vi et 50 cm bredt og litt over 1 meter langt lag med mørkere masser som hadde overlevd denne prosessen.
Nærmere undersøkelse av laget avslørte at det var rester etter en grøft gravd for fundamentsteinene til kirken ca. 1100 e.Kr. Jordmassene innehold østers og slakteavfall av ku og sau noe som gjør at vi er sikre på at jordmassene stammer fra aktivitet på stedet før domkirken ble bygget.
Denne lille biten av en fundamentgrøft gir verdifull informasjon om hvordan den romanske steinkirken (dvs den første utgaven av Domkirken påbegynt ca. 1100 e.Kr.) var konstruert. Langs steinveggen ble det også funnet rester etter mørtel. Denne mørtelen er i seg selv ganske unik idet den er funnet in situ , dvs den har ikke vært eksponert for moderne aktiviteter som kan forurense eventuelle prøver. Forskere ved museet kan analysere denne mørtelen og få unik informasjon omkring håndverket som lå bak de ulike byggeprosessene i kirken.
Denne lille biten av en grøft er den eneste bevarte fundamentgrøften som er påtruffet inne i kirkebygget. Så selv om vi ikke fant graver, slik vi hadde håpet, så har vår lille undersøkelse gitt et viktig bidrag til forståelsen av de byggtekniske elementene som ligger bak konstruksjonen av Stavanger domkirke.
Tekst og bilder: Hilde Fyllingen, arkeolog