Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker, og scorer svakere på kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse enn andre elever, viser en doktoravhandling i På Sporet.
Første gang publisert 20.08.2019
Zahra Esmaeeli har skrevet avhandlingen Children with and without family risk of reading difficulties. Emergent literacy, home literacy environment at onset of formal reading instruction, and literacy skills after two years of schooling.
Esmaeeli har gjort flere funn som viser at det er viktig å være ekstra oppmerksom på barn som har en eller to foreldre med lese- og skrivevansker. Selv om arv spiller en stor rolle for risikoen for å få slike vansker, kan riktige tiltak på et tidlig tidspunkt ha mye å si.
– Det er velkjent at slike vansker går i arv. Studien min viser at barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart enn andre barn. De har også tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker enn barn uten familierisiko, og scorer i gjennomsnitt svakere på de nasjonale kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse i slutten av andre klasse, sier Esmaeeli.
Disse barna har også et annet lesemiljø hjemme enn andre barn, viser studien hennes
– Mange av barna blir lest mindre for hjemme og har tilgang til færre bøker enn barn som ikke har foreldre med lese- og skrivevansker, sier Esmaeeli.
Tidlige leseferdigheter har stor betydning
I arbeidet med doktorgraden har Esmaeeli brukt data fra forskningsprosjektet På Sporet, og fulgt 1135 elever i Stavanger gjennom første og andre klasse. Foreldrene til elevene har svart på spørsmål om familierisiko og lesemiljøet i hjemmet, og leseferdighetene til elevene har blitt kartlagt ved skolestart og ved slutten av andre klasse.
Allerede helt i begynnelsen av første klasse skiller barn med familierisiko for lese- og skrivevansker seg fra andre barn når det kommer til ferdigheter som er viktige for å ha en god leseutvikling.
– Ett av hovedfunnene mine er at barn som har foreldre med lesevansker gjenkjente færre bokstaver og hadde et mindre ordforråd når de begynte på skolen, enn barn uten familierisiko. De scoret i gjennomsnitt også svakere på oppgaver som testet fonologisk bevissthet, som handler om hvordan skriftspråket er bygget opp av talelyder, og som henger tett sammen med evnen til å lære seg å lese.
En rekke nasjonale og internasjonale studier har vist at det er en stor sammenheng mellom det å ha lave språkferdigheter i løpet av førskolealder og å utvikle lese- og skrivevansker senere.
– Å ha lave språkferdigheter allerede ved skolestart i første klasse er rett og slett et dårlig tegn, sier Esmaeeli.
Det viktige hjemmemiljøet
I Norge legges stor vekt på viktigheten av å lese for barna og å ha et godt lesemiljø i hjemmet. Lesemiljøet i hjemmet kjennetegnes blant annet av tilgangen på bøker og annen litteratur, antall bøker i hjemmet og hvor ofte foreldrene leser bøker for barnet sitt. Den ferske avhandlingen viser at barn med familierisiko ble lest mindre for hjemme og hadde færre barnebøker enn barn med foreldre uten lese- og skrivevansker.
– Dette er ny kunnskap, for hittil har vi ikke visst mye om hjemmemiljøet hos barn med familierisiko for lese- og skrivevansker. Hjemmemiljøet er den første og viktigste arenaen for innlæring og utvikling av muntlig og skriftlig språk hos barn. Hvorvidt man leser for barnet hjemme, vil være med på å påvirke barnets språklige kompetanse ved skolestart og leseutviklingen deres senere i skolealder, i tillegg til en eventuell arvelig risiko for lese- og skrivevansker, sier Esmaeeli.
Viktig kunnskap for barnehage og foreldre
Kunnskapen om hvordan familierisiko, hjemmemiljøet og barnets språklige ferdigheter i førskolealder virker inn på barnets lese- og staveferdigheter i skolen, er viktige funn for både hjemmet og barnehagen.
– Studier som denne åpner opp for muligheter for en forbedret og mer stimulerende praksis i hjemmet, i barnehagen og på skolen. Med riktig kunnskap kan både hjemmet og barnehagen sette i verk tidlig innsatt i et lekbetont miljø, basert på barnets egen interesse og motivasjon for skriftspråklige aktiviteter. For eksempel kan man ta en bok og lese denne mens man stiller spørsmål om vokabular og ordene som står i boken, eller man kan snakke om sammenhengen mellom bokstavene og talelydene mens man leker med ord, lyd, rim og rytme, sier Esmaeeli.
Kilde: Zahra Esmaeeli: Children with and without Family Risk of Reading difficulties: Emergent literacy, home literacy environment at onset of formal reading instruction, and literacy skills after two years of schooling Doktoravhandling, UiS, 2018
Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver, Lesesenteret
Foto: Elisabeth Tønnessen og Getty
Les flere saker fra Lesesenteret:
PP-rådgivere får økt kompetanse med videreutdanning fra Nasjonalt lesesenter
Høsten 2024 og våren 2025 startet vi opp nye videreutdanningstilbud for deg som jobber som PP-rådgiver. Studiet var lære...
Blogg: Lese- og skriveteknologi kan gi bedre inkludering
«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum,» forteller en elev med vansker som har fått opplæring i lese- o...
På sporet – et eksempel på tidlig intensiv opplæring i lesing
På Sporet handler om å identifisere elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker tidlig, og gi dem et ...
Gameplay: På tide å tenke nytt om lesevansker
Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere ...
Lese- og skriveteknologi kan gi bedre inkludering
«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum,» forteller en elev med vansker som har fått opplæring i lese- o...
Veilednings- og støttemateriell til språk, lesing og skriving
Veiledninger med metodiske arbeidsmåter knyttet til forebyggende og fagspesifikke tiltak innen språk, lesing og/eller sk...
Oversikt over materiell til kartlegging og diagnostisering av lesing
Her finner du en oversikt over noe kvalitetsvurdert materiell til bruk i kartlegging og diagnostisering av lesing. Liste...
Undervisningsopplegg: Å lese en roman – for elever som leser lite
"Grønn sommer" av Linda Mari Oprann er en tynn og lettlest ungdomsroman som fenger elever som leser lite. Dette opplegge...
Lydbok som redskap for læring
Lydbøker kan være et nødvendig og verdifullt supplement til den tradisjonelle læreboka for elever som strever med lesing...
Praksisfortelling: Leseprosjekt med elever med dysleksidiagnose
For elever som strever med lesing kan det være vanskelig å komme i gang med å lese bøker på egenhånd. En måte å gjøre de...
Nyskapende bruk av lesespill skal identifisere lese- og skrivevansker hos førsteklassinger
Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og s...
Å lese novella "En nesten pinlig affære" med bruk av lesestrategier
Kristine Skjæveland viser steg for steg hvordan en kan legge til rette for at elever som strever med å lese skal få utby...
Blogg: Vi må ikke se oss blinde på lesefart
Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslekt...
Slik lykkes du med leseapper
Hvis elevene skal ha noe igjen for lære å lese-spill, må spillene bli brukt på riktig måte. Her er 6 ting du må huske på...
GraphoGame
Spillet GraphoGame har som mål å lære barna å koble bokstav og bokstavlyd. Det er tilpasset barnets nivå, og kan være et...
App: På Sporet ABC
På Sporet-ABC er utviklet for å fremme bokstavkunnskap, fonemisk bevissthet, lese- og staveferdighet. Appen passer for e...
På Sporet-manualen
Manualen På sporet inneholder instruksjoner til 100 undervisningsøkter og er utarbeidet med tanke på å fremme ferdighete...
Hefte: Når skriftspråket blir utfordrende
Heftet er utarbeidet for å gi lærere på 1. 2. og 3. trinn råd om hvordan de kan følge opp elever som strever med å lære ...
Manual: På sporet: ABC, les, skriv, forstå
På sporet er et forskningsbasert treningsopplegg for elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. Manual...