Viktigheten av sanser i lesingen

Den nye digitaliseringsstrategien har ført til en ny debatt om skjermtid og lesing i skolen. Det er andre spørsmål som er mye mer interessante.

Publisert Sist oppdatert
Et lite barn i en eng som snuser på blomster
Gjennom luktesansen blir følelser knyttet til opplevelser og skaper varige minner. Foto: Getty Images.

Teksten har også vært publisert i Forskersonen på Forskning.no.

«Bør barn lese på papir eller skjerm?» ble jeg spurt av en journalist. Han ville at jeg skulle velge det ene eller det andre. Spørsmålet kan ikke besvares uten å vite hvilken type lesing det er snakk om, til hvilket formål, hvilken kontekst og hvilke lesere vi snakker om. Men journalisten ville gjerne ha et entydig svar. Etter flere år av forskning på barns digital lesing synes jeg at det er på tide å rette oppmerksomheten mot noe langt mer grunnleggende og essensielt: sansene.

Multisensorisk lesning

Multisensorisk lesning innlemmer alle sansene som per i dag regnes å være minst seks hovedsanser: visuell, auditiv, taktil, olfaktorisk (lukt), gustatorisk (smak) og propriosepsjon (evnen til å avgjøre sine egne kroppsdelers posisjon). Fra den første pusten vi tar som nyfødte, oppdager vi verden med dufter, smaker, teksturer og lyder som omgir oss. Multisensorisk lesing utfordrer konvensjonelle oppfatninger om hva leseopplevelsen kan være.

Professor Charles Spence har banet vei for spennende forskning innenfor multisensorisk læring. Han legger frem de detaljerte interaksjonene som kan finnes i barns multisensorisk opplevelse av verden. Ved å integrere sanseinntrykk som berøring, lukt, smak og lyd inn i lesingen, utvides opplevelse av teksten betydelig. Dette gir en unik mulighet til å skape en dypere og mer engasjerende leseopplevelse som treffer alle sansene, og som kan berike barnas opplevelse av tekster.

Luktbasert lesning

Gjennom luktesansen blir følelser knyttet til opplevelser og skaper varige minner. Det er denne dype forbindelsen mellom minne og følelser som gjør lukt-stimulert lesing til en spennende forskningsarena. Tenk deg en spennende fortelling hentet fra en hage full av blomster, ledsaget av duften av friske blomster som fyller rommet. Denne opplevelsen går utover det visuelle og beriker barnas forståelse og emosjonelle tilknytning til historien.

Jeg ser mulighet til å omfavne luktesansen som en vei til læring og kreativitet. I prosjektet «Duftbøker – duftinntrykk og barns digitale lesing» ser vi på hvordan barn kan engasjere seg i lesing gjennom lukt-baserte leseopplevelser. Ved å introdusere spesifikke dufter som er knyttet til historier, ser vi på luktens potensial til å støtte barnas lesingsengasjement, forståelse av historien og læring av nye ord. Sammen med kolleger fra England, Nederland og USA utforsker og utvikler vi innovative metoder som kombinerer teknologi med våre sanser, altså våre mest grunnleggende menneskelige egenskaper.

Ingen motsetning mellom papir og digital lesning

I prosjektet utforsker vi hvordan duftinntrykk påvirker barns opplevelse av historer i alle formater, digitale bøker inkludert. Vi ønsker å utfordre konvensjonelle oppfatninger om hva leseopplevelsen kan være. Ved å fokusere på de detaljerte interaksjonene mellom barnets sanser og digitale tekster, åpnes det opp for spennende muligheter for å se på digital lesing på linje med papirlesingen eller lesingen som er en helkroppsopplevelse. Tenk på duft som en dimensjon som kan utvide en tekst akkurat som AR (utvidet virkelighet) utvider bildet.

Mens media og regjeringer ofte begrenser seg til generelle diskusjoner om skjermtid, går forskningen vår i dybden og utforsker hvordan spesifikke sensoriske elementer kan påvirke barns lesing. Det handler ikke om digital versus papirbasert lesning, men om å utnytte potensialet i hver enkelt tilnærming og skape en kombinasjon som samsvarer med det multisensoriske apparatet av hvert barn. Ved å fokusere spesifikt på enkle sanser kan vi identifisere hvordan barn kan dra nytte av de unike egenskapene til ulike medier for å styrke leseopplevelsen.

Spennende tider fremover

Mens kunstig intelligens og generativ AI tar store skritt fremover, er det viktig å huske at det som gjør oss menneskelige er vår evne til å oppfatte og forstå verden gjennom våre sanser. Kunstig intelligens kan analysere og behandle enorme mengder data, men resultatene kan ikke oppleves og føles som en multisensorisk helhelt. Det er her luktbasert lesing trer inn som en metode for å få frem tilleggsinformasjon.

Mens vi utforsker fremtidens læringslandskap, la oss ikke glemme verdien av å berøre, lukte, smake og lytte. Luktbasert lesing er bare ett eksempel på hvordan vi kan åpne døren til å se forbi den overforenklede debatten om skjermtid og heller fokusere på hvordan barna engasjerer seg i lesing i dagens mediemangfoldige landskap.

Det nye forskningsområde SENSE-READ, som jeg leder sammen med Professor Anne Mangen, vil ta en multisensorisk og kroppslig tilnærming til lesing. Dette er et viktig område for fremtidens utdanning. Ved å utforske sansene i lesing, kan vi komme til et mer helhetlig perspektiv som går langt utover spørmålet om barna skal lese digitalt eller på papir.

Tekst: Natalia Kucirkova

Foto: Getty Images

Kanskje du vil lese mer: