Med overgangen fra å lese primært på papir, til å lese på ulike skjermer, introduseres en ny medieøkologi som åpner for nye måter å forstå og forske på lesing.
Lesing er en multisensorisk prosess
Mye av diskusjonen omkring, og forskningen på, lesing og digitalisering handler om å sammenligne lesing av ulike tekster på skjerm og på papir. En slik dikotomi tilslører at lesing er mye mer enn en visuell prosessering av svarte bokstaver på hvit bakgrunn (papir og skjerm).
Lesing er, og har alltid vært, en aktivitet og ferdighet som består av både kroppslige, kognitive, perseptuelle, og multisensoriske prosesser der vi engasjerer hele kroppen med ulike grensesnitt (mobiltelefoner, bærbare eller stasjonære PC-er, e-bøker (apper og digitale bildebøker med barn eller Kindle med voksne). Lesebegrepet må nyanseres ved å favne disse dimensjonene, og leseforskningen trenger teoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger som gjør det mulig å forstå samspillet mellom sanser, teknologier, substrater og tekster, i et stadig mer komplekst medielandskap. Vi understreker det sensoriske som i stor grad kan bidra til å nyansere debatten rundt digital lesing.
SENSE-READ Consortium definerer lesing som en multisensorisk prosess som aktiverer alle sansemodalitetene i ulik grad og på ulike måter, i tråd med leserens egenskaper, teksten, substratet (papiret, skjermen), plattformen/mediet, og læringsmiljøet. Mens den typiske utformingen av pedagogiske ressurser fokuserer på læring som en visuell og kognitiv tilegnelse av kunnskap, involverer læring engasjement av alle sanser. Med «alle sanser» mener vi i det minste de mest typiske seks sansene for syn, hørsel, berøring, lukt, smak og propriosepsjon.
Lesing er, som all læring, grunnleggende multisensorisk og kroppslig. Hjernen, og kognisjon, er en del av kroppen, og perseptuelle, kognitive, affektive, og emosjonelle prosesser virker sammen når vi leser. Uansett hva slags tekst vi leser, og på hva slags medium og grensesnitt vi leser, involverer lesing ikke bare øynene, men hele sanseapparatet - hørsel, taktile og haptiske aspekter, lukt og smak. Leseforskning har særlig vært orientert mot den visuelle dimensjonen ved lesing, og i mindre grad tatt høyde for at lesing er en multisensorisk og kroppslig prosess. Dette hullet i leseforskningen ønsker vi å fylle i SENSE-READ.
For eksempel i forskningsprosjektet Sensory Books – eller «Duftbøker» på norsk – utforsker vi lukt og luktens rolle i lesing sammen med barnehagelærere. Vi ønsker å finne ut hvordan duftinntrykk påvirker 3-5 åringers digitale lesing og om duftende bøker øker barnas engasjement, forståelse og begrepslæring.
I piloten “Deep study reading” studerer vi hvordan akademisk og litterær lesing i lange leseøkter (fem timer) foregår når man fjerner tilgangen til digitale teknologier. Vi kombinerer videoobservasjon med fysiologiske data, spørreskjemaer og fokusgrupper, for å få et rikt bilde av hvordan det virker inn på ens mentale og kroppslige opplevelse av “flow” (flyt) når man leser tekster med eller uten digitale teknologier tilgjengelig.
SENSE-READ er et programområde som har en tverrfaglig satsing med innsikt fra fagområder som f.eks utdanning, psykologi, nevropsykologi, litteraturvitenskap og flere andre. Epistemologisk kobler vi til teoretiske begreper som embodiment, materialitet, fenomenologi og multimodalitet. Vi bruker disse konseptuelle verktøyene til å forstå de vidtrekkende implikasjonene av å ta en en multisensorisk og kroppslig tilnærming til lesing, som supplement til de dominerende visuelle, kognitive, og sosiokulturelle paradigmene innen både forskning og pedagogikk.
Hvordan påvirker digitalisering lesing?
For å forstå hvordan digitalisering påvirker lesing, må rådende paradigmer for leseforskningen suppleres med teoretiske tilnærminger som i større grad tar høyde for de sensoriske/kroppslige aspektene ved lesing.
I tillegg til en kognitiv, visuell prosess og en sosiokulturelt situert praksis, er lesing en emosjonell-affektiv og kroppslig prosess og opplevelse, der vi tar i bruk alle sansene i en multisensorisk interaksjon med ulike medier og substrater, som alle har ulike materielle grensesnitt.
Ved å trekke veklser på innsikter fra 4E og distribuert kognisjon, økologisk psykologi, fenomenologi, og material engagement theory, vil SENSE-READ bidra til å stake ut en ny kurs i leseforskningen som vil utfylle eksisterende, dominerende paradigmer fra nevrovitenskap, psykologi, pedagogikk, utdanningsforskning, literacy- og litteraturforskning.
I utstrakt tverrvitenskapelig samarbeid med kolleger både nasjonalt (i første rekke, UiO og NTNU) og internasjonalt vil vi utvikle prosjekter på lesing, og den Kognitive Laben ved UiS vil stå sentralt i dette arbeidet.
I tillegg til et tydelig grunnforskningfokus, har SENSE-READ et sterkt applisert fokus der vi vil legge til rette for tettere samarbeid med ulike grupper lesere (fra og med barnehagealder; både i og utenfor utdanningskontekster). En ambisjon i tilknytning til dette er å legge til rette for bedre kunnskapsdeling og erfaringsutveksling mellom forskere, designere og utviklere, og faktiske lesere i ulike sosiokulturelle kontekster.
For å nå disse målsetningene, vil SENSE-READ følge to hovedspor:
- Utvikling av engasjerende og læringsfremmende leseopplevelser for lesere på tvers av aldersgrupper, tekst-typer, leseformål, og mediax/teknologier (utvikling; applisering av forskning til praktiske og pedagogiske formål; kollaborative design)
- Utvikling av nye konseptuelle rammeverk/tilnærminger: ved å ta utgangspunkt i ulike teknologiers affordanser og grensesnitt, samt teoretiske nyvinninger fra 4E og distribuert kognisjon, vil vi utvikle teoretiske og metodologiske supplement til eksisterende paradigmer i leseforskning, som i større grad tar høyde for lesingens affektive, emosjonelle, kroppslige dimensjoner. Dette vil også kunne legge til rette for empirisk forskning på lesing som er mer økologisk valid enn mange eksisterende paradigmer
Forskningsprosjekter
Ledere av forskningsområdet
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning