Framtidens yrker: Bærekraftsleder

Hva betyr begrepet bærekraftig utvikling? 

– Bærekraftig utvikling er i seg selv et gedigent dilemma. Begrepet har en motsetningen i seg. Vi skal utrydde fattigdom og gi alle en anstendig levestandard, og samtidig gjøre det uten at det går utover framtidige generasjoner – vi skal altså ikke ødelegge miljøet. 

Hvordan har synet på bærekraft og miljø utviklet seg?

– I bachelorgraden i statsvitenskap ser vi blant annet på utviklingen av miljøpolitikken fra slutten av 60-tallet og fram til nå. Vi fokuserer på ulike ideologier om miljø – det vil si ulike måter å se verden på og ulike måter å forstå miljøproblemer i relasjon til samfunnsutviklingen. Industrisamfunnet er utgangspunktet. Man hadde en enorm velstandsutvikling etter krigen. De kjente ideologiene, slik som sosialisme, konservatisme og liberalisme, er alle barn av industrisamfunnet og de konfliktene som var da.

På slutten av 60-tallet får miljøperspektiver en helt ny betydning. Vi forstår miljøet som noe vi faktisk kan ødelegge. Vi får et miljødepartement i 1971. I studiet ser vi på ulike måter å se disse miljøutfordringene på – og kranglende dem imellom. Vi kan litt forenkelt si at det fins to retninger, hvor den ene er ekstremt teknologioptimistisk; dette med utslipp og naturødeleggelser, det klarer vi å fikse med teknologi. I den andre leiren finner vi pessimistene. De tar inn over seg at befolkningsveksten bare går opp og opp, og at vi trenger mer matproduksjon og mer energiproduksjon. Pessimistene mener at vi mot slutten av dette århundret vil få en kollaps.

Videre er bærekraftig utvikling en måte å se verden på. Det er den dominerende, globale diskursen i dag.  

Masterprogrammet i energi, miljø og samfunn tar blant annet utgangspunkt i FNs bærekraftmål og Paris-avtalen. Dette er et teoretisk fag. Vi ser på omstillingsteori; hvordan omstilling har skjedd historisk. Eksempler på det er overgangen fra seilskip til dampskip, fra kull til olje. Mange har forsket på disse omstillingsprosessen. Spørsmålet er: Hva kan vi lære av tidligere omstillinger, for å få til omstilling i framtiden? 

UiS utdanner studenter som kan lede an omstillinger i bedrifter og samfunn. Hvilke egenskaper har en bærekraftsleder?

– Vi ønsker å utdanne folk som har et bredt tverrfaglig grunnlag til å se utfordringer i virksomheter. Disse trengs i teknologiorienterte bedrifter, men også i en hvilken som helst bedrift som sier ja til at klima og bærekraft er utfordringen de må ta tak i. Våre studenter kan bidra til å komme med løsninger.

En bærekraftsleder kan mye om utfordringer som knyttes opp til det som bedriften faktisk gjør. En som kan løsninger, og sørger for at det er samsvar mellom utfordringer og løsninger. En bærekraftsleder må kunne mye om klima og energipolitikk – og ikke minst dilemmaene. Det er en utfordrende jobb; hvordan finner man de beste, og mest optimale løsningene?

Hvilke oppgaver vil en bærekraftsleder ha?

En bærekraftsleder kan jobbe i en bedrift som produserer ett eller annet, og som har en del utslipp. Han eller hun må stille spørsmålene: Hva betyr de nye reguleringene og reglene for vår bedrift? Hva bør vi gjøre for å tilpasse oss?

Og som bærekraftsleder bør man se på om man ikke kan gjøre mer enn det som er pålagt. Kanskje det kan gi et konkurransefortrinn? Det kan også være å snakke med alle enhetene i bedriften som har betydning for egne klimagassutslipp, for å se om man kan finne nye, og bedre løsninger for å få ned utslippene. En bærekraftsleder må pushe de andre i bedriften, som egentlig gjør den jobben de skal helt og fullt og godt, men som ikke til daglig forholder seg til klima- og miljøutfordringene.

Hvor må omstillingen skje?

Skal vi få til en omstilling må det skje noe på alle nivå. Fra individnivå, livstil, holdninger og atferd. Men det er klart at det er innenfor organisasjoner, virksomheter i offentlig og privat sektor, det er der omstillingen først og fremst må komme. Jeg er litt imot individualiseringen av klimaproblemet. Hvis du tar de store punktutslippene i Norge, så er vi nødt til å fjerne dem med karbonfangst og -lagring eller annen teknologi. Vi må altså fokusere både på individnivå og på strukturer og de større systemene og de større utslippene.

Med et slikt bakteppe må vi ha folk som kan noe om hva de store miljøutfordringene er. Hvordan disse relaterer seg til enkeltbedrifter, organisasjoner, virksomheter i offentlig og privat sektor, de må ha kunnskap om hvilke mulige løsninger som er der. Disse personene blir ettertraktet. Det er de som kan bidra til å utvikle bedrifter i retning som er mer i samsvar med de målene som er nedfelt i FNs 17 bærekraftmål og Paris-avtalen. Det er ingen tvil om at de målene vi har satt oss nå, vil bli enda mer krevende etter hvert som tiden går. 

Vil vi klare å omstille oss i tide?

– Jeg er ingen spåmann. Men vi vet sånn grovt sett hvilken vei det går med klima. Det går den gale veien. Det er ingenting som tyder på nå at vi vil nå 1,5-gradersmålet. På den ene siden vil det bli mer styrtregn, flere stormer, verre og verre klimatiske forhold. Vi vil merke det i større og større grad. Fokus på klima vil ikke forsvinne de nærmeste tiårene. Dette vil være den mest dominerende politiske saken. Det vil være veldig krevende å komme fram til løsninger. Fordi bedriftene må produsere for å tjene penger. 

Så har vi også tap av biologisk mangfold. Det er det andre store globale miljøproblemet.

Samtidig har vi en økende befolkning. Vi har fremdeles store fattigdomsutfordringer i verden. Disse problemene henger sammen. Klima kan påvirke land svært negativt, det kan bli vanskeligere å utrydde fattigdom og få til økonomisk vekst. Vi kommer ikke unna dystopisk tenkning.

Lyst til å studere samfunnsvitenskap? Professor Oluf Langhelle har et spesielt tips for å kunne lykkes.

– Tar du en samfunnsvitenskapelig utdanning, så lønner det seg i liten grad å tenke strategisk, og kanskje ende opp med å jobbe med noe du ikke er interessert i. Jeg sier alltid: Følg hjertet og interessene dine. Da får du gjerne en jobb som er i tråd med det du liker.