– For å bli en god spillpedagog må du være genuint interessert i spill, og ha tro på at spill har en verdi i seg selv, sier universitetslektor Paolo Haaland Scarbocci.
Hva jobber du med for tiden, Paolo Haaland Scarbocci ?
Jeg er universitetslektor i digitale medier og er prosjektleder for Didaktisk digitalt verksted (DDV) ved lærerutdanningen.
DDV ble etablert for å imøtekomme kritikken om at nyutdannede lærere ikke er kompetente nok på det digitale når de kommer ut i skolen. Teknologi i skolen er viktig fordi vi må følge med i den verdenen vi lever i. Elevene på skolen vil i fremtiden bli møtt med nye typer yrker som vi kanskje ikke vet hva er enda, men vi vet at det krever nye typer kompetanse som vi må gi til studentene her på UiS og til elevene i skolen. Verkstedet er et ledd i å fornye lærerutdanningen og er en modell på fremtidens klasserom.
Hva må til for å bli en god spillpedagog?
Du må kjenne spillet så inngående at du kan tilrettelegge for det i en undervisningssituasjon. Mange vil kanskje sette spørsmålstegn ved spill i undervisning, men vi må ta på alvor og benytte den spillkulturen som fins blant de unge i dag.
Et dataspill er et komplekst verk bestående av tekst, musikk, lyd, animasjon, film, stillbilder. For å kunne tolke spill må du kjenne de ulike egenskapene og mekanikkene, skjønne historien i spillet og de ulike kulturelle sidene. Dette kan du bruke i nesten alle fag i skolen. Og hvis du har forståelsen og interessen, så kan du jobbe med dette.
Denne muligheten får du i studieprogrammene grunnskolelærer trinn 1.-7., grunnskolelærer trinn 5.-10, lektor trinn 8.-13 og lektor realfag 8.-13. trinn.
Hvordan ser fremtidens skole ut?
Det å være lærer vil alltid være det grunnleggende i skolen. Læreren skal styre elevene gjennom en læringsprosess, og det er viktigere enn produktet, altså det ferdige svaret elevene sitter igjen med. Til nå har produktet blitt tungt vektlagt i skolen, men jeg tror det snur mer og mer til at det er prosessen som vektlegges, altså det å lære. Det vil utfordre vurderingsregimet i skolen. Den overordna delen i den nye læreplanen, fagfornyelsen, rører ved måten en vurderer på i skolen.
Ved å gi mer plass til teknologi og digitalisering i skolen utvides lærerens verktøykasse, for eksempel med VR-teknologi, koding eller dataspill. Det betyr ikke at elevene skal sitte og «game», men at dette er et verktøy for lærerne på samme måte som litteratur. Akkurat som at Ibsen kan være et verktøy for et undervisningsopplegg, så kan et dataspill være det samme, noe som utfyller og gir lærerne nye muligheter.
Hvordan ser fremtidens læreryrke ut?
En snakker gjerne om ulike typer kompetanse, og her blir endringskompetanse stadig viktigere: Du må være villig til å endre deg og gjøre nye ting. Det gjelder også lærere – du vil ikke forbli en type lærer, men må ha flere bein å stå på. I bunn og grunn handler det om å undervise på en engasjerende måte, og det svarer ofte elevene på også: Det som gjør meg motivert i klasserommet er at læreren er engasjert og viser en genuin interesse for det de holder på med.
Nye teknologier som du kan bruke i klasserommet er blant annet VR-briller, 3D-printere og interaktive tavler. Slike tavler fins det allerede mange av i skolen, men vi kan lære deg hvordan du utnytter disse bedre. Vi kan også lære deg blokkprogrammering og hvordan du bruker dette kreativt: dette er blokker som du kan bruke til å skape en fortelling, og så tar du på deg VR-brillene og ser din egen fortelling. Det er ganske gøy i seg selv – å ha skapt sin egen virtuelle fortelling. Kanskje skal vi i fremtiden også lære deg hvordan du lager ditt eget spill, hvordan du kan tegne og skape dette spilluniverset. Det er kanskje ikke så vanskelig å få til med de nye verktøyene som kommer.
Kan du gi eksempel på et spill som egner seg i undervisning?
Spillet «My Child Lebensborn» er et spill som kan bidra til å skape empati hos de som spiller fordi det er dialoger mellom voksne og barn, og du følger et barn som du adopterer. Dette skjer i 1948. Du får en masse problemstillinger ved at du får et tyskerbarn og historien bak det. Du får et innblikk i foreldrerollen og alle de vanskelige spørsmålene som barnet kommer med og du får se barnets reaksjoner ut fra svarene du gir eller måten du velger å håndtere det på. Barnet kan få tillit til deg eller ikke, det kan bli glad i deg eller mindre glad i deg. Det kan oppleve sorg og glede. Når elever spiller dette kan de lære om foreldrerollen og utfordringer de voksne har - og det kan jo være fint: at de kanskje skjønner mer av mor og fars valg.
Det gjelder altså å finne disse gode spillene. Dette spillet passer gjerne bra i historiefaget, men kanskje også i samfunnsfag og norsk – og gjerne på tvers, der en har masse å diskutere. Det er lærerens oppgave å lage et tverrfaglig prosjekt rundt spillet. Lage et undervisningsopplegg, og variere undervisningen såpass at en ikke bare blir sittende og spille. En må stoppe opp underveis, diskutere og lage oppgaver slik at elevene kan reflektere over innholdet og lære sammen.
Les mer:
Spillpedagog
Hør podkasten med universitetslektor Paolo Haaland Scarbocci.
