Framtidens yrker: Opplevelsesdesigner

Hvordan blir reiselivsbransjen bærekraftig, Åsa Grahn?

– Det er viktig at vi utvikler en form for reiseliv som når opp til bærekraftmålene. Vi må ha gode steder å besøke, men som også vil være gode steder å leve og bo i. Det betyr at vi må ta visse forholdregler og jobbe mot et bærekraftig reiseliv. Da er det ønskelig at turistene som kommer til Norge kanskje sakker ned lite grann, blir litt lenger her i Norge. For at de skal gjøre det, må vi ha mer å tilby dem.

Reiseliv er vanvittig spennende og kommer ikke til å forsvinne. Folk har reist i all tid og kommer til å fortsette å reise på en eller annen måte. Derfor er det interessant – og viktig – at vi forsker på reiseliv, for å se mønstre og finne ut hva som kan hjelpe oss videre.

Hvilke utfordringer haster det mest med å ta tak i?

– Se for eksempel på hva for mye turister på ett sted kan skape. Det er noe man er nødt til å bli ansvarlig for. Hva gjør man på destinasjonen når slike ting skjer? Ofte skjer utviklingen så fort at destinasjonen ikke har rukket å planlegge for den store massen som kommer. Vi er nødt til å jobbe effektivt med disse problemstillingene.

Etter hvert som forbrukerne tenker mer og mer miljøvennlig, er det avgjørende at reiselivsbransjen klarer å holde følge. Av og til må bransjen også lede an. Turistene, altså forbrukerne, blir mer og mer miljøbevisste, enten det gjelder CO2 eller andre former for avtrykk vi setter igjen. Vi blir nødt til å synliggjøre og forstå hvordan vi skal jobbe med dette videre.

Hva er en opplevelsesdesigner?

– For å bli en opplevelsesdesigner tar du en bachelorgrad i reiselivsledelse ved UiS. Reiselivsbransjen er stor, med ulike fagfelt, og det gjør at det er plass til mange typer mennesker på reiselivsstudiet.

Det er det som er så fint, at vi har behov for mange forskjellige typer mennesker. Mens vi før tenkte at man trengte mer generell reiselivskunnskap, så ser vi nå tendenser mot spesialiseringer, som for eksempel data science; evne til å utvikle konkrete teknologiske løsninger, skape effektive plattformer for at vi nettopp skal kunne utvikle reiselivet framover.

Men vi kan ikke skape effektive prosesser, uten at vi har noe å selge. Så vi trenger gode entreprenører, vi trenger flinke folk som kan være med å designe bærekraftige opplevelser, og tilby det vi har av natur og kultur i Norge. Uansett spesialisering, er det i denne bransjen viktig at du ser verdien av samspill mellom mennesker, at man ønsker å forflytte seg og oppleve ting. Det er nettopp det som er reiselivet.

Hvordan påvirker paradigmeskiftet i reiselivsbransjen våre reiselivsstudenter?

– Bærekrafttankegangen må studentene få inn fra starten av i alle fag, enten det er at vi skal kunne leve av en spesiell aktivitet ute i et område eller at det handler om å lede en hel destinasjon mot det samme målet. I en så fragmentert næring, med så mange aktører, er det viktig å kunne se de forskjellige typer opplevelser og hvilke konsekvenser det kan få for miljøet og for folk. Reiselivsstudentene våre opererer innenfor det vi kan kalle en livsstil, man ønsker å være med å bidra til et bærekraftig samfunn med stolthet. Men vi er nødt til å åpne øynene og se hva det er vi trenger av kunnskap for å kunne fortsette med denne aktiviteten.

Våre studenter er kritiske til den kjappe utviklingen som skjer i dag. Det vil være vanvittig godt for reiselivsbransjen i framtiden, at denne generasjonen som kommer nå forstår at det som skjer ute i verden er et resultat av at vi reiser. Det kommer ikke til å gå ned på global basis, tvert om øker reiseaktiviteten med 5-6 prosent hvert år.

Men hva med oss turister, kommer forholdet vi har til reising å forandre seg i framtiden?

– Det som er viktigst, men også mest spennende, er holdningene vi har som vertskap og som turist. Hvis vi skal fortsette å reise, må vi forandre holdning ikke bare til antall reiser vi gjør, men også atferden vår når vi reiser. De store massene med turister kommer ikke til å minske. Derfor blir det viktigere og viktigere at destinasjonene som blir besøkt kan leve godt med samspillet mellom turist og lokalbefolkning.

Den oppvoksende generasjon fôres med en helt annen form for informasjon og kritisk tenkning omkring ansvar og bærekraft enn hva vi gjorde før. Vi har bærekraftmålene og dette må alle forholde seg til på en eller annen måte. Det gjør at både bransjen og de reisende krever mer, mange begynner å stille krav til reisen. Og mange forandrer seg med tanke på hvordan man reiser.

Hvilke bærekraftige tiltak kan fungere i reiselivet allerede i dag?

– Det handler ikke om å stå med pekefingeren. Turistene skal ikke behøve å føle dårlig samvittighet, det handler om hvordan vi klarer å spre turistene utover en større tidsperiode, at vi kan legge opp forskjellige segmenter til dem, ulike destinasjoner, som gjør at vi klarer å få en mer helårs turisme. Da vil vi ikke få det samme trykket.

Finnes det noen gode eksempler på at bransjen er i ferd med å endre kurs?

– Ving-reiser lanserte for første gang i år chartertur til Syden – med tog. Det må være smidig og enkelt for turistene å ta det valget. Tid er en knapp ressurs for turistene og dermed er det viktig at vi skaper en opplevelse fra dag én på den ferien. Det må gi turisten noe mer enn tre dager i en kupé, det må være gjøres til en opplevelse.