Mer enn halvparten av alle dødsfall i Norge skjer i dag i sykehjem. Helsepersonell som arbeider i sykehjem, blir dermed stadig konfrontert med døden på jobb.
Pleierne kan utvikle nære relasjoner til beboere og deres pårørende i sykehjem. En ny studie har utforsket og søkt å utvikle forståelse for pleiernes emosjonelle opplevelser av å være i en nær relasjon til en beboer i sykehjem som senere døde.
Funnene viser at det ble vekket sterke følelser hos pleierne i de nære og personlige relasjonene de kunne få til spesielle beboere. Pleierne engasjerte seg i og verdsatte slike nære og gjensidige relasjoner og strevde for å finne mening med beboernes død. Emosjonelt engasjement i relasjonen med beboerne viste seg også gjennom pleiernes ønske om å si farvel til beboeren en siste gang eller å delta i begravelsen til den avdøde. De kunne oppleve sorg når beboerne døde og de hadde minner om spesielle beboere med seg i mange år etterpå.
Pleierne ønsket å gjøre godt og være noe godt for beboerne og de gav mye av seg selv. Samtidig opplevde de også en redsel for å ikke strekke til eller gjøre noe som var feil eller ikke godt for beboerne. Pleierne slet med å balansere det personlige og profesjonelle i de nære relasjonene med beboerne. De opplevde spenninger mellom det å ha en følelsesmessig distanse, og det å være personlig engasjert og følelsesmessig involvert. Pleierne snakket ikke med hverandre om slike personlige og følelsesmessige opplevelser i arbeidsfellesskapet.
For å støtte helthetlig sykepleie som inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og åndelige aspekt ved mennesket, er det behov for økt bevissthet om hvordan emosjonelle opplevelser i nære omsorgsrelasjoner med beboere i sykehjem påvirker pleierne. Å undertrykke følelser kan føre til moralsk stress og utbrenthet, samt høyere turnover og fravær. Studien viser at det er behov for systematisk refleksjon og veiledning blant pleiere i sykehjem slik at de får mulighet til å sette ord på, reflektere over og bearbeide personlige og følelsesmessige opplevelser i nære relasjoner med beboerne, og når beboerne dør.
Når pleierne opplever at det å gjøre godt og være noe godt blir anerkjent og verdsatt av beboerne - og når personlige og følelsesmessige opplevelser kan bli anerkjent som en integrert del av det profesjonelle tankesettet – kan det bidra til å gi den nødvendige styrke og mening som trengs for å stå i krevende omsorgsrelasjoner med beboere i sykehjem. Ritualer for å markere beboernes død, som å delta i beboerens begravelse eller å delta på en minnemarkering i avdelingen kan bidra i bearbeiding av sorg.
Studien er del av et etnografisk feltarbeid (Ph.d.- prosjekt) om hvordan helsepersonell i flerkulturelle arbeidsfellesskap håndterer møtet med døden i sykehjem. Som del av feltarbeidet ble det gjennomført narrative intervju med 6 pleiere i to sykehjem (3 i hvert sykehjem) som ble nøkkelinformanter under feltarbeidet og som er hoved datakilden i denne artikkelen.
Analysen er inspirert av fortolkende fenomenologisk analyse (IPA). Tre overordna tema ble identifisert gjennom analysen: 1) Ønsker å være noe godt for beboeren og de pårørende, 2) Strever for å finne mening med beboerens død og 3) Sliter med å balansere det personlige og profesjonelle.
