Eldre syke stiller ingen spørsmål, setter ingen krav og vil ikke blande seg inn i legens jobb. Derfor spiller de pårørende en viktig rolle.
Først publisert 28. okrober 2016. Tekst: Benedicte Pentz
– Eldre syke pasienter er en utfordrende gruppe å involvere i egen behandling og pleie, sier Dagrunn Nåden Dyrstad.
Hun har i sin ferske doktorgrad fra Universitetet i Stavanger sett nærmere på hvordan pasienter over 75 år medvirker når de skrives inn eller ut av sykehus.
Dyrstad fant at de eldre pasientene opplevde at de ikke fikk nok informasjon om behandling og pleie, og at de ikke ble tatt med på avgjørelser.
– Denne pasientgruppen krever ekstra tilrettelegging, ellers mister de muligheten til å innvirke på egen behandling, sier hun.
Overføringer mellom sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie har lenge vært kjent som et risikofylt punkt i eldreomsorgen. Tidligere forskning fra UiS har funnet ett tiltak som kan hjelpe: Møteplassen, hvor helsepersonell kan diskutere utfordringer knyttet til inn- og utskriving av eldre pasienter.
Men hva mer kan gjøres for at eldre syke pasienter skal bli tatt med på råd?
Flere diagnoser
Eldre pasienter er ofte skrøpelige med flere ulike plager, som nedsatt hørsel, redusert syn, problemer med å bevege seg eller å holde balansen. De har ofte flere diagnoser og bruker mange medikamenter.
– Ved innleggelse er mange pasienter forvirret, trøtte, svimle og engstelige. De har problemer med å beskrive symptomer og hvordan de føler seg. Sykepleier og lege får dermed ikke alltid den informasjonen de trenger for å vurdere tilstanden, sier Dyrstad.
Eldre pasienter stiller ikke spørsmål, venter tålmodig og ber ikke om hjelp. De tåler mye smerte. De er dessuten ydmyke, har respekt for autoriteter og innordner seg lett legens kunnskap og avgjørelser. En kvinne (81), innlagt for lungebetennelse, sa det slik:
«De vet alt, jeg har vært her flere ganger før og de vet hva som er best. Man kan ikke blande seg inn i legenes jobb, de finner den rette behandlingen.»
Sønn ved sengekanten
Pårørende blir dermed en viktig kilde til informasjon om pasienten og hennes helsetilstand. Barn, svigerbarn og barnebarn kan fortelle leger og sykepleiere om medisinbruk, helsetilstand, pleiebehov og boforhold. De blir et bindeledd mellom pasient og helsepersonell.
– Pårørende blir pasientens advokat og kan tale hennes sak, ifølge Dyrstad.
En kvinne (90) ble innlagt på sykehus for overdosering av medisin. Hun sa følgende:
«Det er veldig godt å ha min datter til stede når informasjon blir gitt, det får meg til å føle meg trygg. Når datteren min mottar den samme informasjonen, kan hun gjenta den for meg.»
Pårørende representerer dessuten trygghet og stabilitet for pasienten. Det er forvirrende med mange flyttinger: Fra akuttmottak til sykehusavdeling, så flere avdelinger, før utskriving til mulig sykehjem.
– For pasienten er det bare sønnen ved sengekanten som er den stabile faktoren gjennom løpet. Han representerer tryggheten, sier Dyrstad.
Mange eldre pasienter opplever sykehus som veldig travle. De vil helst ikke være til bry, fordi de ser hvor travelt helsepersonellet har det. De opplever få muligheter til å snakke med leger eller sykepleiere. Likevel sa en eldre mann ved utskrivelse:
«Det er engler som jobber her.»
Sårbare uten pårørende
Ikke alle pasienter har barn eller barnebarn som kan stille opp. Det skaper utfordringer for leger og sykepleiere når eldre pasienter kommer alene og er ute av stand til å beskrive symptomer, helseproblemer og bruk av medikamenter. En 91 år gammel kvinne kunne ikke engang bekrefte navn eller fødselsdato da hun ble lagt inn på sykehus.
– Eldre pasienter som har pårørende med seg blir oftere sett og hørt, enn eldre som kommer alene, sier Dyrstad.
Men noen ganger er pårørende også en utfordring for helsepersonell. For hva skjer hvis pårørende har en annen agenda eller tenker annerledes om situasjonen enn det pasienten selv gjør?
– Helsepersonell er klare på at det er pasienten de er der for, ikke de pårørende. Men hvis pasienten ikke tydelig gir uttrykk for egne ønsker, er det fare for at avgjørelser tas uten pasientens samtykke, sier Dyrstad.
Dyrt for samfunnet
Til tross for gode intensjoner hos helsepersonell for å høre på eldre pasienters plager, hindres de av tidspress og krav til effektivitet. En lege sa:
«Vi har begrenset tid til pasientene, så når eldre pasienter ønsker å forklare hva som er galt, må vi av og til stoppe dem.»
Resultatet er at mange eldre syke pasienter selv synes at de ble utskrevet for tidlig fra sykehuset. De vurderes ofte til å ha mindre pleiebehov enn de egentlig har.
Tall fra Folkehelseinstituttet viser at norske kommuner sliter med mange reinnleggelser på sykehus. I 2015 ble rundt hver sjette eldre pasient reinnlagt innen 30 dager etter et sykehusopphold.
– At pasienter skrives for raskt ut fra sykehuset og må legges inn igjen, er både dyrt for samfunnet og en stor belastning for pasienten, sier Dyrstad.
Inviteres til legevisitten?
Det finnes i dag ingen rutiner for å invitere familiemedlemmer til å være hos eldre syke pasienter under legevisitten. Der tas viktige avgjørelser om blant annet utskriving. Pårørende blir vanligvis informert etter visitten om at pasienten skal skrives ut. Ofte er det også de pårørende som må ringe sykehuset for å få info.
Dyrstad mener det er behov for at helsepersonell får økt kompetanse og blir mer bevisste på hvor viktig det er med pasientmedvirkning.
– Å bli sett og hørt er viktig for pasientens integritet, selvrespekt og verdighet, sier Dyrstad.
Kilder:
Dagrunn Nåden Dyrstad: Patient participation in transitional care of older patients. Doktoravhandling, Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger (2016).
Rapporten Kvalitetsindikatoren 30 dagers reinnleggelse etter sykehusopphold. Resultater for sykehus og kommuner 2015, Folkehelseinstituttet (2016)