Skal helsetjenesten bare lære av feil og uheldige hendelser?

I helsetjenesten rettes det stor oppmerksomhet mot pasientskader og hendelser hvor noe har gått galt. Undersøkelser viser at det i omtrent tolv prosent av alle sykehusopphold i Norge oppstår minst én pasientskade.

En vanlig tilnærming til kvalitets- og forbedringsarbeid i helsetjenesten er å forhindre pasientskader og feil ved å redusere risikoen for uønskede hendelser. Dette gjøres ofte gjennom utvikling av sjekklister, og trening på prosedyrer, roller og ansvar i akutte situasjoner.

Men er dette den eneste måten å forbedre seg på?

– Vi mener at helsetjenestene bør lære av det som fungerer godt, istedenfor å kun lete etter feil, sier Cecilie Haraldseid-Driftland, forsker ved Universitetet i Stavanger.

Hvordan løse problemene i helsetjenesten? 

Hun forteller at ulike deler av helsesystemene daglig møter små og store endringer og utfordringer som gjør det umulig å planlegge for alle eventualiteter.

Selv om systemene er basert på solide strukturer, inkludert prosedyrer, lovverk og sjekklister, er god kvalitet avhengig av helsesystemenes evne til å tilpasse seg de forholdene de til enhver tid står ovenfor.

– Plutselig kan flere pasienter på en avdeling forverres samtidig eller en større ulykke fører til et overbelastet akuttmottak. En annen situasjon kan være at en pasientgruppe får nye rettigheter som må innarbeides i systemene, sier forskeren.

Sykefravær, endringer i organisering av arbeidsoppgaver eller en verdensomspennende pandemi er andre eksempler på situasjoner som påvirker systemet. 

Men hva er det som skal til for at helsetjenesten skal klare å håndtere alle disse utfordringene?

Evne til å tilpasse seg endringer

 – Våre funn antyder at årsaken til at noe går bra ligger i helsesystemets evne til å operere på en såkalt resilient måte. Det vil si deres evne til å tilpasse seg omstendighetene og levere helsetjenester av god kvalitet. Forskningen vår viser at denne evnen henger tett sammen med ti ulike områder, forklarer forskeren.

Disse er ledelse, kommunikasjon, struktur, læring, situasjonstilpasning, involvering, ildsjeler, koordinering, risikoforståelse og kompetanse.

– For eksempel handler dette om hvordan ledere tilrettelegger, støtter og motiverer de ansatte i forbedringsarbeid. Det er viktig at ledere både gir og tar ansvar, og at de skaper en arbeidskultur hvor alle føler seg trygge og har mulighet for å bidra, legger hun til.

Pasientsikkerheten og kvaliteten på tjenestene avhenger dermed av både de ansattes og systemets evne til å reagere og tilpasse seg for å unngå uønskede hendelser.

Involvering som likeverdige parter 

Hvordan helsesystemene jobber med involvering er viktig. Dette er blant annet for å kunne dra nytte av kunnskapen til både sykepleiere, leger, helsefagarbeidere og assistenter som er ansatt i tjenesten.

De som lykkes med god involvering, har gjort det til en del av kulturen at folk med ulike roller samarbeider for å løse utfordringer sammen. Det inkluderer pasienten og deres pårørende.

– Forskning på dette feltet understreker også pasienter og pårørendes rolle i å sikre kvalitet og kontinuitet i tjenestene når helsesystemene står overfor utfordringer og endringer. Dette gjelder spesielt i kritiske perioder som innleggelser og utskrivelser, sier Haraldseid-Driftland.

Ved ressursmangel kan også pasienter og pårørende bidra med viktig informasjon som støtter helsetjenestens evne til resiliens.

– Det er imidlertid viktig for meg å påpeke at ikke alle tilpasninger nødvendigvis er positive. For eksempel kan det å legge flere omsorgsoppgaver på en pårørende kompensere for utfordringer med lav bemanning i en hjemmetjeneste. Denne tilpasningen kan fungere bra på lokalt nivå og skape resiliens på kort sikt, men hvis det pågår over tid, vil den bidra til å skjule en mangel i systemet og være et hinder på lang sikt, forklarer forskeren.

Å lære av det som går bra 

Graden av resiliens i et system kan variere og evnen til resiliens er ikke konstant. Men på samme måte som med andre ferdigheter, kan den trenes og styrkes gjennom læring.

Læring er en av de mest avgjørende faktorene for å få til forbedring. For å kunne lære må vi først bli mer bevisste og reflektere over hva som faktisk fører til vellykkede utfall i tjenesten.

Hvorfor fungerer noen ting hos oss bedre enn andre? Er det måten vi kommuniserer på? Skyldes det at alle var godt forberedt på situasjonen og visste hva de skulle gjøre?

– Når for eksempel ansatte i en sykehusavdeling har identifisert hva de er gode på og hvorfor, bør dette integreres videre i organisasjonen og føre til endringer i hverdagspraksis og rutiner, slik at også systemene lærer. På den måten blir også systemene våre bedre å jobbe i for helsepersonellet. Det er noe av det viktigste vi kan gjøre for å beholde og rekruttere ansatte, mener forskeren.

Forskningsbasert læringsverktøy 

Utfordringen er at denne måten å tenke på er en ny tilnærming. Det finnes få tilgjengelige verktøy som kan hjelpe ansatte i helsetjenesten til å fokusere på det som går bra.

– Derfor har vi utviklet et forskningsbasert verktøy. Det er designet for å hjelpe ledere og helsepersonell med å bli bevisste på hva som går bra på deres arbeidsplass. Verktøyet bygger på de ti områdene som skal til for å fremme evnen til resiliens og legger til rette for refleksjon blant kolleger på tvers av yrkesgrupper i helsetjenesten, sier Haraldseid-Driftland.

Læringsverktøyet er forskningsbasert og bygger på en bred samling av studier, intervjuer, observasjoner og workshoper med representanter fra ulike deler og nivåer av helsesystemet.

Saken ble først publisert på forskning.no.

Tekst: Cathrine Sneberg