Ta forskningsresultater raskere i bruk i helsetjenesten!

I Dagens Medisin 6. november argumenterte rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger (UiS) for at helseutfordringene må løses ved å styrke forskningen innenfor helsetjenesten.

Dette er vi helt enige i; ingen felt innenfor helse og helsetjenesten er ferdig forsket. Like viktig som å styrke forskningen, er at forskningsresultater tas i bruk i praksis. Poenget er at forskningsresultater allerede indikerer hvordan helseutfordringene kan løses. 

Det viktigste grepet

For å imøtekomme mangelen på sykepleiere, opprettet regjeringen 500 nye studieplasser i 2022.  Det er imidlertid ikke automatikk i at et økt antall studenter medfører flere sykepleiere i helsetjenesten. Kun ca. 50 prosent av sykepleierstudentene gjennomfører utdanningen på normert tid, og mange fullfører aldri. Videre vet vi at én av fem sykepleiere slutter i yrket etter ti år.

 Det viktigste grepet må være å beholde sykepleierne som allerede arbeider i helsetjenesten

Forskning indikerer at en viktig forutsetning for at sykepleierne fortsetter i yrket, er at de får muligheten til å ta selvstendige valg, og å få realisere seg selv. Det viktigste grepet må derfor være å beholde sykepleierne som allerede arbeider i helsetjenesten. Dessverre viser forskningen at prosessen med å overføre forskningsresultater til praksis, kan ta opptil 17 år. Må det ta så lang tid?

Over til praksis!

Det er i tillegg velkjent at få forskningsresultater blir tatt i bruk i praksis. Må det være slik når et sentralt kriterium i all helseforskning er å begrunne forskningsprosjektets relevans for fagfeltet? Helseteknologi blir løftet frem som viktig for å løse helseutfordringene – ved å gjøre helsetjenesten mer effektiv samtidig som kvaliteten opprettholdes eller forbedres. Her ser vi et stort gap mellom forskningsresultater og bruken av dem i helsetjenesten.

Helseteknologiforskningen har eksplodert de siste årene, samtidig er det stort sett elektroniske pasientjournaler og medisindispensere sykepleierstudenter blir introdusert for i praksis. Dette understreker nødvendigheten av kunnskapstranslasjon. Det vil si at forskningsresultater bearbeides og overføres til praktisk handling.

Alle må bidra

Utdanningsinstitusjonene har som læringsmål å stimulere studenter til å arbeide med kunnskapstranslasjon. Helsetjenesten kan ha det samme målet. Dette for å unngå «helsetjenestekrakk». Forskere har på sin side ansvar for å rapportere ikke bare positive signifikante funn, men også såkalte negative eller ikke funn. Slike resultater er verdifulle for helsetjenesten.

Tegn tyder på at like viktig som det er å øke forskningen, er det behov for å redusere antallet år fra forskningsresultater blir publisert inntil de tas i bruk. Det er ikke bare ett svar på hvordan resultater kan tas raskere i bruk. Alle involverte må bidra til å redusere antallet år som det tar fra forskning er rapportert til den kommer til nytte – en utfordring også helsepolitiske myndigheter har ansvar for.

Innlegget ble først publisert i Dagens Medisin.