Første kull med maskinstudenter fra Etiopia

Det er langt fra Etiopia til Norge. Tre doktorgradsstudenter og to masterstudenter deler sine erfaringer etter ett semester med ingeniørstudier ved Universitetet i Stavanger.

Publisert Sist oppdatert
Fire eritreiske studenter
Fra venstre Fakada Dabalo Gurmesa, Tsion Birku Yimer, Ahmed Kedir and Naol Dessalegn Dejene. Ikke til stede: Yadeshi Gurmessa.

Sammen med Jimma University og Wollega University i Etiopia, har UiS blitt tildelt 19,1 millioner kroner til prosjektet INDMEET (Institutional Network for Design and Manufacturing Education & Training). Det er et seksårig samarbeidsprosjekt mellom Det teknisk-naturvitenskapelig fakultet ved UiS og to universiteter i Etiopia. Prosjektet startet sommeren 2022.

Nå har den første gruppen studenter avsluttet et semester i Stavanger. Hva er deres erfaringer så langt?

– Jeg har gradvis tilpasset meg temperaturen, sier Naol Dessalegn Dejene med et smil. Han mener det var en stor fordel å ankomme Stavanger i august. Akklimatiseringen har gått over tid. Dejene tar en doktorgrad i maskinteknikk. Han forsker på 3D-printing av pulverbaserte metaller som for eksempel kan brukes i høyteknologiske industrier som helseteknologi.

– Jeg jobber med utfordringene med den fysiske delen av det. Det er viktig at forskningen min er så nær virkeligheten som mulig, sier Dejene.

Medstudent Ahmed Kedirs doktorgradsprosjekt spesialiserer seg på maskinteknikk egnet for kraftverksreaktorer.

– Det er viktig at vi klarer å forebygge driftsfeil ved disse reaktorene. I Etiopia kan forskningen min overføres til sukkerfabrikker som drives på atomreaktorer, sier Kedir.

Elevene ankom Stavanger tidlig i høst. Selv om tiden ved UiS har vært givende, har studentene møtt noen utfordringer siden starten av utvekslingsprogrammet. De har alle hatt forsinkelser i studiene på grunn av svært utfordrende politiske forhold i hjemlandet. Blokkering av internett og stengte telefonlinjer har blitt den nye normalen i enkelte regioner i Etiopia. Det er et våpen som brukes av myndighetene for å kontrollere og sensurere informasjon.

Store forskjeller

Kontrasten mellom den urolige situasjonen i Etiopia og fredelige Norge er svært stor. Doktorgradsstudent Fakada Dabalo Gurmesa beskriver UiS som et moderne og velutstyrt universitet som har gitt dem de beste forutsetningene for å komme godt i gang med forskningen.

– Det er veldig forskjellig fra det vi kjenner til hjemme i Etiopia. Her på UiS er alt tilgjengelig for oss, enten som digitale ressurser eller på biblioteket. Den teknologiske utviklingen er nok den største forskjellen mellom UiS og universitetene hjemme, sier Gurmesa.

Studentene skulle gjerne sett at de kunne fullføre graden i Stavanger, men mobilitetsstipendet er kun for ett år.

– Det ville vært fantastisk å ta hele graden her. Når vi reiser tilbake, håper jeg at vi kommer til å lykkes med den videre forskningen. Men vi har dessverre ikke tilgang til ressurser slik vi har her på UiS. Jeg er også bekymret for om jeg klarer å fullføre prosjektet mitt i tide, sier Naol Dejene.

Skal stimulere nyskaping

Utdanningsprosjektet har som mål å styrke den institusjonelle kapasiteten i Etiopia for å forbedre kvaliteten på ingeniørutdanning og teknisk opplæring.

– Vi skal bidra ved å ta i bruk problembaserte undervisningsmetoder vi har god erfaring med ved Institutt for maskin, bygg og materialteknologi. Målet er bedre læring og å motivere til innovasjon som kan bidra til utvikling av uavhengig industri i Etiopia, sier prosjektleder Hirpa Gelgele Lemu, professor ved UiS.

12 kvinnelige studenter har mottatt mobilitetsstipend fra prosjektet. Tsion Birku Yimer og Yadeshi Gurmessa er de første jentene som deltar i prosjektet.

– Alt i alt har dette vært en god opplevelse med gode muligheter for laboratoriearbeid, og god tilgang på programvare. Vi har ikke så store materielle ressurser hjemme. Men det er klart at det har vært en overgang å komme hit. Det er store forskjeller når det gjelder kultur og vær, sier Yimer med et smil. Hun skal nå tilbake til Etiopia for det resterende semesteret i mastergraden.

Veien videre

Doktorgradsstudentene er fortsatt tidlig i sin akademiske karriere. Hva tenker de om framtiden?

– Jeg vet ikke ennå. Når jeg er ferdig med doktorgraden, har jeg tid til å bestemme meg for hva jeg skal gjøre videre. Forskningsområdet mitt er ideelt for Etiopia, som er i overgangen mellom manuelt arbeid og masseproduksjon. Industrien er mer automatisert. En industriell revolusjon er i gang, og da er det viktig at vi klarer å implementere ny teknologi, sier Naol Dejene.

Fakada Dabalo Gurmesa er enig.

– Men samtidig er kanskje ikke industrien i Etiopia helt moden for forskningen vår ennå. Kanskje får jeg muligheten til å jobbe et annet sted i starten av karrieren, sier Gurmesa.

De fire studentene oppsummerer studieoppholdet i Norge som en god opplevelse.

– Gode ​​forelesere og god tilgang på utstyr. Alt i alt har dette vært en flott mulighet, sier Tsion Yimer.

Hun reiser hjem til jul for å gjøre ferdig mastergraden hjemme i Etiopia, mens doktorgradsstudentene fortsetter et halvt år til i Stavanger.

– Å være doktorgradsstudent handler mye om forpliktelser. Man trenger tid og ro for å fullføre et stort prosjekt som en doktorgrad. Det har vært fint å kunne fokusere på arbeidet, sier Ahmed Kedir, takknemlig for tiden ved Universitetet i Stavanger.

Tekst og foto: Kjersti Riiber

Om INDMEET

Prosjektet handler om teknisk og yrkesrettet utdanning, forskning og institusjonell kapasitetsbygging. Det skal også opprettes nye doktorgradsprogrammer innen mekanisk design og produksjon, i tillegg til masterstudier i ingeniørfag ved Jimma University og Wollega University.

Nøkkeltall
Masterstudenter

80

Mobilitetsstipend

12 (kvinnelige studenter)

Doktorgradsstudenter

7

Postdoktorer

2