Forsker og førsteamanuensis emerita Ingerid Bø har hatt en lang og innholdsrik karriere innen akademia. Nå pensjonerer hun seg helt – og gir stafettpinnen videre til kollegene, som beskriver Bø som en klok og sjenerøs heltinne.
– Du er mitt store forbilde og mentor. Ditt vitenskaps- og formidlingsarbeid gjennom bøker og kronikker har gjort meg og kollegene mine klokere, sa professor Mari Rege til Bø under markeringen av førsteamanuensisens avslutning av årene med pensjonistkontor på UiS.
Førsteamanuensis Kristin Scharffscher sa seg enig:
– Du er så klok på kjønn og de ulike kreftene som påvirker vår utvikling som menn, kvinner og de som er utenfor de to kategoriene. Du er i gruppen av heltinnene mine, og så sjenerøs, sa hun.
Én karriere – tre faser
Når Bø nå trer inn i pensjonisttilværelsen for alvor, er det 59 år etter at hun startet karrieren sin. De 34 siste årene har hun tilbragt ved Universitetet i Stavanger, halvparten i barnehagelærerutdanningen ved det som nå er Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, og den andre halvparten som arbeidende pensjonist.
– Jeg hadde ikke drømt om at jeg skulle holde på så lenge etter at jeg nådde pensjonsalder, sier Bø, som gir miljøet på UiS store deler av æren for nettopp det.
Bø deler selv inn karrieren sin i tre faser. Første fase kaller hun «HusMor og frilanser», andre fase «Full jobb» og tredje fase «Arbeidende pensjonist». Gjennom alle de tre fasene har hun forsket på og bidratt med kunnskap om barn, barnehage/skole, familie- og arbeidsliv og kjønn/likestilling. Hun har vært opptatt av det økologiske perspektivet på barns og voksnes livsvilkår og utvikling, som viser hvordan «alt henger sammen med alt» i livet:
Hvordan påvirkes for eksempel barn av hvordan foreldrene har det på jobb? Har likestilling noe med barnehagen å gjøre? Og hva kan ulike typer samfunn bety for nabolag og barn?
– Vi finner ringvirkninger i vide sirkler og over lange tidsløp, forteller Bø.
– Dialog kan forhindre forenklede svar
For Bø har det vært viktig å utvikle faglige holdninger og unngå forenklede svar. Derfor minner hun om at «Det kommer an på» må være svaret på mange spørsmål som gjelder menneskers liv. Hun har for eksempel ofte fått spørsmål om hvordan det går med barn som opplever samlivsbrudd:
– Det finnes aldri bare ett svar på et slikt spørsmål, men vi kan gjerne snakke om alt som betyr noe i sammenhengen, sier hun og påpeker at å stille spørsmålet «Hva kommer det an på?» i retur ofte skaper en fruktbar dialog og en god inngang til å utvikle nyanserte forståelser.
Og der andre gjerne tenker at «ja, kvinner burde jobbe like mye som menn», har Bø tenkt at det heller er menn som burde trappe ned. Kanskje er det perspektiver som nettopp dette, som fikk mangeårige kollega Gerd Abrahamsen, pensjonert førsteamanuensis, til å rose Bøs blikk på ting, under markeringen. Hun roste også Bøs kronikker, som det er blitt mange av de siste årene:
– Du har knekt koden på denne publiseringsformen og imponert meg mye. Den allsidigheten og motet som har ligget i problemstillingene du har reist, har inspirert, sa hun under markeringen av Bø.
Mottok likestillingspris
Bøs arbeid har blant annet resultert i lærerhøgskolens første handlingsplan for likestilling, og flere bøker om arbeid med kjønn og likestilling i barnehage, skole og arbeidsliv. I 1992 mottok hun Stavanger kommunes likestillingspris for sitt arbeid i lærerutdanningen.
Hun har også vært aktiv i Nettverk for kjønnsforskning (nå Senter for kjønnsstudier), som på tvers av fakulteter og institutter i mange år har arbeidet med å analysere og formidle kunnskap om kjønnede prosesser.
Ønsker mer kunnskap om kjønnsperspektiv
De siste årene har Bø delt kontor med andre aktive pensjonister, som fortsatt har ønsket å bidra til vitenskapen og å være en del av det faglige miljøet på UiS.
– Den muligheten man har til å søke om å få beholde et kontor når man føler man fortsatt har noe på hjertet, er veldig god å ha, og jeg tror UiS profitterer på det, for det har kommet en del resultater fra dette miljøet, både bøker, artikler og et par doktorgrader. Det håper jeg UiS ser verdien av og fortsetter med, sier Bø.
Hun håper også kjønnsperspektivet løftes opp og fram og tas med i den videre utviklingen av universitetet, både i strategiarbeid, ansettelsesprosesser, forskning, undervisning og miljøutvikling.
– Det ville gledet meg. Jeg tror UiS ville blitt et enda bedre universitet da, sier hun.
Og selv om Bø nå ikke lenger skal ha arbeidsplass på UiS, kan det godt tenkes hun blir å se i gangene på UiS til tider likevel.
– Det er ikke helt lett å skulle forsvinne ut. Jeg må finne noen ting som skjer her oppe, som gjør at jeg kan komme på besøk til folkene og miljøene. Det trøster meg litt at det går an å treffe dem igjen, sier hun.
Her finner du en oversikt over noen av Ingerid Bøs publikasjoner.
Her kan du lese Ingerid Bøs siste kronikk Kjønnsperspektiv – hva kan det bety for forskning og utdanning?
Tekst og foto: Live Kolstad Kvalsvik