Senter for kjønnsstudier

Arbeidsvilkår for skeive i akademia: En empirisk undersøkelse av mangfold, (selv)sensur og akademisk frihet

I Norge mangler vi systematisk forskningsbasert kunnskap om arbeidsvilkår blant forskere, studenter og ansatte som identifiserer seg som 'skeive' (LHBTQ+) ved høyere utdanningsinstitusjoner. Eksisterende statistikk fokuserer hovedsakelig på kjønnsbalanse og etnisk mangfold. Forskning fra andre land viser at diskriminering, selvsensur og minoritetsstress er utbredt. En pilotstudie fra 2022 blant medlemmer i Skeiv Forskningsgruppe (n=16) indikerte at tilsvarende utfordringer finnes i Norge. SSB-funn fra 2023 viser at skeive opplever lavere livskvalitet enn heterofile, og at arbeids- og studieforhold er en medvirkende faktor ift minoritetsstress og diskriminering. Med denne undersøkelsen ønsker vi å gå bredt ut for å samle inn svar fra langt flere forskere og ansatte i norsk akademia og analysere dem. På dette grunnlaget kan vi bidra med viktig kunnskap om de reelle utfordringene med mangfold og arbeidsvilkår i dagens akademia, og komme med konkrete forslag til tiltak og forbedringer.

Kontaktperson: Elisabeth Lund Engebretsen

Hvordan kan økt bruk av teknologi i omsorgspraksiser bli mer etisk orientert?

Forskningsprosjektet Caring Futures: developing care ethics for technology-mediated care practices (QUALITECH) skal finne svar på disse spørsmålene for å utvikle et omsorgsetisk paradigme for omsorgsfulle fremtider. Professor Ellen Ramvi (Det Helsevitenskapelige Fakultet, UiS), leder prosjektet, som er finansiert gjennom Norges Forskningsråds HELSEVEL-program. Målet vårt er å bidra med radikalt tverrfaglig forskning som kan sikre kvalitet i teknologi-medierte omsorgspraksiser, og å ivareta omsorgsetiske perspektiver på relasjonsarbeid, med implikasjoner for praksis, policy og utdanning.  

Foreløpig har vi lite kunnskap om slike omsorgsetiske aspekter ved teknologisk innovasjon, også innenfor dagens teknologi-medierte omsorgspraksiser. Vi har identifisert to betydelige kunnskapshull: 1) at det i samfunnets økende krav om ny teknologi i omsorgspraksis mangler omsorgsetisk forståelse, og 2) at det i omsorgsetikkens teoretiske grunnlag, mangler en forståelse av at teknologi allerede inngår i omsorgspraksiser. Dette utgjør en betydelig samfunnsmessig, kulturell og vitenskapelig utfordring, som forskningsprosjektet QUALITECH skal finne svar på.  Vi undersøker omsorgsetiske spenninger mellom samfunnets behov for bruk av mer og ny teknologi i dagens helse- og velferdstjenester på den ene siden, og tradisjonelle, relasjonsbaserte og profesjonelle omsorgskulturer på den andre. Vi vender oss til den klassiske omsorgsetikken, men har som mål og fornye omsorgsetisk teori på en måte som tar teknologiens rolle i omsorgspraksiser på alvor.  

Prosjektet består av fem arbeidspakker:  

1) Elektronisk standardisering i barnevernstjenesten (WP leder Åse Vagli, Institutt for medie og samfunnsfag, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS) 

2) Selvforståelse og idealer i teknologi-mediert omsorgspraksis (WP leder Birgitta Haga Gripsrud, Avdeling for omsorg og etikk, Det helsevitenskapelige fakultet, UiS) 

3) Forestillinger om teknokropper og omsorg (WP leder Ingvil Hellstrand, Senter for kjønnsstudier, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS) 

4) Ledelse design og implementering av teknologi i omsorgspraksis (WP leder Brita Gjerstad, institutt for sosialfag, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS ) 

5) Omsorgsetikk for framtida (WP leder Ellen Ramvi, Avdeling for omsorg og etikk, Det helsevitenskapelige fakultet, UiS) 

Finansiering: Forskingsrådet i programmet HELSEVEL – Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstenester.

Prosjektet er initiert og utvikla i samarbeid mellom forskargruppa Profesjonelle relasjonar i velferdsyrke og Senter for kjønnsstudier ved UiS.

Rase, kjønn og seksualitet i skandinavisk høyreekstremisme

Dette tverrfaglige prosjektet samler feministiske teorier om skjæringspunktet mellom rase, kjønn og seksualitet med internettforskning om nettbaserte kommunikasjonsstrategier til ytre høyre. Prosjektet ser spesifikt på visuelt innhold lagt ut på tre høyreekstreme nettplattformer – en i Norge, en i Sverige og en i Danmark. Innholdet består av memer, tegneserier og andre typer visuelt innhold og det er for det meste karakterisert som humoristisk eller satirisk.

Det er gjort mye forskning på kommunikasjonsstrategiene til høyreekstreme. Likevel produseres det lite forskning på de spesifikke nettbaserte kommunikasjons- og formidlingsstrategiene som bruker populær internettkultur, som humor, ironi og satire. Mens humoristisk kommunikasjon ofte blir avfeid som “bare en spøk” har dette prosjektet som mål å ta humor på alvor og utforske hva som skjuler seg under dekke av humor. Prosjektet utforsker hvordan rasisme produseres diskursivt i skjæringspunktet med kjønn og seksualitet. Målet er dermed å undersøke hvordan plattformer som privilegerer et hvitt, nordisk perspektiv, samtidig skaper en diskursiv annengjøring av rase-, kjønns- og seksuelle minoriteter ved bruk av medier som ellers forbindes med letthjertet, harmløs moro.

Kontaktperson: Maja Andreasen

Imaginaries of Caring Robots: Reading Robots in Science Fiction Through Levinasian Ethics

Den stadig økende implementeringen av omsorgsroboter i science fiction-sammenheng beveger seg mot et vendepunkt der de kan kvalifisere til moralsk handlekraft når de har nådd en viss etisk terskel. Spørsmålene som må besvares: Hvilke etiske begrensninger står på spill i forestillinger om omsorgsroboter i science fiction? Hva kan disse etiske forestillingene fortelle oss om omsorg, handlekraft og menneskelighet? I mitt prosjekt foreslår jeg Levinas' etikk som teoretisk rammeverk for å undersøke i hvilken grad det er mulig å etablere "etiske roboter".

Ifølge Emmanuel Levinas' ontologi oppstår etikken i vår interaksjon med andre. Han hevder at vår evne til å åpne oss betingelsesløst for den andre er det som definerer ikke bare vår evne til å etablere etiske relasjoner, men også vår evne til å være mennesker. I dette prosjektet utforsker jeg derfor muligheten for å betrakte imaginære roboter som kommunikative og beslutningstakende enheter som fortjener oppmerksomhet, og samtidig forstå at de er merkelige ikke-menneskelige andre. Jeg støtter analysen min ved å utforske spørsmål om annerledeshet gjennom et feministisk teknovitenskapelig rammeverk, der forholdet mellom mennesker og teknologi står i forgrunnen. Derfor krever denne studien en grundig analyse av hvordan omsorgsfulle robotforestillinger påvirker spørsmål om aktørskap og etikk. Dette doktorgradsprosjektet er en del av det UiS-baserte prosjektet Caring Futures: Developing Care Ethics for Technology-Mediated Care Practices finansiert av Norges forskningsråd (2021-2024), som har som mål å utvikle et omsorgsetisk paradigme for å informere om og sikre kvaliteten på omsorg i omsorgsfremtiden.

Queer Materialism: Diffractions of New and Historical Materialisms

I mitt doktorgradsprosjekt undersøker jeg muligheten for en skeiv materialisme som både et studiefelt og et politisk engasjement.

Prosjektet er tenkt som en triangulering av skeiv teori, ny materialisme og historisk materialisme, og retter oppmerksomheten mot den sosiale verdens materialitet som en nødvendig, aktiv og underteoretisert komponent. Gjennom et engasjement med sentrale teoretiske tekster i disse tradisjonene utforsker jeg de sosiale, historiske og økonomiske betingelsene for at kropper som materie får betydning.

Jeg er oppmerksom på den nylige "materialistiske vendingen" i samfunns- og kulturvitenskapene og analyserer tre utkrystalliseringer i feltet som jeg kaller queer-materialisme: den kommende sammenhengen mellom de to materialistiske tradisjonene og queerteori. Disse utkrystalliseringene er i ferd med å materialisere seg i tre artikler: en teoretisk utdyping av begrepet 'renaturalisering' gjennom en historisk og materielt informert analyse av begjær og konstruksjonen av heteromennesket; en krysslesning av dikotomien levende-død innenfor Queer Death Studies og historisk materialisme; og til slutt en queermaterialistisk diskusjon av petrokulturer.Jeg foreslår en diffraktiv tilnærming som forstår hvordan de ulike tradisjonene er innblandet i hverandre, slik at man kan skape konstruktive redegjørelser for fagfelt som historisk sett har lest hverandre antagonistisk, og fremprovosere allianser der diskursen vakler;

Confronting fantasies of Scandinavian progressiveness and queer utopia: Queer and trans organizing in Denmark since 1990

Doktorgradsprosjektet har den foreløpige tittelen Confronting fantasies of Scandinavian progressiveness and queer utopia: Queer- og transorganisering i Danmark siden 1990". I tett samarbeid med ulike grupper og individuelle aktivister har jeg til hensikt å spore fremveksten av queer- og transbevegelser i Danmark med hovedfokus på de siste 30 årene. Det overordnede formålet med prosjektet er å utforske både de radikale mulighetene som ligger i queer- og transorganisering og de gjennomgripende politiske strukturene som cis-heteronormativitet, rasisme, hvithet, kolonialitet, kapitalisme og ableisme i det danske samfunnet og dermed også i queer- og transorganisering.

Et sentralt spørsmål jeg stiller i prosjektet, er hvordan forståelser av kjønn, kropp, skeivhet, trans, fellesskap og motstand produseres, forhandles og rekonfigureres i organiseringen. Videre er jeg interessert i hvordan aktivistene posisjonerer seg i forhold til nasjonalstaten, hvordan de forholder seg til andre kamper for sosial rettferdighet, samt hvordan de forstår og håndterer interseksjonalitet og mainstreaming og kooptering av LHBTIAQ+-politikk i den nyliberale staten og det ideelle industrielle komplekset. Gjennom en kritisk utforskning av respektabilitetspolitikk og rettighetsbasert aktivisme og organiseringen av alternativer og motstand mot disse, håper jeg å konkretisere muligheter for organisering hinsides homo/transnasjonalisme, homoimperialisme og rase- og kolonikapitalisme;

Prosjektet er samfunnsbasert, og jeg bruker både autoetnografiske metoder og kollaborativ etnografi. Det betyr at det er sentralt at prosjektet bidrar til bevegelsesbygging, kamp for sosial rettferdighet og kunnskapsproduksjon som er relevant for lokalsamfunnene jeg forsker i og med. Ansvarlighet er dermed både et analytisk og metodologisk nøkkelbegrep. Videre bruker jeg et bredt spekter av metoder som arkiv forskning, minnearbeid, muntlige historieintervjuer, deltakende observasjon og policyanalyse;

Prosjektet er en del av, men ikke finansiert av, "NordiQueer"-prosjektet (prosjektleder: Jens Rydström).

Forced adoption in Denmark and Norway: family, care, and nation state

Siden begynnelsen av 2000-tallet har det i Norge vært en økende politisk vilje til å styrke barnevernets bruk av adopsjon uten samtykke fra barnets første foreldre, og Danmark følger etter i arbeidet med å gjøre tvangsadopsjon til et regulært sosialpolitisk virkemiddel. Som følge av dette øker antallet tvangsadopsjoner i begge land, og det er viktig å sette spørsmålstegn ved denne politikken som et eksempel på statlig innblanding og vold.

Med utgangspunkt i den danske og norske konteksten vil prosjektet forsøke å forstå hvordan tvangsadopsjon fungerer som et biopolitisk verktøy som avgrenser hva som er levedyktig og ikke levedyktig for utsatte befolkningsgrupper, og undersøke hvordan tvangsadopsjon som samtidspolitikk "gjør levende" og "lar dø" familie- og slektsrelasjoner. Tvangsadopsjonspolitikken åpner også for en analyse av hvordan staten etablerer (adoptiv)familien som et sentralt knutepunkt for omsorg og lykke, i motsetning til diskursive figurer som "den ulykkelige alenemoren" og "den dysfunksjonelle innvandrerfamilien". Til slutt analyseres utvekslingen og sammenligningen mellom de to kontekstene i den politiske diskursen og kunnskapsproduksjonen om tvangsadopsjon for å undersøke den diskursive konstruksjonen av Danmark og Norge som nasjoner og velferdsstater.

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Roskilde Universitet.

Bruken av livshistorier i omsorgsarbeid

Kjennskap til en persons livshistorie er viktig for å yte profesjonell, individualisert omsorg. Derfor foreslår regjeringen i Demensplan 2020 (pdf) økt bruk av det såkalte livsarket i demensomsorgen – en kort tekst som viser pasientens preferanser og livserfaringer.

Hvordan brukes personers livshistorie?

Livshistorier har blitt brukt i demensomsorgen i mange år, men det er gjort lite forskning innenfor feltet. Et prosjekt ved UiS vil derfor kartlegge hvordan livshistorier samles inn og hvordan de blir tatt i bruk som en del av omsorgsarbeidet ved sykehjem i regionen.

Prosjektet ble opprettet i 2019, etter at forskerne Nora Simonhjell og Ingvil Hellstrand skrev artikkel om livsarket som fortellende sjanger. Nå er forskergruppen i gang med den første av tre faser i prosjektet. I første fase har det blitt gjennomført en spørreundersøkelse ved alle sykehjem i Sør-Rogaland. Datainnsamlingen er foretatt av sykepleierstudenter i praksis og av forskere tilknyttet prosjektet.

Ingvil Hellstrand fra Senter for kjønnsstudier leder prosjektet.

Les mer om prosjektet.

Interessert i skeiv forskning?

Det vi i dag kaller skeiv forskning med en samlebetegnelse, har tradisjonelt fokusert på seksuelt og kjønnet (LHBTQ+) minoritetstematikk, spesielt historisk og litterært. Etter hvert har skeive studier og forskning blitt enda mer tverrfaglig og ekspandert til naturvitenskapelige, humaniora og samfunnsvitenskapelige fagfelt. Skeiv teori går bredere ut enn skeive studiers sitt primær-fokus på LHBTQ+ mennesker liv og livsbetingelser, med sitt gjennomgående kritiske og analytiske prosjekt om å avdekke samfunnsnormer og verdisystemer - inkludert kunnskapstradisjoner i og neoliberalisering av akademia - som sosialt konstruerte systemer som viderefører ulikhetsskapende og –bevarende maktstrukturer.

Skeiv Forskningsgruppe legger opp til faglige diskusjoner av teoretiske, metodologiske og etiske problemstillinger i queer-forskningsfeltet og LHBTQ+ studier; presentasjon av og (sam)arbeid med utkast til publikasjoner eller søknader; samt deling av relevant litteratur, stillings- og stipend-utlysninger. Det legges også til rette for uformelle diskusjoner om strategier og erfaringer i forhold jobb, karriere og studier i akademia. Det er, til slutt, i lys av det geopolitiske klimaet med anti-kjønns bevegelser og angrep på demokratiske prinsipper, en viktig målsetning for Skeiv Forskningsgruppe å legge til rette for økt forståelse av, mer og bedre dialog mellom norsk, nordisk og internasjonal forskning i dette tverrfaglige og politiserte feltet.

Les mer på Skeiv forskningsgruppe.

Kontakt: Elisabeth Lund Engebretsen, Professor ved UiS Senter for kjønnsstudier: elisabeth.l.engebretsen@uis.no 

Hva kan vi lære av monsteret og det monstrøse?

Monsteret blir ofte forstått som noe som hjemsøker eller forstyrrer. Selve ideen om monsteret og det monstrøse peker dermed på sosiale, etiske og politiske konsekvenser av det som truer det "normale". 

Slik sett kan monstre sies å produktivt utfordre tradisjonelle grenser og grensedragninger, det være seg grensene for nasjonalstater, territorier eller organisasjoner, eller kategorier av rase, kjønn, seksualitet, evne, klasse, førlighet og annet. På denne måten bringer monstert et løfte om forstyrrelser og endring, slik Donna Haraway argumenterte for i 1992-teksten “The Promises of Monsters”. 

Monsternettverket tar utgangspunkt i monsterets produktive potensial for endring. Hvordan kan monsteret tjene som et tenkeverktøy for kulturelle, etiske og politiske utfordringer i vår tid?  

Vi bidrar til det fremvoksende feltet Monster Studies gjennom vår kollektive forskningspraksis, som preges av feministiske, skeive, dekoloniale og posthumane rammeverk for å tenke omkring relasjonalitet, fellesskap og ansvar. Målet vårt er å fasilitere forskningssamarbeid, og samarbeid mellom kunstnere og forskere ved å organisere konferanser, workshops, publikasjoner, symposier og offentlige arrangementer, samt å skape et rom for diskusjoner og publikasjoner. 

Besøk våre nettsider for mer informasjon. Vi har også en podcast-serie kalt Monster Talks, produsert i samarbeid med UiS NettOp. 

Nettside: The Monster Network

Podcast: Monster Talks

Avsluttede forskningsprosjekter

Loving Attachment: Regulating Danish Love Migration (LOVA)

LOVA-prosjektet undersøkte hvordan juridiske og psykologiske begrep om tilknytning er blitt brukt for å regulere forskjellige former for migrasjon i Danmark i løpet av de siste tjue årene.

LOVA var et kollektivt forskningsprosjekt som finansiert av Danmarks Frie Forskningsfond (2016-2022). Siden begynnelsen av 2000-tallet har danske regjeringer implementert en av Europas strengeste immigrasjonslover. LOVA prosjektets ambisjon var å kvalifisere forståelsen av hvordan ulike former for migrasjon blir styrt – både konseptuelt og politisk - i en dansk kontekst. 

LOVA undersøkte spesielt hvilke måter tilknytning som psykologisk og juridisk begrep blir brukt til å regulere former for migrasjon som i en bred forstand blir forstått som involverende kjærlighetsrelasjoner: det vil si, familiegjenforening, transnasjonal adopsjon, og transnasjonale ekteskap. I hverdagsforståelser blir tilknytning, som utviklingspsykologisk begrep, ofte forbundet med det enkelte individs kapasitet til at skape sosiale bånd. Fra 2002-2018 var det såkalte tilknytningskrav en del av dansk migrasjonslovgivning og i samme periode vokste interessen for tilknytning som psykologisk rammeverk i det transnasjonale adopsjonsfelt i Danmark.

Det overordnede forskningsspørsmål for LOVA var: Hvordan og med hvilke effekter er tilknytningsbegrepet blitt operasjonalisert for å regulere forskjellige former for kjærlighetsmigrasjon i en dansk kontekst fra 2000-2020? LOVA er bygget opp rundt fire individuelle og to kollektive, interdisiplinære prosjekter, som analyserer ulike former for empiri, herunder lovtekster, mediediskurser og representasjoner, policy og informasjonsmateriale.

Women's sexual justice politics in Scandinavian queer organizing (Beyond Equality)

Beyond Equality undersøkte historien om kvinners deltakelse i etableringen av kollektiv skeiv aktivisme, med særlig fokus på femtenårsperioden mellom 1978 og 1993 i Norge.

Beyond Equality var et delprosjekt under NordiQueer, og hadde som hovedambisjon å kartlegge og analysere de kompliserte utfordringene og omstendighetene som hittil har formet skandinavisk queer-organisering, i et queerfeministisk perspektiv. Prosjektleder var Elisabeth Lund Engebretsen og forskningsassistent Erika Eidslott. Tilknyttet stipendiat var Nico Miscow Friborg.

Engebretsen tok i bruk et etnografisk og mikrohistorisk fokus for å belyse tre casestudier: Lesbebussen-kampanjen i 1988, den radikale aktivistgruppen Rosa Rebeller som var aktive ca 1988-1992, samt debattene omkring skeiv familie- og seksualpolitikk før Partnerskapsloven ble vedtatt i 1993, der spesielt dynamikken mellom respektabilitet og radikal systemkritikk står i fokus.

Finansiering: Vetenskapsrådet (The Swedish Research Council). 2019-2022

Transforming identities: Mangfold, minoriteter og identitetspolitikk

Hva har fremveksten av ytre høyre, voksende nasjonalisme, samt politisk og miljømessig usikkerhet å se for solidaritet og demokrati?

Forskernettverket Transforming Identities samler forskere, aktivister, kunstnere og forfattere for å diskutere aktuelle utfordringer for demokratisk deltakelse og ulike forståelser av mangfold og minoriteter, med spesielt fokus på de nordiske samfunn. I en tid der begrepet identitetspolitikk blir stadig mer omstridt, minoriteter mer utsatt men samtidig også erfarer økt grad av juridisk beskyttelse og deltakelse i samfunnsdebatten, tar dette prosjektet utgangspunkt i konseptet og det diskursive landskapet rundt «identitetspolitikk» for å undersøke aktuelle utfordringer - hva står på spill, hvorfor og for hvem? Prosjektet samler en bred gruppe av forskere fra ulike bakgrunner (faglig, geografisk, karrieresteg) for å utveksle kunnskap og ideer, samt undersøke nye forståelser av likhet og rettigheter, solidaritet og demokrati, i sammenheng med ytre-høyres fremvekst, voksende nasjonalisme, og fremvoksende lokale, regionale og globale usikkerheter politisk og miljømessig. 

Les antologi redigert av Elisabeth Lund Engebretsen og Mia Liinason (Gøteborg Universitet) med tekstbidrag fra mange av prosjektets deltakere!

Postdoktor prosjekt: The Deathliness of Black Motherhood: The Exile of Black Life in Canada, Sweden and Norway - Jan-Therese Mendes

Den hvite nasjonalismens dødelige og affektive pedagogikk i møte med den svarte, reproduserende kroppen.

Mendes' PhD-avhandling (York University, Canada 2019) "The Deathliness of Black Motherhood. The Exile of Black Life in Canada, Sweden and Norway" begynte en undersøkelse av svart reproduksjon gjennom temaet rasistisk nasjonalisme: The Exile of Black Life in Canada, Sweden and Norway" bidrar med ny innsikt i (1) svart migrantmødreskap, (2) velferdsstatens tilhørighet og (3) rasistisk kjønnsdiskriminering.

Det sentrale i denne forskningen var å undersøke de affektive teknikkene og de dødelige konsekvensene av anti-svart rasisme, slik de utøves mot svarte kvinners kropper i de hvitdominerte nordlige velferdsstatene. Nærmere bestemt bruker dette prosjektet kvalitative forskningsmetoder for å undersøke hvordan nasjonalismens hverdagslige instrumenter regulerer det perinatale svarte kvinnelige subjektet eller den svarte moren gjennom smertefull kriminalisering, offentlig ydmykelse og nær-døden-opplevelser.

Her argumenterer Mendes for at de statlige apparatene som er ment å dempe sosial fare (f.eks. grensekontroll, politi, barnevern), straffefikserer svarte kvinners reproduktive kapasitet som en kilde til kulturell uassimilierbarhet, nasjonal usikkerhet og rasedisharmoni. I dette prosjektet undersøker jeg hvordan den svarte livmoren og den svarte vaginaen behandles som steder der staten er fiendtlig innstilt, og hvordan de blir straffet for å våge å spre mer uintegrerbar svarthet og skatteforpliktelser i det hvite nasjonale rommet. I neste omgang undersøkes hvordan det svarte fosteret eller barnet enten inngår i en lignende rasistisk latterliggjøringslogikk eller disiplineres til å bli et assimilert subjekt gjennom den ydmykende hendelsen som den svarte morens nød er.

Les artikkelen!

Postdoktor prosjekt: Queer Herstories of struggle and survival in Romania: From Communist criminalization to contemporary anti-gender movements in SEE spaces - Ramona Dima

Det EU-finansierte prosjektet Q-SEERA studerte fremveksten av anti-kjønnspolitikk i Romania og andre sørøsteuropeiske land.

Prosjektet tok i bruk banebrytende metoder og tilfører unik kunnskap som går utover det som er kjent om skeive (LBT+) kvinners liv i Sørøst-Europa. Ved å se på et tidligere uutforsket tema - det intime og sosiale livet til skeive rumenske kvinner under kommunismen og i "overgangsperioden" på 90-tallet - og ved å sammenligne resultatene med forskning fra SEE-regionen, utforsker prosjektet hvordan Romania skiller seg ut fra andre SEE- og EU-land og avdekker ulikheter i regionen. Prosjektet foreslår nye forståelser av den raske økningen i kjønnsdiskriminerende politikk i Romania og andre SEE-land ved å grave frem ny kunnskap om marginaliserte kvinners liv, kamp og overlevelsesstrategier.

Dette ble gjort ved å samle inn originale og unike data fra intervjuer med eldre kvinner, arkiv- og tekstanalyse gjennom en mikrohistorisk tilnærming, kombinert med en komparativ analyse av kjønnsnormer knyttet til seksualitet i både det kommunistiske og postkommunistiske Romania og SØE. Et innovativt teoretisk rammeverk bleutviklet for å kunne håndtere europeiske utfordringer knyttet til politikk og politiske diskurser som involverer kjønn og seksuelle minoriteter, fra et transnasjonalt perspektiv. Dette gjøres ved å knytte sammen hvordan den rumenske staten håndhevet homofobi og sexisme under kommunismen og frem til EU-medlemskapet, ved å se på hvordan denne statssanksjonerte sosiale atferden forplanter seg frem til i dag, og ved å knytte disse funnene om kjønn og seksualitet til røttene til anti-kjønnsbevegelser i Sørøst-Europa.

Prosjektet ble ledet av Ramona Dima, Marie Skłodowska-Curie Postdoctoral Fellow, Universitetet i Stavanger i samarbeid med Elisabeth Lund Engebretsen, førsteamanuensis, UiS, og professor Lene Myong ved UiS.

Dette prosjektet har mottatt støtte fra EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 under Marie Skłodowska-Curie Grant Agreement No 101022731.

Nettverk for tverrfaglig kjønnsforskning

Nettverket utgjør en faglig arena og et sosialt treffpunkt for forskere ved UiS som arbeider med kjønnsperspektiv og feministisk teori.

Medlemmer fra Senter for kjønnsstudier:

• Lene Myong (leder) - professor og faglig leder av Senter for kjønnsstudier
• Elisabeth Lund Engebretsen - professor ved Senter for kjønnsstudier
• Ingvil F. Hellstrand - førsteamanuensis ved Senter for kjønnsstudier (permisjon)
• Mathias Klitgård - doktorgradsstipendiat ved Senter for kjønnsstudier
• Nico Miskow Friborg - doktorgradsstipendiat ved Senter for kjønnsstudier
• Ilghar Azarmanesh - doktorgradsstipendiat ved Senter for kjønnsstudier
• Amalie Sehested Rom - doktorgradsstipendiat ved Senter for kjønnsstudier
• Maja Brandt Andreasen - postdoktor ved Senter for kjønnsstudier
• Morten Stinus Kristensen - postdoktor i populismeforskning

UiS-forskere tilknyttet nettverket:

• Joel Alba - doktorgradsstipendiat ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging
• Annam Azeem - doktorgradsstipendiat ved Institutt for kultur- og språkvitenskap
• Aashima Budal - doktorgradsstipendiat ved Institutt for kultur- og språkvitenskap
• Marianne Bøe - professor ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
• Hande Ezlen-Ziya – professor ved Institutt for medie- og samfunnsfag
• Birgitta Haga Gripsrud - professor ved Det helsevitenskapelig fakultet
• Marte Handal - doktorgradsstipendiat ved Institutt for kultur- og språkvitenskap
• Lise K. Meling - førsteamanuensis ved Fakultet for Utøvende Kunstfag
• Kristin Armstrong Oma - professor ved Arkeologisk Museum
• Ellen Ramvi - professor ved Det helsevitenskaplige fakultet
• Peder W. Roberts - førsteamanuensis ved Institutt for kultur- og språkvitenskap
• Ingrid Rusnes - universitetslektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning 
• Ragnhild Sjurseike - universitetslektor ved Institutt for medie- og samfunnsfag
• Liv Åsa-Maria Sunnercrantz - førsteamanuensis ved Institutt for medie- og samfunnsfag
• Kristin Sørung Scharffscher - førsteamanuensis ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging
• Silje Henriette Amalia Nordmand - førsteamanuensis, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
• Sverre Christoffer Guldberg - doktorgradsstipendiat ved Arkeologisk Museum
• Tevfik Murat Yildirim - førsteamanuensis ved Institutt for medie- og samfunnsfag
• Henriette Thune - seniorrådgiver ved Det helsevitenskaplige fakultet
• Åse Vagli - førsteamanuensis, Institutt for medie- og samfunnsfag
• Brynjar Åbel Bandlien - førsteamanuensis, Fakultet for utøvende kunstfag
• Tone Linge - førsteamanuensis, Norsk hotellhøgskole
• Olga Gjerald - førsteamanuensis, Norsk hotellhøgskole
• Bianca Alighieri Luz Monteiro - doktorgradsstipendiat, Institutt for medie- og samfunnsfag
• Ezgi Pehlivanli Kadayifci - postdoktor, Institutt for medie- og samfunnsfag
• Patrycja Sosnowska-Buxton - postdoktor, Institutt for sosialfag
• Busra Yalcinoz Ucan - postdoktor, Institutt for medie- og samfunnsfag
• Reidar Staupe - førsteamanuensis ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging
• Ozan Sousbois - postdoktor samfunnsvitenskapelig faktultet
• Tanu Biswas - førsteamanuensis, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
• Linn Anne Margrethe Normand - førsteamanuensis, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
• Cecilie Larsen - stipendiat, Institutt for medie- og samfunnsfag
• Karen Synnøve Fagerland, stipendiat, Institutt for kultur- og språkvitenskap

Eksterne deltakere i nettverket: 

• Inger Gudmundson - kurator, Stavanger Kunstmuseum
• Kerenina Dansholm - førskolelektor ved VID

Senterråd

Faste medlemmer:

• Kristiane Marie Fjær Lindland, prodekan for forskning SV-fakultetet, UiS. (Leder for senterrådet)
• Line Nyhagen, Professor, Loughborough University
• Eirinn Larsen, Professor, UiO
• Peder William Chellew Roberts, Førsteamanuensis, UiS
• Gro Ellen Mathisen, Professor, UiS

Varamedlemmer:

• Turid Borgen, Dekan SV-fakultetet, UiS. (vara for leder)
• Niels Nyegaard, Postdoktor, UiO
• Ayan Abdi Mohamoud Handulle, Doktorgradstipendiat, UiS

Sekretariat:

• Lene Myong - faglig leder
• Jenny Furevik Riise - administrativ koordinator

Vil du vite mer om oss?

Senteret ble først etablert i 2001 som et forskernettverk, og deretter gitt senterstatus i 2019.

Senteret tilbyr i dag fire kurs på bachelor og masternivå, et fordypningsstudium – Minor i Gender Studies – og deltar i flere store forskningsprosjekter med internasjonal og nasjonal forskningsfinansiering. I tillegg koordinerer senteret og Arkeologisk Museum Forskerskole i radikal tverrfaglighet (ITEM) som tilbyr et stipendiatmiljø opptatt av etiske refleksjoner, eksplorativ forskning og deltagelse basert på samarbeid og medbestemmelse. Senteret arbeider for et engasjert og inkluderende arbeidsmiljø og læringsmiljø, og har en aktiv formidlingsprofil både i regionen, nasjonalt og internasjonalt. 

Ambisjon 

Senteret har som ambisjon å drive tverrfaglig grunnforskning, som utforsker forskjellige dimensjoner av strukturell ulikhet, og hvordan disse betingelser bidrar til å understøtte, nedbygge eller stratifisere forskjellige former for liv og eksistens. Senterets forskere arbeider med kjønn som et analytisk perspektiv formet av feministiske og maktkritiske tradisjoner. Vi vil styrke og undersøke former for tverrfaglig kunnskapsproduksjon, som tar utgangspunkt i minoritetsperspektiver og/eller som etableres i skjæringsfelter hvor forskning, aktivisme, politikk og kunst møter hverandre. Senteret skal bidra til å forme kjønnsforskningens forskningsfronter, gjennom å føre nye spørsmål inn i feltet men også gjennom at gjøre kjønnsforskning relevant for aktører utenfor akademia og for en bredere offentlighet.