Kompetanseutvikling: Opplæring av voksne fra et relasjonelt perspektiv

Forskning: Samhandling mellom barn og voksne kan forbedres når lærere får opplæring om utvikling av gode relasjoner og hvordan dette kan bidra til å fremme barnas prestasjoner.

Publisert Sist oppdatert
Lærer i samtale med elever i et klasserom. Foto: Marie von Krogh.
Å se på læreren som en endringsagent til forbedring av relasjoner gir grunnlag for intervensjon, opplæring og profesjonell utvikling. Foto: Marie von Krogh

Publisert første gang: 31.01.2014

Sabol og Pianta har referert til flere studier og intervensjoner som har effekt på å bedre relasjoner. Generelt er det blitt større oppmerksomhet på voksen-barn-relasjoner i gruppen/klassen og betydningen det har til forbedring av barnas fungering og tilpasning.

Det er viktig at lærere i barnehage og skole får kunnskap om dette, og hvordan det kan påvirke og endre praksis.

Læreren som endringsagent

I en hver voksen-barn-samhandling er det av grunnleggende betydning å ha evnen til å lese barnets sosiale og emosjonelle signaler nøyaktig, forholde seg passende til barnets signaler og tilby emosjonell støtte og begrensninger når det trengs (Pianta et al., 2003).

Kvaliteten er derfor betinget av lærernes individuelle karaktertrekk og mellommenneskelige evner. Særlig viktig er karaktertrekk hos lærere som kan endres til å øke kvaliteten på relasjonen. Å se på læreren som en endringsagent til forbedring av relasjoner gir grunnlag for intervensjon, opplæring og profesjonell utvikling.

Sabol og Pianta fokuserer i sin artikkel på prosessorientert profesjonell utvikling hvor intensjonen er å forbedre relasjoner og samhandlinger mellom lærere og barn.

Intervensjoner som har effekt

Banking time er en serie med en-til-en sekvenser mellom barnet og læreren, hvor barnet styrer, og det er spesielt utviklet til å fremme relasjonen mellom dem. Lærerne rapporterte om økt oppfattelse av nærhet til barnet, og at barna viste økt grad av oppgave orientering og kompetanse, samt nedgang i tilpasningsvansker sammenliknet med barn i klassen som ikke hadde deltatt i intervensjonen.

Det er belegg for at profesjonell utvikling kan fremme observert samhandling i gruppen/klassen. My Teaching Partner (MTP) har som fokus på å støtte lærernes representasjoner og overbevisning om viktigheten av samhandlinger i barnehagesettinger.

Barnehagelærere i intervensjonsgruppa som jobbet med en konsulent og hadde nettbasert tilgang, hadde høyere observert kvalitet på sosial og instruksjonsinteraksjon med barn enn barnehagelærere som bare hadde tilgang på det nettbaserte opplegget.

Et annet opplegg som utvider MPT-modellen, ble forsket på ved National Center for Research on Early Childhood Education (NCRECE). Der ble det undersøkt virkningen av et ferdighetsfokusert kurs om hvordan samhandlinger i tidlige opplæringssituasjoner påvirker barnas læring og språkutvikling. Her ble det rapportert at lærere som hadde deltatt på kurset var bedre i stand til å gi en presis vurdering av observert kvalitet på lærer-barn-relasjoner enn lærere som ikke hadde deltatt på et slikt kurs.

Kan forbedre kvaliteten på samhandling med barn

Resultater fra både MPT, NCRECE og Banking Time-intervensjoner tyder på at slike opplegg som har en relasjonsfokusert og en individualisert profesjonell utviklingsstøtte for lærere, kan forbedre kvaliteten på samhandlingen med barn.

Det vesentlige her er at ved å forbedre lærernes atferd og oppfattelse gjennom relasjonelle briller, har vist seg å være effektivt med tanke på forbedring også av barnas prestasjoner. Sabol og Pianta omtaler flere studier som støtter dette. Et eksempel er en intervensjon med fokus både på lærere og på foreldre med tanke på å forbedre relasjoner overfor barn som viser atferdsproblemer.

Dette resulterte i færre atferdsvansker med både foreldre og lærere. I tillegg viser artikkelforfatterne til intervensjoner som tar utgangspunkt i kognitiv-atferds-trening/opplæring eller som fokuserer på refleksjonsbaserte opplegg. Slike opplegg har potensial til å hjelpe lærere til å bli mer sensitive i sin praksis.

Tekst: førsteamanuensis Arlene Margaret Arstad Thorsen

Referanser

Vil du lese mer?