Kunnskapssenter for utdanning er i gang med å undersøke hva forskning sier om sammenhengen mellom kunst i skolen og barns utvikling. Hva er det forsket på? Og med hvilke resultater?
Kan barn og unge gjøre det bedre på skolen dersom de får mer og bedre kunstundervisning? Denne uka presenterte Astrid Guldbrandsen ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU) prosjektet Kunst i skolen – Betydningen for barns utvikling under konferansen Art is Doing – konferanse om kunst og kreativ læring hos barn og unge ved Stavanger kunstmuseum. Prosjektet Kunst i skolen skal munne ut i en kunnskapsoversikt – en oppsummering over internasjonal forskning som har undersøkt sammenhengen mellom kunstundervisning og elevers utvikling. Forskningsspørsmålet er: Hvilken betydning har kunst i skolen for barns akademiske utvikling?
– Vi ønsker å undersøke de vitenskapelige bevisene for kunstens betydning for barns utvikling. Vi trenger kunnskap om dette utover anekdotiske bevis for å se hvordan vi best kan utnytte potensialet kunst kan ha i skolen, og for barn generelt, forteller prosjektleder og førsteamanuensis ved KSU, Astrid Guldbrandsen.
Kunst og kompetanse
Bakgrunnen for konferansen om kunst i skolen er utstillingen Citizen of the Universe, av den amerikanske kunstneren Ruth Asawa, som vises ved kunstmuseet i høst. Asawa vektla nærheten mellom kunsten og hverdagslivet og viet store deler av karrieren til å jobbe med barn og undervisning. Asawa mente at kunst vil gjøre mennesker mer reflekterte og kompetente i eget liv og arbeid. Nå skal Astrid Guldbrandsen ved KSU, i samarbeid med senterleder Elaine Munthe og forskere ved Høyskolen i Innlandet, undersøke denne påstanden. Mer spesifikt vil de finne ut hva forskning sier om sammenhengen mellom kunst i skolen og elevers akademiske prestasjoner. Så langt har et systematisk søk etter relevante studier ført til rundt 3500 treff.
– Vi er nå i fasen hvor vi gjennomgår (screener) alle treffene for å avgjøre om de oppfyller kriteriene for å inkluderes. Etter det vil vi hente ut relevante data fra de inkluderte artiklene (kode dem) før vi analyserer dataene og skriver artikkelen, sier Guldbrandsen.
Varierende resultater
Selv om det ennå er tidlig i prosessen, viser et første blikk på tidligere studier enkelte tendenser.
– Det ser ut som det er klart flest studier med musikk som tema, men vi finner også studier på drama, teater, dans og tegning, men lite forskning på visuell kunst. Flere studier fokuserer på elever med spesielle diagnoser (adferds- og lærevansker, samt ulike medisinske tilstander). Det ser også ut til å være stor variasjon i hvordan studiene måler akademiske ferdigheter, forteller Guldbrandsen.
En annen tidlig tendens er at det finnes få klare svar: Studier som undersøker sammenhengen mellom kunst og barns akademiske evner gir sprikende resultater. Tidligere systematiske kunnskapsoversikter på temaet rapporterer også om varierende funn. En kunnskapsoversikt fra 2018, som oppsummerte 24 primærstudier fra flere land, fant at det var en sammenheng mellom kunstprogram i skolen og elevenes akademiske resultater, men at dette var mest fremtredende for evner som var relatert til akademiske ferdigheter, som økt selvtillit og kreativitet. Forskerne bak studien påpekte også at metodiske begrensninger som lavt prøveantall, stort spenn i målt effekt og få antall studier gjorde at de ikke kunne trekke tydelige konklusjoner. En ferskere kunnskapsoversikt fra 2021, med 24 inkluderte studier, konkluderte også med at de primærstudiene rapporterte varierende resultater og sjelden kunne gi klare konklusjoner.
Kritiske innvendinger
Vi ønsker å undersøke de vitenskapelige bevisene for kunstens betydning for barns utvikling. Vi trenger kunnskap om dette utover anekdotiske bevis for å se hvordan vi best kan utnytte potensiale kunst kan ha i skolen, og for barn generelt
Flere i publikummet under konferansen Art is doing var kunstnere eller kunstfaglærere. Guldbrandsen fikk blant annet spørsmål om hvorfor KSUs kunnskapsoversikt ikke kommer til å ta med studier som ser på spesialundervisning og kunstintervensjoner og hvorfor studier som undersøker sammenhengen mellom kunst og barns sosioemosjonelle evner heller ikke skal inkluderes. I tillegg var flere i publikum opptatt av at kunst også må sees på som noe som har verdi i seg selv og ikke bare et verktøy for å oppnå noe annet.
– Det korte svaret på de to første innvendingene er at det handler om tid og ressurser. Vi får svært mange treff som vi må gjennomgå og derfor må vi gjøre noen begrensinger ved hjelp av eksklusjonskriterier. Vi ønsket i denne omgang å se på funn som sier noe om betydningen av kunsten for barn generelt, fordi vi mener det er interessant og for å utforske hypotesen om at kunst også har en betydning utover dens iboende verdi. Tilbakemeldingene fra deltakerne på konferansen viser at dette er et tema som engasjerer og at begrensninger må være nøye gjennomtenkte og hensiktsmessige, understreker Guldbrandsen.
Ifølge Guldbrandsen vil resultatene fra kunnskapsoversikten være klare rundt sommer/høst 2023.
– Vi håper resultatene kan brukes til å gi et klarere bilde av hva som har blitt forsket på og hva som karakteriserer denne forskningen. Kanskje finner vi noen kunnskapshull og kanskje ser vi noen trender i funnene. Resultatene kan videre brukes til å veilede fremtidige prosjekter og kommuniseres til relevante miljøer.
Tekst: Nina Kalvatn Friestad, KSU