De yngste barna i skolen

Sammendrag

Forskningskartleggingen De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og beskriver kjennetegn ved læringsfremmende arbeidsmåter og gode læringsmiljø for de yngste barna i skolen. Følgende forskningsspørsmål er formulert for arbeidet:

Hva kjennetegner arbeidsmåter og læringsmiljø som fremmer læring for de yngste barna i skolen?

Kapittel 1, Innledning, refererer kort den politiske diskusjonen i Utdannings- og forskningskomiteen som grunngir at det oppsummeres forskning om god pedagogisk tilrettelegging for de yngste barna i skolen. Politikerne uttrykker bekymring for at intensjonene bak skolestart for seksåringer, nemlig at barnehagens pedagogikk og arbeidsmåter skulle følge barna de første årene i skolen, ikke er innfridd. Tvert imot er det indikasjoner på at skolens lærerstyrte undervisning i stedet brer seg i barnehagen.

Politikerne ønsker å se kunnskap om hva som kjennetegner gode arbeidsmåter og et godt lærings- miljø for de yngste barna i skolen i sammenheng med pågående nasjonale reformer som fagfornyelsen, ny lov om samarbeidsplikt mellom barnehagen og skolen, ny overordnet del av læreplanen og ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

I kapittel 2 beskrives metoden som er brukt i forskningskartleggingen. Kunnskapssenter for utdanning gjennomførte systematiske søk i seks databaser med søkeord og fritekst. Søkene ga 3151 treff og etter søk og sortering basert på tittel og sammendrag, ble 44 artikler med potensiell relevans for kartleggingen lest i fulltekst. 32 artikler er inkludert i forskningskartleggingen.

I kapittel 3 presenteres de 32 artiklene, og kapitlet er organisert i to hoveddeler: 3.1) Lek og læring og 3.2) Arbeidsmåter og læringsmiljø. Delene kan leses som selvstendige tekster, men er tematisk overlappende. Først, i 3.1, presenteres 9 teoretiske og empiriske artikler om lek og læring. Et gjennomgående trekk i artiklene er at forskningen om lek og læring tradisjonelt har vært todelt. En gruppe, som først og fremst er opptatt av lekens betydning for barnas sosiale utvikling, argumenterer for at lek må skje på barnas premisser og være fri. Voksne skal ikke forstyrre, blande seg inn i eller forsøke å «styre» barnas lek. En annen gruppe er opptatt av lek og faglig læring og hevder at voksne må engasjere seg i barnas lek om den skal bidra til at barn tilegner seg kunnskap og utvikler faglige ferdigheter. Mellom disse to ytterpunktene; fri lek på den ene siden, og lærerstyrt lek på den andre, finnes et stort rom for veiledet lek. De fleste studiene som presenteres i 3.1 har undersøkt eksempler på veiledet lek. Interessant nok har ingen av de empiriske studiene undersøkt praksiser som anbefales i de teoretiske artiklene. Delkapittel 3.1 konkluderer med at det haster med å utvikle en lekbasert pedagogikk for de yngste barna i skolen ettersom tidlig innsats har blitt forstått som at lærerstyrte praksiser må innføres i barnehagen.

I 3.2 presenteres 23 artikler som har undersøkt sider ved arbeidsmåter og læringsmiljø for de yngste barna. Først gjengis fire studier om undervisning og læring hvor forskerne har vært interessert i hvordan lærer- styrt og elevsentrert undervisning virker inn på elevenes læringsutbytte. Studiene viser at de yngste barna har størst utbytte av utforskende og elev- sentrerte undervisningsformer. Forskerne konkluderer med at lærernes profesjonskompetanse bør styrkes, spesielt når det gjelder hvordan de skal ta i bruk digital teknologi og hvordan de skal samarbeide i profesjonsfellesskapet.

Deretter presenteres ni studier som har undersøkt kvaliteten på relasjoner i klasserommet. Et konsistent og utvetydig funn i studiene er at positive lærer- elevrelasjoner er svært viktig for de yngste barna i skolen. Når de opplever at de får følelsesmessig støtte, virker dette positivt inn på deres lærings- utbytte. Elever som opplever følelsesmessig støtte fra læreren føler mer tilknytning til skolen, viser mindre problematferd og bedre sosial kompetanse enn barn som ikke føler den samme graden av støtte. Når det gjelder overgang fra barnehage til skole, viser studiene at gode voksen-barnrelasjoner i barnehagen kan bidra til en god skolestart. Barn som har opplevd et positivt læringsmiljø i barnehagen, gjør det også bra på skolen. Tidlig innsats for de yngste barna handler altså i stor grad om å utvikle trygghet. Barna må utvikle tro på sitt eget potensial og sin egen kompetanse og tillit til at personer rundt dem er ressurser som kan støtte dem i læringen.

Så gjengis seks studier som omhandler læringsmiljøet for de yngste barna i skolen. Studiene tyder på at god organisering av læringsaktivitetene og god utnyttelse av tiden i klasserommet gir produktive læringsmiljøer. God organisering synes å ha betydning for elevers impulskontroll og regulering av atferd, som igjen virker inn på deres faglige og sosiale læringsutbytte. Studiene i denne kategorien har også undersøkt interaksjon mellom lærere og elever og mellom jevnaldrende. Positiv interaksjon i klasserommet synes å bidra til økt elevengasjement, mens konflikt- fylte relasjoner eller få vennerelasjoner kan gi lavere engasjement. Skolen bør derfor ha stor oppmerksom- het på å identifisere sårbare elever, og være raskt ute med å gi dem den støtten de trenger.

Fire artikler omhandler kjennetegn ved gode lærere og kvalitet i klasserommet. Studiene viser at når elever i grunnskolen blir bedt om å beskrive gode lærere, nevner de personlighetstrekk. De mener at en god lærer skal være snill, omtenksom, hjelpsom og humoristisk. I klasserom med høyt kvalifiserte lærere, hvor det er god organisering av undervisningen og aktivitetene i klasserommet, får også elevene en god faglig og sosial utvikling. En studie om overgang fra barnehage til skole viser at regelmessig samarbeid mellom de to lærergruppene er viktig for å øke den gjensidige forståelsen av arbeidsmåter og holdninger mellom dem. Slikt samarbeid skjerper lærernes blikk for den enkelte elev og legger forholdene til rette for en mer elevsentrert undervisning.

De 23 studiene som har undersøkt arbeidsmåter og læringsmiljø for de yngste elevene i skolen viser at det som skjer i de første skoleårene har langvarig effekt på barns senere læringsutbytte. Det er derfor viktig å identifisere faktorer som fremmer god utvikling. Undersøkende undervisning, elevaktive undervisnings- og læringsformer, gode relasjoner preget av varme og støttende samspill mellom lærere og elever er svært viktig for de yngste barnas trivsel og faglige utvikling.

Avslutningsvis påpeker forskningskartleggingen at det er overensstemmelse mellom norske policy- dokumenter, lover og forskrifter og det forskning viser er gode pedagogiske arbeidsmåter for de yngste barna i skolen. I denne aldersgruppen kan det i hvert årskull være stor individuell variasjon med hensyn til hvor raskt de modnes. Mange barn tilpasser seg skolens praksiser uten problemer, men skolen må ta hensyn til den gruppen elever som strever med å sitte i ro og trenger tid til å tilpasse seg skolens arbeids- måter. De fleste barn i denne aldersgruppen vil imidlertid ha nytte av at skolens læringsaktiviteter gir rom for barnas egne initiativ, slik de har vært vant til i barnehagen. Forskere foreslår derfor at lærere i barnehage og skole samarbeider om å designe en lekbasert undervisning tilpasset de første skoleårene. Forskningskartleggingen viser til at policydokumenter og forskning anbefaler en mer elevsentrert undervisning i skolen, og konkluderer med at det må være sammenheng mellom lærerprofesjonens kunnskap om hvordan barn lærer og hvordan lærerne underviser de yngste barna i skolen.