Det å være rundt andre som leser har en tydelig positiv virkning på barn og unges skriveferdigheter.
Et forskningsnotat er en forenklet og forkortet oppsummering av publiserte systematiske kunnskapsoversikter. Forskningsnotatet gjør forskningen mer tilgjengelig og leservennlig.
Leseundervisning har en utvetydig positiv effekt på barn og unges skriveferdigheter, både på kort sikt og over tid.
Lese- og skriveferdigheter henger nært sammen, men er likevel forskjellige. Kunnskapsoversikten over forskning på temaet som presenteres her, viser at det å lese og det å være rundt andre som leser har en tydelig positiv virkning på barn og unges skriveferdigheter, både på kort og på lang sikt, og at utvikling av skriveferdigheter dermed kan støttes implisitt gjennom lesing.
Bakgrunn
I det 21. århundre er skriveferdigheter blant de sentrale ferdighetene for å lykkes i utdanning og i arbeidslivet, og det er også en sentral ferdighet for å kunne delta i samfunnsliv og i sosiale sammenhenger. Gode skriveferdigheter er altså blant de ferdighetene som betegnes som «21st Century Skills», eller «ferdigheter for det 21. århundre». Selv om vi møter skrift over alt i samfunnet, og på tross av at utvikling av skriftkyndighet understrekes i skolesystemene verden over, er det mange barn og unge som aldri utvikler gode skriveferdigheter. En amerikansk rapport som ble publisert i 2011, pekte på at kun 27% av elever hadde såkalt solide skriveferdigheter ved utgangen av videregående opplæring, og senere undersøkelser indikerer at denne situasjonen består. Dette kan ha sammenheng med flere faktorer, blant andre at barn og unge bruker lite tid på å skrive eller at de får for lite eller for ineffektiv skriveopplæring i skolen.
Formål
Den som presenteres her, tar utgangspunkt i følgende to forskningsspørsmål:
- Fører leseopplæring til bedre skriveferdigheter?
- Fører mer samhandling med ord eller tekst gjennom lesing, eller det å se andre lese, til bedre skriveferdigheter?
Inkluderte studier
Håndsøk og elektroniske søk etter relevante studier ble tidsavgrenset til studier publisert før januar 2016.
Inkluderingskriteriene var at:
a) studiens deltakere var elever i grunnskoleopplæringen, altså fra førskole til videregående skole
b) studien innebar en tiltaksgruppe som mottok et lesetiltak
c) anvendte eksperimentelle eller kvasieksperimentelle måter å teste tiltaket på
d) involverte minst én måling som evaluerte lesetiltakets påvirkning på skriveferdighetene (tiltaks- og eller før-og-etter-tester)
e) studien måtte være publisert på engelsk
f) studien inneholdt nok relevant data eller statistikk til å kunne regne ut effektstørrelser .
Følgende studier ble ekskludert fra kunnskapsoppsummeringen:
a) studier som involverte spesialskoler, for eksempel skoler for døve
b) studier hvor frafall i tiltaksgruppen oversteg 20%
c) studier som anvendte på færre enn 10 deltakere
d) studier som målte skriveferdigheter ved hjelp av tester som bare krevde at elever skrev enkeltord (for eksempel å fylle inn manglende ord eller å skrive sitt eget navn)
e) dersom studiens kontrollgruppe også mottok et lesetiltak i tillegg til den vanlige undervisningen
f) studier som sammenlignet et lesetiltak og et skrivetiltak
g) studier hvor tiltaksgruppen mottok et skrivetiltak i tillegg til et lesetiltak
Søket resulterte i 91 dokumenter, hvorav noen av disse involverte flere studier, mens andre inneholdt oppfølgingsdata knyttet til andre eksperimentelle studier som ble inkludert i den systematiske kunnskapsoppsummeringen. Studiene ble kodet i henhold til følgende beskrivelser: publikasjonstype (for eksempel doktorgradsavhandling, tidsskriftsartikkel, konferanseinnlegg), skoletrinn/deltakernes alder, studenttype (for eksempel fulltidselev eller elev med lærevansker), antall deltakere, tiltakets varighet, kjønn, etnisitet, sosioøkonomisk status, lokasjon (for eksempel byskole, forstadsskole, bygdeskole), land, språk, hvem leverte tiltaket (lærer, forsker), profesjonell utvikling (gitt eller ikke gitt) og type vurdering (utformet i henhold til teori/normer eller utformet av forsker). Noen av studiene var designet slik at de kunne plasseres i flere tiltakskategorier, for eksempel fordi de prøvet ut flere tiltak. Enkelte studier ble dermed kun brukt i analysene knyttet til ett av forskningsspørsmålene, mens andre studier ble brukt i analysene knyttet til begge forskningsspørsmålene. Vektede effektstørrelser (én per studie) ble regnet ut ved hjelp av vektede randomeffektmodeller, og korresponderende konfidensintervaller og statistisk signifikans ble regnet ut og det ble utført tester for å identifisere systematiske skjevheter (publikasjonsskjevhet) . Studiene var utført i USA, Canada, Australia, Storbritannia, Italia, Spania, Frankrike, Portugal, Slovenia, Israel, Nederland, Norge, Hong Kong, Taiwan og Sør-Korea.
54 eksperimenter (52 studier, 5018 deltakere) ble analysert for å besvare det første forskningsspørsmålet, mens 36 studier (3060 deltakere) ble analysert for å besvare det andre forskningsspørsmålet.
Resultat
Når det gjelder det første forskningsspørsmålet, gir det overordnede resultatet av kunnskapsoppsummeringen sterke indikasjoner på at undervisning i lesing gir forbedrede skriveferdigheter hos barn og elever fra førskolenivå til og med videregående skole. Variabler (faktorer) som publikasjonstype, studenttype eller hvem som leverte tiltaket endrer ikke det overordnede resultatet. Også når resultatene av studiene ble brutt ned etter tiltakstype (for eksempel undervisning i fonetisk bevissthet) og målemetode (for eksempel staveprøver), forblir resultatet det samme: leseundervisning har en utvetydig positiv effekt på barn og unges skriveferdigheter, både på kort sikt og over tid.
Når det gjelder det andre forskningsspørsmålet, viser kunnskapsoppsummeringen at det å være i et lesende miljø, for eksempel å se medelever lese, har en umiddelbar positiv effekt på barn og unges skriveferdigheter, både på tester av spesifikke skriveferdigheter (for eksempel staveprøver) og på tester av deres generelle skriveferdigheter og -prestasjoner (for eksempel kvalitet på skriftlig arbeid). I motsetning til de langvarige effektene av leseundervisning på skriveferdigheter, er det usikkerhet rundt langtidseffektene av det å være rundt lesende mennesker på skriveferdigheter. Årsaken til denne usikkerheten er at for få studier undersøkte disse sammenhengene over tid. Likevel gir kunnskapsoppsummeringen indikasjoner på at det å være i et lesende miljø er positivt for utviklingen av skriveferdigheter.
Implikasjoner
Den er tydelig i sin konklusjon at leseopplæring og det å inngå i et lesende miljø har en positiv effekt på barn og unges skriveferdigheter. De to ferdighetene, leseferdigheter og skriveferdigheter, er nært beslektet, men likevel forskjellige. Det er likevel tydelig at det er en toveiskommunikasjon mellom disse to ferdighetene, at de gjensidig påvirker hverandre, at de kan trenes opp ved implisitte undervisningsmetoder (skriving for lesing og lesing for skriving), og at de støtter opp under hverandre. Forskerne bak denne systematiske kunnskapsoppsummeringen understreker at det likevel er viktig med eksplisitt skriveundervisning for å øve opp barn og unges skriveferdigheter, slik det er viktig med eksplisitt leseundervisning for å øve opp barn og unges leseferdigheter.
REFERANSER:
Graham, S., Liu, X., Bartlett, B., Ng, C., Harris, K. R., Aitken, A., Barkel, A., Kavanaugh, C. & Talukdar, J. (2018). Reading for Writing: A Meta-Analysis of the Impact of Reading Interventions on Writing. Review of Educational Research. 8(2). 243–284. DOI: https://doi.org/10.3102/0034654317746927