I et utdanningssystem hvor et hovedmål for barnehager og skoler er å skape inkluderende fellesskap for læring og utvikling, blir det viktig å vurdere hvordan intervensjoner påvirker barn og elever som tidligere har blitt ekskludert fra klasserom og barnegrupper. Denne artikkelen gir oversikt over effektene av ulike intervensjoner for barn og unge med autisme i barnehager og skoler.
Et forskningsnotat er en forenklet og forkortet oppsummering av publiserte systematiske kunnskapsoversikter. Forskningsnotatet gjør forskningen mer tilgjengelig og leservennlig.
Alle intervensjonsformene hadde en moderat til stor positiv effekt for barn med autisme, på tvers av alder, kjønn og funksjonsnivå.
Bakgrunn
Barn og elever med autisme inkluderes i ordinære barnehageavdelinger og skoleklasser. I en slik inkluderende kontekst kan elever med autisme oppleve ulike utfordringer i møte med lærere, barnegruppen og medelever, både i aktiviteter og i sosiale interaksjoner. Her kan det handle om utfordringer som for eksempel er knyttet til begrenset og repeterende atferd hos barnet med autisme. I noen tilfeller kan barnets utfordrende og aggressive atferd hindre reell inkludering og faglig utvikling.
Formål
Denne 1 tar i bruk metaanalyse2 når den undersøker effekten av ulike intervensjoner for elever med autisme i en inkluderende kontekst. En inkluderende kontekst blir definert som barnehager og skoler hvor barn og elever med autisme tilhører og er aktivt deltakende i ordinære grupper og klasser i motsetning til å bli satt i segregerte klasser, avdelinger og skoler. Intervensjonene fokuserte på spesifikke ferdigheter og atferd hos elevene med autisme i en inkluderende kontekst.
Inkluderte studier
Metaanalysen omfatter 28 studier med et 3, publisert på engelsk mellom 1997 og 2017. Til sammen involverte studiene 293 barn og elever med autisme. Barna var mellom 3 og 21 år og 83% var gutter. Studiene ble gjennomført i en inkluderende barnehage-/skolekontekst. Studier som ble gjennomført i segregerte klasserom for barn med spesielle behov, ble ekskludert. Dersom studien inkluderte barn/elever med andre utfordringer enn autisme, ble kun dataene som omhandlet autisme tatt i betraktning. Studiene gjennomførte fokuserte intervensjoner rettet mot spesifikke ferdigheter eller atferd. Disse inkluderer lekekompetanse, utfordrende atferd (for eksempel raseriutbrudd, aggresjon og selvskading), akademiske ferdigheter i ulike fag, oppførsel i klasserommet (for eksempel håndsopprekking, å sitte ved pulten og gjennomføring av oppgaver) og begrenset og repeterende atferd, interesser eller aktiviteter. De fleste studiene undersøkte intervensjoner for å forbedre sosiale kommunikasjonsferdigheter for høyt- eller moderatfungerende barn og elever med autisme.
Intervensjonene som ble undersøkt i kunnskapsoversikten ble klassifisert i følgende kategorier:
- Medelev-mediert instruksjon: medelever initierer, forsterker og vedlikeholder interaksjoner med barn og elever med autisme.
- Visuell støtte: Bruk av visuelle hjelpemidler som fortellinger, videoer og bøker.
- Elevnettverk: Organiserte, regelmessige, sosiale gruppeaktiviteter ledet av en voksen.
- Selvmoderering: Elevene lærer å observere og regulere egen atferd.
- Funksjonsbasert: Fokuserer på hvordan miljøet påvirker barn og elevers atferd.
Resultat
Alle intervensjonsformene hadde en moderat til stor positiv effekt for barn med autisme, på tvers av alder, kjønn og funksjonsnivå. Intervensjoner igangsatt av barnehagens og skolens personale ga også de beste resultatene. Intervensjoner basert på elevnettverk hadde minst effekt. Disse intervensjonene hadde mindre tydelige rammer og mindre oppmuntring og forsterking av målferdigheter. Elevnettverk hadde likevel noen positive effekter, så intervensjoner som tar i bruk dette tiltaket kan fungere godt i kombinasjon med andre intervensjonsformer. De intervensjonstypene som viste seg å ha god effekt var visuell støtte, selvmoderering og elevmediert instruksjon. Disse intervensjonstypene kan dermed anbefales når målet er å inkludere barn og elever med autisme i inkluderende opplærings- og undervisningssammenhenger. En mulig årsak for de gode resultatene tilknyttet disse intervensjonsformere fant sted i naturlige situasjoner og støttet generalisering og vedlikehold av mestringsstrategier. Intervensjonene la også til rette for modellering og forsterking av barnets målferdigheter.
Det var store variasjoner i tidsomfanget på de ulike intervensjonene. Den totale intervensjonstiden kunne være så kort som 1 time eller så lang som 6 timer eller lengre. Enkeltøkter i ulike intervensjoner hadde en varighet mellom 5 og 90 minutter og fant sted mellom en og fem ganger i uken. Varigheten på intervensjonene påvirket ikke resultatet, og intervensjoner på 1–2 timer ga gode resultater. Likevel understreker artikkelforfatterne at høyt fungerende barn med autisme var overrepresentert i disse resultatene. Barn med større utfordringer kan derfor ha behov for lengre intervensjoner. De påpeker også at disse resultatene ikke hadde statistisk signifikans og derfor kun gir mulige indikasjoner for betydningen av intervensjoners tidsomfang.
Implikasjoner
Ettersom alle intervensjonsformene hadde en positiv effekt, gir dette lærere og andre som jobber med barn og elever med autisme et bredt handlingsrom. Et slikt bredt handlingsrom gir mulighet til å velge mellom og å kombinere en rekke ulike intervensjonsformer i møte med barn med autisme som skal inkluderes i ordinære barnehagegrupper eller klasserom. Artikkelforfatterne fremhever at personalet i barnehager og skoler mestrer implementering av effektive intervensjoner i inkluderende settinger. De anbefaler at skoleadministrasjoner synliggjør og støtter læreres kompetanse og tilbyr alle lærere muligheter til å videreutvikle sin intervensjonskompetanse, samt gi tilgang til ressurser for forskningsbasert kunnskap om intervensjoner.
