Psykososialt barnehagemiljø inn i barnehageloven

1. januar 2021 ble det innført endringer i barnehageloven. Endringene skal sikre at barnet opplever barnehagen som et trygt og godt sted å være. Ved innføringen av det nye kapittel VIII, flyttes oppmerksomheten fra mobbing og krenkelser, slik det er omtalt i rammeplanen, til å omfatte barnets helhetsopplevelse av trygghet og trivsel.

Publisert Sist oppdatert

Endringer i barnehageloven

Kapittel VIII om psykososialt barnehagemiljø

Endringene i barnehageloven (Lovdata) trådte i kraft 1. januar 2021

Nye paragrafer
§41

Nulltoleranse og forebyggende arbeid

§42

Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt)

§ 43

Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn

§41

Nulltoleranse og forebyggende arbeid

Den nye paragraf 41 innebærer et krav til nulltoleranse mot krenkelser, til at alle ansatte må gripe inn og til forebygging.

En barnehageansatt holder på å kle på et barn som ligger på ryggen foran henne. To andre barn ser på. Et barn er på vei ut av bildet. Stemningen er god.
Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barna ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna. Foto: Marie von Krogh.

Rammeplan for barnehagen inneholder allerede bestemmelser om at barn ikke skal bli utsatt for diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre. I barnehagelovens kapittel VIII om psykososialt barnehagemiljø styrkes barnets krav på en barnehage som preges av trygghet og trivsel.

Paragraf 41 lyder:

Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser.

Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.

Paragrafen inneholder tre krav. Det første kravet innebærer at barnehagen ikke skal godta ulike krenkelser. Det andre kravet er at alle ansatte griper inn i forbindelse med krenkelser. Det tredje og siste kravet handler om at barnehagen må jobbe systematisk med forebygging.

I lovproposisjonen (Kunnskapsdepartementet, 2019-2020, (Regjeringen.no) s. 54) blir det understreket at barnehagen skal ha lav terskel hva som kan vurderes som krenkelser, og dermed også en lav terskel for hva barnehagen ikke skal godta. Det er likevel viktig å skille mellom krenkelser på den ene siden og konflikter og uenighet på den andre. Det er bare krenkelsene som omfattes av nulltoleransen.

Nulltoleranse mot krenkelser betyr i praksis at personalet ikke kan bagatellisere krenkelser. Barn som blir utsatt for krenkelser har behov for trøst og støtte av de ansatte i barnehagen. Andre barn som er involvert i krenkelsen, må også få veiledning og god oppfølging. Ingen barn skal bli stigmatisert som mobbere eller offer i barnehagen. Eksempel på reaksjoner som ikke skal forekomme fra de ansatte er "Såpass må du tåle", "Det er vel ikke noe å gråte for" eller "Det er bare å bli venner igjen".

Krenkelser er et overordet begrep som inkluderer både mobbing, utestenging, trakassering, diskriminering og vold (Utdanningsdirektoratet, 2017). Sagt på en annen måte er det negative ord eller handlinger som gjør at barn føler seg ekskludert fra fellesskapet. Det kan også innebære ryktespredning eller at andre himler med øynene når et barn sier eller gjør noe, blir ledd av og at barn blir holdt utenfor lek eller ikke får være med i det de andre barna holder  på med.

Barnehagen skal arbeide forebyggende for å unngå at barn opplever krenkelser. Alle barn skal få oppleve barnehagen sin som et trygt og godt sted å være, der barna får oppleve at de hører til i et fellesskap. Det er et overordnet mål å sikre at alle barn er inkludert i barnefellesskapet ved at personalet jobber systematisk med å fremme vennskap og fellesskap. Å arbeide forebyggende handler i særlig grad om personalets relasjonskompetanse hvor de ansatte er varme og tydelige omsorgspersoner, at det arbeides med tilhørighet og fellesskap, etablering av gode lekemiljø og tid til lek, vennskap, at personalet fremmer språk og kommunikasjon for å fremme barns trivsel og inkludering av foreldre.

Mobbing i norske barnehager - en kunnskapsoversikt (Aaseth, Elvethon, Løkken, Nilsen og Moser, 2021) slår fast at følgende temaer er viktig for forebygging av mobbing:

  • personalets væremåte og handlinger
  • sosialkompetanse
  • vennskap, fellesskap og lek
  • foreldresamarbeid
  • kompetanse og kompetansebygging
  • nulltoleranse

De fant at det er forsket lite på og skrevet lite om nulltoleranse og håndtering av mobbing (aktivitetsplikten).

Det er viktig at de ansatte er føre vár når det gjelder barn som er spesielt sårbare. Det vil si at barnehagen avdekker hvem de sårbare barna er, at de gir dem god oppfølging og at de ansatte er i forkant i de tilfellene der krenkelser kan oppstå.

§42

Aktivitetsplikten

Paragraf 42 innebærer en plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø.

Barnehageansatt sitter i garderoben og leser bok for seks barn. Har god blikkontakt med et av barna. To andre barn sitter på fanget. De andre sitter rolig rundt henne i en sirkel.
Barnehagen skal sikre alle barnehagebarn et trygt og godt psykososialt miljø. Foto: Marie von Krogh.

Paragraf 42 lyder:

Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det.

Alle som arbeider i barnehagen, skal melde fra til barnehagens styrer dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Styreren skal melde fra til barnehageeieren i alvorlige tilfeller.

Ved mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen snarest undersøke saken.

Når et barn eller foreldrene sier at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, skal barnehagen undersøke saken og så langt det finnes egnede tiltak, sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø. Det samme gjelder når en undersøkelse som barnehagen selv har satt i gang, viser at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Tiltakene skal velges på grunnlag av en konkret og faglig vurdering.

Barnehagen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak. I planen skal det stå
a) hvilke problemer tiltakene skal løse
b) hvilke tiltak barnehagen har planlagt
c) når tiltakene skal gjennomføres
d) hvem som skal gjennomføre tiltakene
e) når tiltakene skal evalueres.

§ 42 blir ofte omtalt som aktivitetsplikten. Den gjør det klart hva de ansatte i barnehagen må gjøre for å sikre at alle barna har et trygt og godt barnehagemiljø og sørge for at de opplever tilhørighet, mestring og trivsel. Aktivitetsplikten skal sikre at barnehagene handler raskt og riktig når et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen. Opplevelsen av et trygt og godt barnehagemiljø er subjektivt og det er alltid barnets opplevelse som skal ligge til grunn (Kunnskapsdepartementet, 2019-2020 (Regjeringen.no)).

De ansatte må samarbeide tett med foreldrene for å sikre at barna har trygt og godt i barnehagen. Ikke alle barn er i stand til å sette ord på at de ikke har det godt i barnehagen. Her kan foreldrene være til god hjelp.

Når det ansatte i barnehagen er gode på å skape gode relasjoner og barna føler seg sett og forstått, føles barnehagemiljøet trygt og godt for barna. Personalet må arbeide kontinuerlig med å skape vennskap, tilhørighet og inkludering.

Aktivitetsplikten består av fire delplikter:

  • følge med
  • melde fra
  • undersøke
  • sette inn egnede tiltak og evaluere
§43

Når voksne krenker barn

Paragraf 43 innebærer en skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen, krenker et barn.

Liten gutt ser over en grind inne i barnehagen. I bakgrunnen skimtes en ansatt og to barn. Bakgrunnen er for uskarp til at man kan se hva de gjør.
Det er innført en skjerpet aktivitetsplikt hvis barnehageansatte krenker barn. Foto: Marie von Krogh.

§ 43 lyder:

Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren. Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at styreren i barnehagen krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende melde fra til barnehageeieren direkte. Undersøkelser og tiltak etter § 42 tredje og fjerde ledd skal iverksettes straks.

Å krenke et barn er i grunnleggende strid med barnehageansattes rolle og ansvar, det er et grovt tillitsbrudd og helt uakseptabel atferd (Kunnskapsdepartementet, 2019-2020, (Regjeringen.no) s. 67). Derfor er det innført en skjerpet aktivitetsplikt hvis barn blir krenket av en som jobber i barnehagen.

En skjerpet aktivitetsplikt innebærer at personalet i barnehagen skal melde ifra til styrer ved mistanke om eller kjennskap til at en som arbeider i barnehagen, utsetter eller har utsatt ett eller flere barn for krenkelser. Slike vurderinger forutsetter at de ansatte har nødvendig kunnskap om hva ulike krenkelser kan innebære. Loven er klar på at dersom en forelder melder fra om at barnet deres (eller andre barn) har vært utsatt for en krenkelse, skal hendelsen alltid tas på alvor, og aktivitetsplikten trer i kraft uavhengig av om krenkelsen er utført av andre barn eller av en ansatt i barnehagen. Når styrer mottar melding om en mulig krenkelse fra en ansatt, trer umiddelbart delplikt 3 (plikt til å undersøke) og delplikt 4 (plikt til å sette inn tiltak) i aktivitetsplikten i kraft.

Relaterte saker: