Lek og sosialt samspill er viktig for barns utvikling. Barn med språkvansker havner ofte utenfor og mister dermed dyrebar erfaring.
Publisert første gang 16.07.2014
Tidligere har forskning vist at barn med språkvansker står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker. Førsteamanuensis Inger Kristine Løge ved Læringsmiljøsenteret kan fortelle at disse barna også står i faresonen for å utvikle sosiale og emosjonelle vansker.
– Mange barn med språkvansker har en tenkeevne som er like god som andre barns, men de klarer ikke å uttrykke det de tenker eller ønsker. Språkvanskene gjør det derfor vanskelig for dem å be om å få være med på leken, sette i gang lek og delta på lik linje med andre barn, forteller Løge.
– De river heller andre barn i håret, ødelegger det andre har bygd eller raser i sinne. Derfor er det så viktig å jobbe med språket og oppdage slike problemer tidlig, framhever forskeren.
Like barn leker best
Løges forskning og andre studier viser at barn som ikke klarer å uttrykke seg, som sier ting som ikke passer inn i sammenhengen, eller som svarer for sent, kan få vansker med å bli inkludert i leken. Dette er en tendens man kan se fra barna er små.
– Barn velger lekekamerater som er like dem selv, som responderer slik de forventer, og når det er forventet, og som har lært seg kodene for å komme inn i leken, forteller Løge.
Lek og sosialt samspill har stor innvirkning på barns utvikling. Gjennom lek utvikler de sine språklige og sosiale ferdigheter, og de lærer å samarbeide og sette seg inn i ulike situasjoner. Barn som blir utestengt, mister denne erfaringen. De blir isolert, de blir lei seg og de leker ofte alene eller med yngre barn. Det går ut over læringen, utviklingen og de sosiale relasjonene deres.
– Mange ender opp med innagerende vansker: De blir stille og gjemmer seg. Andre får store atferdsproblemer: De blir voldsomme og slår, sier Løge.
Viktig å arbeide med språket
Hun har selv arbeidet med barn med språkvansker og vet at systematisk tilrettelegging kan gi stor framgang.
– Ved å arbeide aktivt med språket, repetere hva ting heter, lære barnet ord det trenger i ulike situasjoner, og språksette alt man gjør, vil man forbedre ordforrådet til barnet.
– I tillegg bør de voksne hjelpe barna med å komme inn i leken ved å vise hvordan andre barn gjør det, og lære barnet ord det kan bruke for å komme i kontakt med andre barn, forteller Løge.
Hun påpeker at dette også gjelder evnerike barn.
– Språkbruken til disse barna kan være så avansert at andre barn på samme alder kan ha problemer med å forstå hva de snakker om, og dermed vil også de evnerike barna havne utenfor leken, forteller Løge.
Referanse
Løge, I. K. (2011). Språkvanskar og sosioemosjonelle vanskar. I Midthassel, U. V.; Bru, L. E.; Ertesvåg, S. & Roland, E. (Red.) (2011). Sosiale og emosjonelle vansker: barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge (1. utg., s. 56–73). Oslo: Universitetsforlaget.
