Praksisstudiet har en integrerende funksjon i grunnskolelærerutdanningen. Dette forutsetter samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og skoleledelse.
Praksisstudiet består av 110 dager veiledet og vurdert praksis. For 1-7 vil inntil fem dager av disse vektlegge overgangen barnehage-skole og kan legges til barnehage. Praksis er fordelt over fire år med 80 dager i løpet av de tre første årene og 30 dager i løpet av de siste to årene. Tabellen nedenfor illustrerer praksisperiodene fordelt på semester i hele studieprogrammet.
Praksisdager for grunnskolelærer 1-7 fordelt på studieår og semester
Praksisdager | Høst | Vår |
---|---|---|
1. studieår | 5 dager observasjon | 15 dager + 5 dager i barnehage |
2. studieår | 15 dager | 15 dager |
3. studieår | 15 dager | 15 dager |
4. studieår | 15 dager | 15 dager |
5. studieår | 0 dager | MA-oppgave |
Praksisdager for grunnskolelærer 5-10 fordelt på studieår og semester
Praksisdager | Høst | Vår |
---|---|---|
1. studieår | 5 dager observasjon 5 dager praksis | 15 dager |
2. studieår | 15 dager | 15 dager |
3. studieår | 15 dager | 15 dager |
4. studieår | 15 dager | 15 dager |
5. studieår | 0 dager | MA-oppgave |
Det skal være en nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfag og praksisstudiet. Praksisstudiet skal sikre en gradvis innføring i ulike sider ved lærerprofesjonen, progresjon i opplæringen og sammenheng med undervisningen i fag. Hvordan didaktikk utøves i undervisningen, vil være et gjennomgående tema i hele praksisstudiet. Under studieplan og emner finner du emneplanene for de ulike praksisperiodene. Der får du utførlig informasjon om læringsutbytte og innhold i den enkelte praksisperiode:
Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse ved at praksislærer i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonen tilrettelegger for læring gjennom øvingssituasjoner og veiledning.
Studenten skal første året, i samarbeid med medstudenter, planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere. På resten av studiet har studenten et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Dette prinsippet gjelder alle typer aktiviteter og oppgaver som studenten skal øve seg på i praksis.
Læringsutbytteformuleringene i praksis må ses i sammenheng med læringsutbytteformuleringer i lærerutdanningsfaga. Det er et felles ansvar å gi innhold og progresjon i praksisstudiet.
Fokusområder og progresjon i praksisstudiet:
Organisering av praksis
Universitetet i Stavanger har hovedansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon mellom praksisperiodene.
Praksisskolene skal organisere praksisstudiet i tråd med denne programplanen. Praksisstudiet organiseres gjennom formelle avtaler mellom UiS, skoleeier og rektor ved den enkelte praksisskole. Alle praksisskolene som UIS samarbeider med er partnerskapsskoler og det betyr at universitetet og praksisskolene har underskrevet fire-årige avtaler om gjensidig ansvar for praksisopplæringen.
Praksisskolens rektor har det overordnede ansvaret for praksisstudiet ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer rundt praksisstudiet, etter nærmere angitte retningslinjer nedfelt i avtalen. Praksisskolen utarbeider sin egen skolebaserte praksisplan basert på programplaner fra UiS, gjeldende forskrift om rammeplan og nasjonale retningslinjer for faget praksis, emneplaner for praksis og emneplaner for fag.
Informasjon som gjelder alle praksisstudier
Ansatt ved UiS
Praksiskoordinators oppgaver i ALP.
Hva undervisere kan bruke ALP til.
Student
Se hvor du skal i praksis og når.
Finn din veileder ved praksisstedet.
Sett opp din ønskeliste hvis åpnet for det
Praksissted
Praksisstedets oppgaver i ALP.
Hva praksislærer kan bruke ALP til.
Praksiskoordinatorer
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon IGIS
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon IGIS
Fakultetsadministrasjonen UH
Administrasjon IGIS
Vurderingsskjema for praksis
MAL 1-7 1. år HØST SKOLE Observasjonspraksis
MAL 1-7 1. år HØST BARNEHAGE deltakende observasjonspraksis
MAL 1-7 1. år VÅR BARNEHAGE deltakende observasjonspraksis
MAL 1-7 1. år VÅR sluttvurdering
MAL 1-7 2. år HØST sluttvurdering
MAL 1-7 2. år VÅR sluttvurdering
MAL 1-7 3. år HØST sluttvurdering
MAL 1-7 3. år VÅR sluttvurdering
MAL 1-7 4. år HØST sluttvurdering
MAL 1-7 4. år VÅR sluttvurdering
MAL 5-10 1. år HØST observasjonspraksis
MAL 5-10 1. år VÅR sluttvurdering
MAL 5-10 2. år HØST sluttvurdering
MAL 5-10 2. år VÅR sluttvurdering
MAL 5-10 3. år HØST sluttvurdering
MAL 5-10 3. år VÅR sluttvurdering