Lurer du på om det å ta en Ph.d. ved Nasjonalt lesesenter kan være noe for deg? Da skal du lese dette!
Har du en god master og er interessert i forskningsområdene ved Nasjonalt lesesenter, kan en ph.d. hos oss være noe for deg!
Vi har nå to ledige stipendiatstillinger. Les mer her!
"Stipendiat - jeg?"
Men kanskje grubler du også litt på om du egentlig har det som skal til, om du passer til å ta en ph.d., eller bare rett og slett trenger å vite litt mer om hva det innebærer.
Først: Et doktorgradsstipendiat er en utdanningsstilling som i hovedsak skal gi lovende forskere anledning til faglig utvikling gjennom en forskerutdanning.
Den som ansettes vil bli tatt opp på doktorgradsprogrammet i utdanningsvitenskap og humaniora. Programmet omfatter relevante kurs i et omfang som tilsvarer omkring et halvt års studium, en avhandling basert på selvstendig forskning, deltakelse i nasjonale og internasjonale forskermiljø, relevant forskningsformidling, prøveforelesning og disputas. Les mer om forskerutdanningen ved UiS.
Hvem søker vi?
Vi har spurt senterleder Kjersti Lundetræ og et knippe av nåværende og tidligere stipendiater ved Nasjonalt lesesenter om hvordan det egentlig er å jobbe mot en doktorgrad her. Og ikke minst: Hvem er det egentlig vi søker etter når vi søker etter våre neste ph.d-kandidater?
Først – de formelle kriteriene:
– Vi søker selvsagt etter noen med riktig kompetanse, som er femårig mastergrad. Relevante mastergrader for våre stipendiatstillinger er utdanningsvitenskap, psykologi, spesialpedagogikk, lesevitenskap, barnehagevitenskap eller tilsvarende, sier Lundetræ.
Dersom du er usikker på om du har riktig faglig bakgrunn, kan du sende en e-post til Lesesenteret@uis.no.
For å skrive en doktorgrad bør du være en akademisk sterk kandidat. Derfor legges det vekt på at karakteren på masteroppgaven og veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet begge er B eller bedre. Du må også beherske norsk eller et annet skandinavisk språk skriftlig og muntlig.
Men selv om du oppfyller de kriteriene, er du kanskje fortsatt usikker på om du egentlig er en potensiell doktorgradsstudent.
– Poenget med å være stipendiat er jo blant annet at du skal lære deg å bli forsker. Det er ikke slik at vi søker etter noen som allerede er eksperter. Det aller viktigste er jo at du er over gjennomsnittet interessert i faget ditt, og virkelig har lyst til å forske på temaene i prosjektet, sier Lundetræ.
– Men det er ingen hemmelighet at det å forske og skrive en doktoravhandling, også krever at man er strukturert, har god arbeidskapasitet, er nytenkende og kreativ, og både kan jobbe selvstendig og i faglige fellesskap.
Du blir godt ivaretatt
– Det høres jo nesten litt skummelt ut? Er det å skrive doktorgrad så vanskelig og krevende som man får inntrykk av?
– Det spørs hva man legger i krevende. Ja, det krever disiplin, gjennomføringsevne og læringskurven er jo tidvis ganske bratt! Men her på Lesesenteret legger vi stor vekt på at stipendiatene skal ha det bra. Vi vet at stipendiater er nødt til å ha det bra for at de skal lykkes med å komme i mål, sier Lundetræ.
Som stipendiat hos oss blir du ikke sittende alene i årevis. Du får kontor på Nasjonalt lesesenter slik at du har kort vei både til veilederen din og til resten av fagmiljøet ved senteret, sier Lundetræ.
Hun legger også vekt på at Nasjonalt lesesenter er et åpent fellesskap med god kontakt mellom alle de ansatte.
– I tillegg til veilederen og prosjektgruppa di, kan du spørre hvem som helst av forskere eller andre stipendiater om råd og hjelp – eller bare slå av en prat. Vi er rett og slett glade for å få stipendiater i kollegiet, for det betyr jo nye tanker, ideer og innspill, understreker Lundetræ.
Godt stipendiatmiljø
En liten uformell spørrerunde blant en del av doktorgradsstudentene ved Nasjonalt lesesenter nå, byr på følgende beskrivelser av å være stipendiat hos oss:
– Folk ønsker at stipendiatene skal trives. Det er et godt fellesskap, med faglige samlinger, jevnlige skrivegrupper, sosiale aktiviteter og en lydhør ledelse som virkelig er interessert i å utvikle gode vilkår for stipendiatene.
– Nasjonalt lesesenter kjennetegnes av et inkluderende faglig miljø. Dessuten har vi den beste kaffemaskinen av alle fakultetene. (Kaffe er viktig. Periodevis veldig viktig!)
– Det er langt fra så ille som mange tror! Å ta ph.d. ved Nasjonalt lesesenter er langt unna klisjeen om den ensomme stipendiaten. Du får mulighet til å fordype deg i noe du er interessert i, du får samarbeide i prosjekter og du blir en del av et større miljø.
Er du fortsatt usikker, eller lurer du på noe? Kontakt oss gjerne!
Kontaktpersoner:
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
Les mer om forskningen ved Nasjonalt lesesenter:
Nasjonalt lesesenter fikk innovasjonspris
Nasjonalt lesesenter har fått SpareBank 1 Sør-Norge sin innovasjonspris for 2023. To prosjekter blir særlig trukket frem...
Slik kan vi skape eit leseløft
For nokre år sidan las norske tiåringar betre enn dei hadde gjort nokon gong før. Så snudde det. Dei fleste er samde om ...
Konferanse: Leseferdigheter i endring. Hva forteller PIRLS om norske elevers lesing?
Norske tiåringer leser dårligere enn før, viser den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021. Hvordan kan vi forstå n...
StøDig: God bruk av læringsteknologi i barneskolen
Hvordan kan læringsteknologi brukes på en god måte i lese-, skrive- og språkopplæringen på 1. til 4. trinn? Det skal for...
Ny kunnskap om skolefritidsordningen gjennom internasjonalt samarbeid: – Målet er å heve kvaliteten på SFO.
SFO-tilbudet er varierende, og det er lite kunnskap om hva som egentlig skjer i skolefritidsordningen. Nå skal UiS-forsk...
Økt lærertetthet alene er ikke nok for at elevene skal lære mer
Forskningen er tydelig: For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skole...
Fremmer elevenes engasjement for skriving gjennom internasjonalt samarbeid
En spillplattform drevet av kunstig intelligens vil gi barn muligheten til å skrive på tvers av landegrenser. Dette kan ...
Human Reading Assessment: Hvordan kan KI brukes i leseprøver - og hva har det å si for elevene?
I "Human Reading Assessment" skal forskere ved Lesesenteret undersøke hvordan kunstig intelligens kan gjøre at leseprøve...
Vil gi barn god undervisning i skapende skriving
Norsklærere i barneskolen skal undervise barn i skapende og kreativ skriving, men mange savner kunnskap om hvordan. I ...
Sprell: Samtalebaserte lesepraksiser
I Sprell samarbeider forskere med barnehagelærere og foreldre om å utvikle flerspråklige digitale bildebøker for barn.
Les for meg: tar vare på motivasjonen barn har for lesing og skriving ved skolestart
Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt. Prosjektet h...
Teaching to Be
Prosjektet “Teaching to Be'' er en intervensjonsstudie som har som mål å utvikle og undersøke et digitalt verktøy som ka...
Gameplay: På tide å tenke nytt om lesevansker
Vi fanger opp for få elever som står i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker. Målet med Gameplay er å redusere ...
Skriveteknologi for elever med dysleksi
Forskernettverket Text Performers har utviklet læringsmetoder og bidratt med mer kompetanse på hvordan skriveteknologi k...
DigUp: Ein digital undervisningsplanleggar for lærarar
DigUp er ein digital undervisningsplanleggar som er utvikla for å støtte lærarar i arbeidet med å laga gode planar for e...
Engasjerende leseundervisning på mellomtrinnet
Forskningsprosjektet Engasjer skal gi lærere mer kunnskap om lesevansker på mellomtrinnet, og om hva som kjennetegner ef...
Kva har nettbrett å seie for elevane sine skriveferdigheiter?
Forskingsprosjektet DigiHand svarar på behovet for meir kunnskap om digitalisering i barneskulen.
Digitale verktøy og lesing i barnehagen
Lesesenteret forsker på hvordan digitale tekster kan brukes i barnehagens språkarbeid.
Norske femteklassingers lesing: PIRLS 2021
Resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021 viser at det er en betydelig nedgang i norske tiåringers...