Overgangen fra elevtilværelse til studentliv er ikke bare enkel. Studenter som ikke står løpet ut og tar eksamen er en utfordring over hele landet, også ved Universitetet i Stavanger. Det ønsker UiS å gjøre noe med. Nå har prosjektet som skal lette overgangen for ferske studenter startet!
Overgangen fra elevtilværelse til studentliv er ikke bare enkel. Lav gjennomstrømming, det at studenter ikke fullfører studiene sine, er en utfordring ved mange av studieprogrammene ved UiS, som i landet ellers. Det ønsker UiS å gjøre noe med, gjennom prosjektet "Fra elev til student".
Pilotprosjekt
Torsdag morgen, klokken er halv ni. I det største auditoriet i den nye delen av Hulda Garborg-huset er nær åtti ferske studenter samlet for å få med seg avsparket til prosjektet «fra elev til student». Prosjektet er en såkalt «pilot», det vil si at det er første gang det gjennomføres.
Prosjektet har som mål å hjelpe ferske studenter med å utvikle personlige ferdigheter som er nødvendige for å gjøre det godt som student, også kalt studentkompetanse. Tilbudet gis til alle nye studenter ved humanistiske fag ved Institutt for kultur- og språkvitenskap.
‒Stresset av å tenke på arbeidsmengden
Samlingene har et fast oppsett. De skal starte med frokost og kaffe, og fortsette med aktuelle temaer for refleksjon og samtale rundt det å bli student.
Tre av de fremmøtte er Geir Helge Christiansen, Mikal Melhus Tøsse og Eirik Aastad Wolla. De har litt ulike bakgrunner, men nå sitter de her sammen på andre rad i auditorium HG N-107, klare for å innta studentrollen.
‒ Jeg har ikke sittet på skolebenken på tretten år, og kjenner at jeg trenger litt input på studieteknikk, forteller Geir Helge Christiansen. Han har rundet førti og har jobbet i mange år før han nå er tilbake for å studere historie. Interessen for studiet er høyst tilstede, men han setter pris på at det finnes tiltak som handler om det å rett og slett bli student, også.
Mikal Melhus Tøsse har seks år med studier bak seg. Dette året han nå går i gang med blir det siste, forteller han. Da han selv startet på studiene sine, fantes ikke tilbudet. Det gjorde ham nysgjerrig på hva prosjektet går ut på. Dessuten har han fått med seg kompisen sin, Eirik Aastad Wolla. Og han er fersk. De skal begge studere engelsk som årsemne.
‒ Jeg har flere år i jobb bak meg, men dette året skal jeg både studere og ta opp fag. Drømmen er sosionomutdanning. Jeg tror jeg greier å komme inn neste år, det er i alle fall planen, sier Wolla.
Han forteller at han blir litt stresset av å tenke på arbeidsmengden som ligger foran ham, redselen for å falle bakpå ligger der og murrer.
‒ Jeg er ganske obsessed på å bare få ting lest, satt meg inn i ting, og jeg tror at det blir kjekt. Jeg liker denne overgangen fra jobb til skole, og kjenner jeg blir beroliget av å komme her i dag, sier Wolla.
Samlinger fortsetter gjennom hele året
På denne første av i alt tre fellessamlinger møter studentene Trine Mathisen Gilje fra Kunnskapssenter for utdanning, Hannah Tischmann fra Universitetsbiblioteket og Patrick Gulliksen Petterson, som er i gang med sin master i engelsk literacy ved UiS. Den fjerde uka får studentene møte kontaktbibliotekaren sin, og deretter blir det tre uker med kollokvier ledet av stud.assene som er knyttet til prosjektet.
Videre på programmet er fellessamlinger i forbindelse med eksamensforberedelser. Samlinger for vårsemesteret er ikke helt fastsatt ennå, men det blir en kombinasjon av plenumssamlinger og kollokvier da også.
Trine Mathiesen Gilje, KSU presenterer sammen med Hannah Tischmann ved Universitetsbiblioteket innhold og tanke bak prosjektet, og studentene blir invitert til selv å reflektere over hva som er utfordringer rundt det å skulle bli student. Patrick Gulliksen Petterson forteller litt fra egen erfaring og opplevelse. For hvordan skal man liksom være en student? Hva gjør man? Og hvordan?
‒ Gjør studentlivet til en aktiv del av livet ditt, ikke del opp i tilværelsen i det som handler om å være student på en side, og de andre greiene på den andre siden, oppfordrer masterstudenten, og fortsetter:
‒ Finn andre studenter som går på samme fag som deg, still spørsmål til foreleseren om det du synes er vanskelig. De som jobber med dette elsker å få sånne spørsmål, og når studenter kommer med ting de lurer på, blir de på sin side også mer engasjerte, og det blir rett og slett gøyere å være student, sier Gulliksen Petterson.
Store forskjeller på skole og universitet
‒ Å bygge en identitet tar tid, og det handler også om nettopp det, å bygge noe, sier Gilje til de fremmøtte studentene.
Hun skisserer opp noen klare forskjeller som skiller skole fra universitet:
‒ Skole er obligatorisk, vi har skoleplikt. Skolen kjennetegnes også ved at det som læres derfra er ferdigheter og kunnskap som er valgt ut som noe som er viktig for hele befolkningen å kunne. Når du begynner på universitet, og når du blir student, er det frivillig. Det er opp til deg hva du ønsker å dykke ned i. Du bestemmer! Det gjør at du trenger å ta eierskap til det å være student, også. Og det skal vi hjelpe dere på vei med gjennom disse samlingene, betrygger Mathisen Gilje.
Klokka nærmer seg ti. Studentene i auditoriet skal videre til forelesninger i nordisk, engelsk, historie, religion. Trine Mathiesen Gilje kommer med en siste oppfordring:
‒ Hvis du kjenner noen dette kunne være aktuelt for, ta han eller henne med neste uke. Det beste man kan gjøre for å komme inn i ting som student er rett å slett å bare være til stede, komme opp på campus, møte opp, avslutter hun.
Fikk du ikke med deg kick-offen? Bli med neste uke. Som student finner du informasjon på Canvas.
Tekst og foto: Kristin Vestrheim Cranner.
