Slik lærer studentene bedre

Eirik Bjorheim Abrahamsens kongstanke som underviser er å få studentene i aktivitet slik at de skal kunne reflektere og diskutere rundt innholdet i faget.

– Jeg har god erfaring med at studentene jobber sammen i grupper på tre til fem for å løse både enkle og mer komplekse problemer. Slik reflekterer studentene mer over det de leser enn dersom fagstoffet bare blir presentert for dem, sier Abrahamsen.

Eirik Bjorheim Abrahamsen er professor ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Stavanger og har i mange år fått gode skussmål i studentevalueringer.

Kjernen i hans undervisningsfilosofi er studentaktiv læring.

Finner ut hva den enkelte må jobbe mer med

– I kurset RIS525 Risk assessment, economic evaluation and decisions har jeg for eksempel erstattet mye av forelesningene med dialogbaserte aktiviteter utenfor forelesningssalen. Min erfaring er at studentene lærer mye mer av å jobbe sammen i et grupperom enn i en forelesningssal med kanskje over 100 andre studenter. I løpet av øvingstimene er jeg innom hver av gruppene og deltar selv i diskusjonene, forteller han.

I årenes løp har professoren erstattet mye av den tradisjonelle undervisningen med slikt veiledet gruppearbeid.

– Ved å jobbe aktivt sammen med studentene finner jeg også ut jeg hva de ulike studentene har forstått og ikke forstått, og kan gi tilbakemelding på hva den enkelte bør arbeide videre med. Fokuset er på studentenes forbedringspotensial. Mine tilbakemeldinger og vurderinger er ment som en guide og hjelp til studentene i deres læringsprosess, utdyper han.  

Utdannings- og læringsmiljøprisen ble utdelt på Universitetet i Stavangers årsfest 2022.

Prinsippet om hjelp til selvhjelp

Abrahamsen har også i noen av kursene han underviser i begynt å legge forholdene bedre til rette for at studentene enklere skal kunne forberede seg til undervisning og/eller gruppearbeid. Han lager små videosnuttforelesninger og e-læringsmoduler. Videoene og e-læringsmodulene er også et godt grunnlag for repetisjon.

Videoene er typisk på fra 15 til 30 minutter. Noen ganger er de laget for at studentene lettere skal forstå forelesningen og kunne være mer aktive i klasserommet. Andre ganger brukes videoene som grunnlag for omvendt undervisning. Det vil si at tiden i forelesningssalen brukes til diskusjon, aktivitet og samarbeid.

–  Når studentene fokuserer på å arbeide seg gjennom problemene både med hjelp fra underviseren og medstudenter er det min erfaring at de lærer mer og bedre. Forskning bekrefter også dette, sier professoren.

E-læringsmoduler

I dialogene med studentene spør Abrahamsen om det er tiltak de ønsker i læringssituasjonen.

–  I tillegg til elektronisk presentasjon av fagstoff i form av videoer, har studentene sagt at de ønsker å få svar på det de lurer på direkte mens de jobber med faget. Derfor har jeg begynt å lage e-læringsmoduler der studentene får presentert fagstoffet samtidig som de får spørsmål jeg erfaringsmessig vet studentene lurer på og ofte svarer feil på, forteller han.

Tverrfaglig undervisning

Abrahamsen forsker spesielt på to ulike faggruppers, økonomers og sikkerhetseksperters, perspektiver på styring av risiko.

–  De betydelige forskjellene i tankesett mellom disse faggruppene bidro til stort engasjement da jeg selv var student, og dette har jeg tatt med meg inn i min egen undervisning. Ulikheter skaper engasjement, nysgjerrighet og utforskertrang, og gir et godt grunnlag for fremtidig læring. De ulike innfallsvinklene ekspertene har på hva som er mest hensiktsmessig når beslutninger skal tas under usikkerhet, skaper nysgjerrighet blant studentene, sier han.

Flere av kursene han underviser i har Abrahamsen bygd opp fra grunnen, i tett samarbeid med kolleger. Her er tverrfaglige perspektiver sentrale, som en av studentene skriver i en evaluering: «Du opplever flere eureka-øyeblikk når du ser på ulike faglige tilnærminger til samme spørsmål».

Evaluering. Et viktig grunnlag til forbedring

Evaluering av eget undervisningsopplegg, og dermed grunnlaget for forbedring, er en kontinuerlig prosess for Eirik Bjorheim Abrahamsen. Men det viktigste grunnlaget for forbedring i kursene ligger ikke i den årlige studenttilbakemeldingen:

–  Det er gjennom den ukentlige dialogen med studentene jeg virkelig ser, hører og får innsikt i hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Grunnpilaren bak min egen undervisningsfilosofi, om at undervisningen skal være studentaktiv, er med andre ord med på å legge forholdene til rette for kontinuerlig forbedring av undervisningsopplegget, sier han. 

–  Ved at jeg gjennom hele semesteret kommer i kontakt med studentene på en helt annen måte enn hva tilfellet hadde vært hvis undervisningen utelukkende hadde blitt lagt til forelesningssalen, styrker det også forholdet mellom lærer og student.

Det nære samarbeidet med studentene gir også professoren inngående kjennskap til pensumlitteraturen. Det har gjort at han i årenes løp har utviklet mer og mer av pensumlitteraturen selv.

Tekst: Elin Nyberg