Forskningsprosjektet Caring Futures inviterte fem ulike aktører i regionen til en panelsamtale på Sølvberget om utfordringene knyttet til fremtidens helse- og velferdstjenester, med et tydelig søkelys på teknologi, etikk og omsorg.
Samtlige deltakere møter på eller arbeider med disse utfordringene, men med en stor spredning i hvilken måte dette gjennomføres. Guri Tysse er lederen for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Kristine Kårstad Skjøthaug er avdelingssjef for e-helse og velferdsteknologi i Stavanger Kommune. Elsa Søyland er leder for styringsgruppen til Norwegian Smart Care Cluster og daglig leder av stiftelsen SAFER. Bjørn Lorentzen er administrerende direktør i Tidewave. Andres Neset er fylkeslege og avdelingsdirektør for Statsforvalteren i Rogaland.
Samtalen ble ledet av Brita Gjerstad. Hun er en del av Caring Futures sin prosjektgruppe, og er ansatt som førsteamanuensis ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Innledningsvis ba hun samtlige presentere seg selv og hvorfor de er engasjert i tematikken.
Kompetent fagpanel
– Jeg representerer de som skal motta hjelpen. Mennesker må bli ivaretatt i form av enkle løsninger som er tilgjengelige for alle. Omtrent 600.000 nordmenn har lav digital kompetanse, noe som medfører utfordringer med applikasjons-baserte løsninger, sier Tysse (FFO), som har omfattende erfaring innen helsesektoren.
Skjøthaug understreker at teknologi er et middel til målet, og er opptatt av bærekraftige helsetjenester – også i fremtiden. Søyland er også engasjert i samme problemstilling, og mener det krever et godt samarbeid mellom helse og næringsliv.
Lorentzens selskap har utviklet en automatisk vendemadrass. Det startet som en studentbedrift da han tok en mastergrad i endringsledelse ved UiS, og teknologien ble lansert for to år siden. Han fremhever denne løsningen som en brukerdrevet utvikling og at selskapets mål er å utvikle teknologi som har positiv effekt på brukernes livskvalitet.
Neset trekker frem deres strategiske satsningsområder. Klima, barn og unge og bærekraftige velferdssamfunn.
– Vi må utvikle nåværende tjenester opp mot de pågående demografiske endringene, herunder at andel yrkesaktive kommer til å synke, sier han.
Delte meninger om hva god omsorg innebærer
Etter presentasjonsrunden tok Gjerstad ordet igjen. Hun spurte deltakerne hva det egentlig betyr å gi god omsorg, og lot hver av dem svare.
– Det krever at du evner å leve deg inn i andre sin tilstand. Involvering er nødvendig for å forstå hvordan andre har det og vise empati, sier Søyland.
Ifølge Neset ligger kjernen i grunnleggende verdier i samfunnet, og det enkelte individets verdi og behov må tas utgangspunkt i for å gi god omsorg. Lorentzen påpeker at mye kompetanse er nødvendig for at personen som mottar tjenesten skal føle seg sett og hørt. Tysse fremhever også behovet for kompetanse. Skjøthaug understreker nødvendigheten av teknologi.
– Tidewave (selskapet Lorentzen jobber for) er et godt eksempel på teknologi som krever at helsepersonell jobber på en annen måte. Teknologien deres frigjør helsepersonell til å gå til pasienter som trenger tilsyn, sier hun.
Kompetanse og teknologi
Etterpå tok Gjerstad ordet igjen. Hun spurte mer spesifikt om hvilken kompetanse som kreves for ulike grupper.
Neset trekker frem implementering basert på kartlagte behov, men poengterer samtidig at det er en del juridiske utfordringer her. Søyland er opptatt av å ha brukeren og tjenestene med på behovskartlegging og ved testing av tjenesten. Her bør også brukere og pårørende ifølge henne være med og se at tjenesten virker før den tas i bruk. Lorentzen synes det er et for sterkt søkelys på teknologi, som ikke blir godt nok implementert, og oppfordrer til at det må være en del av en helhetlig tjeneste. Skjøthaug påpeker at det er vanskelig å si hvilken kompetanse som trengs, og at det er akkurat det de jobber med. Tysse ønsker en tydeligere inkludering av pårørende i denne sammenhengen.
Publikums meninger om tematikken
Etter de to rundene med spørsmål til deltakerne fikk publikum anledning til å fremlegge sine synspunkter i kjølvannet av panelsamtalen. En av dem som gjorde dette jobbet som lærer i mange år.
– Dere snakker for lite om samfunnet. Ideen om den enkelte som tar imot tjenester i eget hjem til de dør høres forferdelig ut. Vi må finne flere muligheter til å være flere samlet. Det er en stor utfordring med eldre som mottar hjemmesykepleiere når det er en ny person som kommer hver dag, sier han, og får tydelig støtte fra Tysse.
Manglende fellesskap var også budskapet til en psykiater i salen, som understreker dårlig psykisk helse utløst gjennom pandemien som en følge av dette.
– Mange pasienter har nytte av teknologi, men det kan aldri erstatte mellommenneskelig kontakt. Særlig ikke for eldre. Her er det behov for en helhetstenkning, sier hun.
Deltakerne i panelsamtalen kom deretter med noen siste ytringer koblet opp mot meningene til publikum.
– Det er viktig å stille spørsmål og dele tanker. Tusen takk til alle som kom hit i dag, dere har gitt meg mye å tenke på, sier førsteamanuensis Gjerstad avslutningsvis.
Tekst og foto: Eigil Kloster Osmundsen