Effekten av heltidskultur på kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Forskere ved SHARE har sett på hvilke faktorer som har en negativ eller positiv effekt på kvalitet og pasientsikkerhet når man introduserer heltidskultur.

Publisert Sist oppdatert
Kvinnelig sykepleier i hvit uniform kobler oksygenmåler på mannlig pasient som ligger i sykehusseng.
Foto: Bernt Erik Rossavik, Laerdal Medical

Helsevesenet står foran mange store utfordringer i tiden som kommer, og en av dem er å ha nok kvalifisert personell til å håndtere antall pasienter og kompleksiteten i behandling og pleie.

Rapporter viser at det stadig blir flere eldre som har behov for tjenester i primærhelsetjenesten samtidig som det vil bli mangel på helsepersonell. En FAFO rapport fra 2019 viser at 74% arbeidet deltid i primærhelsetjenesten i Norge. En av måtene å få mer helsepersonell er å øke stillingsstørrelser og innføre en såkalt heltidskultur.

Resultatene av litteraturstudien viser at det er fire tema som kan påvirke utfallet når man introduserer heltidskultur:

  1. Skiftlengde
    De siste årene har det blitt vanligere å innføre langvakter på 12 -14 timer. Langvakter gir færre overlapper og større kontinuitet for pasientene, men våre funn viser også at det å jobbe mer enn 12 timer pr vakt eller 40 timer pr uke er forbundet med økt antall feil og uønskede hendelser. Sykepleiere som jobber 12-timers vakter rapporterer om dårligere kvalitet på pleien, mindre oppmerksomhet på sikkerhet og mer arbeid som forblir ugjort. Mer enn 40 timer ukentlig skiftarbeid kan ha en negativ innvirkning på ansattes prestasjoner og jobbtilfredshet og kan også føre til økt tretthet og uønskede hendelser og feil. Lange vakter påvirker sykepleiernes trivsel, arbeidstilfredshet og intensjon om å forlate jobben, og studier har vist at lengre arbeidstid er assosiert med uheldige utfall for sykepleiere, som utbrenthet, som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for pasienter.
  2. Fatigue og utbrenthet
    Det er entydige resultater angående sammenhengen mellom lange vakter og utbrenthet, og at vakter som varer over 8 timer øker tretthet og svekker ytelsen. Sykepleiere som opplever utbrenthet, har større sannsynlighet for å slutte i jobben.  Fleksibilitet i turnusen kan ha en mulig beskyttende effekt for utbrenthet og tretthet, så vel som medvirkning i turnusplanleggingen, skiftlengder, nok pauser og rotasjonsmønster. Fatigue har en negativ effekt på helsepersonells helse og velvære, reduserer pasientsikkerheten og har negativ innvirkning på arbeidsmiljø og kvalitet.
  3. Autonomi og medbestemmelse
    Å øke ansattes autonomi, innflytelse og deltakelse i beslutninger ser ut til å være viktige faktorer for å forbedre kvaliteten på omsorgen. Å ha valgmuligheter og fleksibilitet rundt turnusordningen er en prediktor for økt velvære og helse.
  4. System og struktur
    Vi fant at det er en sammenheng mellom hvordan man organiserer arbeidet og utfall, som kvalitet, pasientsikkerhet, turnover, sykefravær og trivsel i arbeidet. Uønskede hendelser som truer pasientsikkerheten er knyttet til flere faktorer, inkludert systemfaktorer og menneskelige faktorer. Mangel på personell og lang arbeidstid var to faktorer som påvirket utfallet av pasientsikkerhet, og mangel på personell løses ofte ved å bruke vikarer. Vikarer er mindre kjent med avdelingens retningslinjer og prosedyrer og vil dermed kunne påvirke kvaliteten på pleien som gis. Våre funn viser at de som jobber lange skift vil sannsynligvis rapportere lavere kvalitet på omsorg og jobbtilfredshet og høyere nivåer av utbrenthet, i tillegg til at de har et høyere sykefravær.

Flere faktorer kan påvirke resultatet når man ønsker å introdusere begrepet heltidskultur i helsevesenet. Denne studien viser at en politikk med å gå over til lengre skift kan føre til utilsiktede konsekvenser, redusere effektiviteten og gi dårligere kvalitet på tjenestene.

Når og hvis man innfører heltidskultur, må ledere være oppmerksomme på de økte jobbkravene dette fører til for helsepersonell, den mulige negative innvirkningen på den ansattes helse og engasjement, og det mulige negative resultatet på kvaliteten og sikkerheten i pleien. Ledere kan minske noe av belastningen på ansatte ved å sørge for at det er nok bemanning slik at de ansatte kan ta uavbrutte pauser, ha egne og stille pauseområder og jobbe med kjente pasienter.

Studien viser at arbeidstiden ikke må overstige 12 timer per skift eller 40 timer per uke, og de ansatte bør være med på å utforme turnusordningen. Arbeidsgivere har et stort ansvar for å forhindre fatigue og utbrenthet blant ansatte, med de fatale konsekvenser det kan få for pasientsikkerhet og kvalitet på tjenestene som leveres.

Førsteforfatter

Ekstern tilknyttet UiS
51831432
Det helsevitenskapelige fakultet
Avdeling for kvalitet og helseteknologi