Representanter fra SHARE poengterte at ungdommer har erfaringer som er unike for tjenestene de bruker, og at kvaliteten på tjenestene vil øke ved å anvende disse erfaringene på systemnivå.
I januar hadde Barne- og familiedepartementet et innspillsmøte, der tema var styrking av barn og unges medvirkning på systemnivå. Bakgrunnen for møtet er sterk kritikk av tjenestene i rapporter, herunder manglende medvirkning for barn og unge i utforming av tjenestene.
SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten var representert, sammen med flere interesseorganisasjoner, kommuner, Barneombudet og regionale kunnskapssenter for barn og unges psykiske helse. Barne- og familieminister Kjersti Toppe var også til stede.
Annelin Festervoll, som er praktikant i SHARE, holdt innlegg om brukermedvirkning for barn og unge i psykisk helsevern, og forsker Stig Bjønness leverte etter avtale med departementet et skriftlig innspill.
Annelin informerte om InvolveMENT-prosjektet og brukermedvirkning for urbefolkning, nasjonale minoriteter og flyktninger. Det ble lagt vekt på å bygge en helsetjeneste som har med disse samfunnsgruppene i utvikling, forbedring og evaluering av de systemene som måtte angå dem, på en god og ryddig måte. Kunnskapen som prosjektet henter inn vil derfor bli et viktig bidrag til utvikling og forbedring av helsetjenestene for fremtidige og nåværende unge.
Hun problematiserte i tillegg reel medvirkning. Ofte blir ungdommer med brukererfaringer satt som «pynt» på en forskningssøknad eller deltar i råd og utvalg på systemnivå fordi det er et krav (som f.eks. ved etablerte Ungdomsråd på sykehusene), uten at ungdommene har reel medvirkning. Annelin, som selv har erfaring som leder av ungdomsråd og forskningsprosjekter, poengterte at ungdommer har erfaringer som er unike for de tjenestene som de selv bruker og at kvaliteten på tjenestene vil øke ved å anvende de erfaringene på systemnivå. Det forutsetter at ungdomsråd har en klar forankring i organisasjonen, tett samarbeid med ledelse, involveres før beslutninger treffes, og at det øremerkes midler til koordinering.
På bakgrunn av dette la Annelin frem til to konkrete innspill:
- En bør utarbeide retningslinjer for ungdomsrådene i sykehusene, hvor en ser ekstra på implementering i organisasjonen for å unngå «pynting»
- En bør ha et ekstra fokus på hvordan man kan få frem nasjonale minoriteter og andre mindre samfunnsgrupper, som flyktninger med i utviklingen, forbedringen og evalueringen av systemer som angår dem
Stig formidlet resultater fra forskning om barn og unges medvirkning på systemnivå som underbygger punktene Annelin presenterte. Studier viser at brukermedvirkning i design og implementering av behandlingsprogrammer og intervensjoner styrker relevans og gjør tjenestene mer tilpasset unge sitt behov. Det er imidlertid behov for kunnskap, opplæring og rutiner ved klinikkene som ivaretar medvirkning. Det er behov for rekrutteringsprosedyrer til verv eller roller som systempåvirkere og erfaringsformidlere for at medvirkning skal representere bredt blant barn og unge.
Les også: Hva skjer etter at ungdom har medvirket? (lenke til UiT sin nettsak om innspillsmøtet)
Tekst: Annelin Festervoll, praktikant i SHARE og Stig Bjønness, førsteamanuensis