Tett samarbeid med Bergåstjern og Stokka sykehjem har vært avgjørende for resultater i forskningsprosjekt om kvalitet i praksisstudier, mener forskere ved UiS.
Kvalitet i praksisstudier
Sykepleierstudenter tilbringer om lag halvparten av studietiden sin i praksis i ulike deler av helse- og omsorgtjenestene.
– Praksis er en viktig og verdifull læringsarena, og spiller en nøkkelrolle for utvikling av studentenes profesjonelle kompetanse og yrkesidentitet, forteller Kristin Laugaland, forsker ved Universitetet i Stavanger.
Studentenes første møte med praksis er på sykehjem i første studieår. Likevel har sykehjem fått mindre fokus som læringsarena, både i utdanningen og i forskning.
Med dette som bakgrunn gikk Universitetet i Stavanger i 2018 sammen med Universitetet i Sørøst Norge og i Agder om et forskningsprosjekt som omhandler kvalitet i praksisstudier i sykehjem.
Trepartssamarbeid
– Kvalitet i praksisstudier er avhengig av og påvirkes av en rekke ulike forhold, som også kan forstås og erfares ulikt av de ulike aktørene som er involvert. Blant annet er relasjoner og samarbeid mellom student, praksisveileder og lærer viktig, forklarer Laugaland.
I prosjektet er det utviklet og testet digitale utdanningsressurser for både studenter, praksisveiledere og lærere som fokuserer på læring hos sykepleierstudenter i praksisstudier i sykehjem. Et sentralt fokus i utdanningsressursene som er utviklet er å tydeliggjøre og styrke samarbeidet mellom de tre aktørene.
– De digitale ressursene er blitt godt evaluert og erfart nyttige på flere områder. Studentene forteller at den hjalp med å få oversikt over praksisperioden, ga støtte i skriftlige innleveringsarbeid og bidro til å fokusere på refleksjon over pasientsituasjoner og egen læring, sier professor emerita Ingunn Aase som inngår i forskerteamet ved UiS.
Samskaping med praksisveiledere
I Stavanger har forskere jobbet tett sammen med sykepleiere fra Stokka og Bergåstjern sykehjem for å lage en digital veiledningsressurs for sykepleiere som skal veilede studenter i sykehjemspraksis kalt DigiVis.
– For at vi skulle klare å skape noe som treffer praksisfeltets behov og ønsker og gir nytteverdi i bruk, så måtte disse sentrale aktørene være med. To sykepleiere fra sykehjemmene har også hatt stilling som medforsker i prosjektet og vært med å legge til rette for samskapingsprosessen, sier doktorgradsstipendiat Christina Frøiland.
Utviklingen av den digitale veiledningsressursen inngår som del av hennes doktorgradsarbeid ved UiS. Dette arbeidet har blant annet inkludert observasjonsstudier av veiledningspraksis gjennom studentenes 8 ukers praksisperiode, samt dybdeintervjuer av sykepleiere på sykehjem.
– Hovedfokus har vært på selve veiledningen og erfaringer med å veilede 1. års sykepleiestudenter. Jeg ville undersøke hvordan veiledningen foregikk (hvor, når, hvor ofte) og hva den inneholdt, forklarer hun.
I etterkant gikk de i gang med den videre utviklingen av veiledningsressursen gjennom tre workshoper med praksisveiledere.
– Sykepleierne som deltok i denne prosessen fortalte i etterkant at dette gav dem en arena for erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling, i tillegg til styrket motivasjon for rollen som praksisveileder. Det bidro også til et styrket samarbeid med student og lærer, forteller Frøiland.
Les mer om erfaringene med og utvikling av veiledningsressursen DigiVis her.
Feirer prosjektet sammen
Det har blitt vektlagt betydelig grad av brukermedvirkning gjennom prosjektet. Derfor ble de ansatte ved de to sykehjemmene også nylig invitert til et seminar på Sola Strand hotel for å høre mer om den videre utviklingen av utdannings- og veiledningsressursene og resultater fra forskningen.
At vi har lykkes med dette arbeidet i fellesskap er noe vi alle er stolte av, påpekte prosjektleder Kristin Akerjordet i sin velkomsttale til de rundt 30 deltakerne.
I tillegg til presentasjoner fra forskere i prosjektet, informerte Thor Ole Gulsrud, som er prodekan for forskning og innovasjon ved Det helsevitenskapelige fakultet (UiS) og Solveig Sundt fra Stavanger kommune om pågående forskningsaktivitet ved universitetet og i klyngesamarbeidet for forskning i helse- og omsorg Sør-Rogaland.
Etter presentasjonene ble deltakerne ble også delt inn i mindre grupper for idemyldring omkring erfaringer fra deltakelse og samarbeidet i forskningsprosjektet, og potensielle muligheter for videre samarbeid.
Responsen fra deltakerne var enstemmig: arenaer for dialog mellom utdanning og praksisfelt ble av deltakerne fremhevet som viktige og verdifulle for læring, motivasjon og samarbeid om å styrke kvalitet i utdanning.
Tekst og foto: Cathrine Sneberg