En milepæl er nådd innen norsk utdanningsforskning når GrunnDig-prosjektet nå kommer med sin sluttrapport.
Sluttrapporten fra GrunnDig-prosjektet er nå publisert. Samarbeidsprosjektet mellom Kunnskapssenter for utdanning (KSU), Universitetet i Oslo og Høgskulen i Volda, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, har pågått i ett år.
– Dette har vært et utrolig hektisk, krevende og lærerikt år, forteller prosjektleder Elaine Munthe, senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning.
– Vi hadde høye ambisjoner for prosjektet og ønsket å framskaffe et solid kunnskapsgrunnlag for utdanningssektoren. Resultatet er egentlig to rapporter, forklarer medprosjektleder, Ola Erstad ved Universitetet i Oslo: En sluttrapport som gir innsikt i litt metode, men mest innsikt i resultater, og et vedlegg til rapporten som beskriver det grundige metodiske arbeidet vi har gjort.
- Her kan du lese sluttrapporten fra GrunnDig-prosjektet
- Her kan du lese vedlegget til GrunnDigs sluttrapport
Hva er nå egentlig «digitalisering»?
Morten Njå, førsteamanuensis ved KSU, har sammen med Silje Bergill Hagen (UiO), Synnøve Moltudal (HVO) og Ola Erstad (UiO) undersøkt hvordan begrepet «digitalisering» (og lignende begrep, i flere varianter) har blitt brukt i offentlige styringsdokumenter og utredninger, som NOU-er.
– Noe av det vi dokumenterer er at det er et stort mangfold av ulike begreper og varianter av begreper blir brukt i slike dokumenter, og de blir sjelden definert. Enkelte begreper dukker opp og forsvinner like raskt igjen. Vi kan beskrive det som en «begrepsjungel.» Likevel er det en kjerne her, det er noe som går igjen når digitalisering blir omtalt i disse sammenhengene, sier Njå.
– Hva slags kjerne er det snakk om?
– Vi finner tre tendenser: Først, at digitalisering forstås som digital kompetanse, for det andre at teknologien som er knyttet til digitaliseringen er sentral, og for det tredje etikk eller dømmekraft, med andre ord det etiske perspektivet ved digitalisering. Gjennom analysene våre får vi også fram at begrepet er i utvikling. Mens digitalisering for en god del år siden kunne innebære noe så konkret som hvordan man for eksempel scannet en bok, er betydningen i dag mer knyttet til de samfunnsmessige endringene som digitaliseringen er en del av. Det kan være nyttig både for forskere og praksisfelt med en samlende begrepsbruk og felles forståelse av innholdet i begrepet «digitalisering,» poengterer førsteamanuensisen.
Spørreundersøkelse gir interessante svar
Utdanningsdirektoratet ønsket å få innsikt i både erfaringer fra skole-Norge og innsikt fra forskning. For å undersøke mer om erfaringer, bestemte vi oss for å gjennomføre en spørreundersøkelse. Vi ville få innblikk i erfaringer og bruk av digitale læremidler, ressurser og verktøy i 1-13 trinn, forteller Elaine Munthe.
Morten Njå (KSU) ledet dette arbeidet sammen med Synnøve Moltudal (HVO), Synnøve Amdam (HVO), Øystein Gilje (UiO) og Elaine Munthe (KSU).
Gruppen analyserte svar fra 2410 lærere og 67 skoleledere. Vi er svært glade for at så mange lærere og skoleledere har tatt seg tid til å svare på denne undersøkelsen, sier Munthe, og retter en stor takk til alle sammen.
– Resultatene tyder for det første på at lærerne generelt er positive til digitalisering, men det ser ut til at de har delte meninger om kvaliteten i det lokale utviklingsarbeidet. Lærerne rapporterer også at det er svært viktig med støtte til kompetanseutvikling, uansett hvor kompetent lærerne opplever at de er, men særlig for lærere som mener at de har lav digital kompetanse. For det tredje mener lærerne at digitale læremidler og - ressurser skaper differensiert, dagsaktuell og variert undervisning. Akkurat nå er det mange skoler som har et sterkt fokus på programmering i skolen, forteller Morten Njå.
Det kan være nyttig både for forskere og praksisfelt med en samlende begrepsbruk og felles forståelse av innholdet i begrepet «digitalisering»
Han legger til at svarene gir en indikasjon på hva som må til for å lykkes med digitalisering i skolen.
– Man trenger en god, teknologisk infrastruktur og solide rammer. I tillegg må man ha kunnskap om hvordan man legger til rette for kompetanseutvikling og system og løsninger man kan samles om.
Den delen av rapporten som tar for seg forskning om digitalisering og om digital kompetanse, får også fram forskningsbasert kunnskap om hva som kan være viktig å tenke på i arbeidet med utvikling av bruk av digitale læremidler og ressurser, fortsetter Munthe.
Kunnskapsoversikt bekrefter positive effekter ...
Sanna Forsström, førsteamanuensis ved KSU, har sammen med Elaine Munthe (KSU), Synnøve Amdam (HVO), Synnøve Moltudal (HVO), Ola Erstad (UiO) og Øystein Gilje (UiO) utarbeidet en kunnskapsoversikt om digitalisering i skolen og digital kompetanse.
- Her kan du lese sluttrapporten fra GrunnDig-prosjektet
- Her kan du lese vedlegget til GrunnDigs sluttrapport
I vedlegget til rapporten kan du lese om hele framgangsmåten for dette arbeidet, forklarer Sanna Forsström. Det var et stort arbeid, så det var godt at vi var mange som kunne arbeide sammen. Vi søkte kun etter allerede publiserte systematiske kunnskapsoversikter. Det vil si artikler som allerede har oppsummert resultater fra mange studier. Vi har analysert mer enn 200 kunnskapsoversikter som handler om digitale læremidler, - ressurser og -verktøy pluss andre som handler om bruk av en-til-en enheter i klasserom, om profesjonsfaglig digital kompetanse og om nettmobbing.
– Hva ser du som de viktigste resultatene fra denne kunnskapsoversikten?
– Resultatene bekrefter en del positive effekter av bruk av digitale verktøy, ressurser og læremidler i undervisning. Som vi skriver i rapporten: «Det hevdes at på sitt beste kan et læringsmiljø hvor digitale ressurser integreres, transformere undervisning og få fram elevers kreative sider, fremme kritisk tenkning og selvregulert læring. Resultatene viser til at mer elevstyrt, sosial læring med metakognitive dimensjoner er mulig med hjelp av digitale verktøy. Aktiviteter med digitale verktøy kan hjelpe elevene til å se sammenhenger mellom kunnskapsområder og gi dypere innsikt i læring. Digitale verktøy kan støtte utvikling av kritisk tilnærming til læring og gi elevene mulighet til å delta bl.a. i planlegging, problemløsning, utforskning og vurdering av sin egen læring,» svarer Forsström.
... men også utfordringer
Tilgangen til digitale enheter, til sosiale medier og til internett har også gitt andre utfordringer som digital mobbing. Elevers forståelse av hvilke konsekvenser deres valg kan ha for de selv og for andre, er viktig å arbeide med i tillegg til andre digitale ferdigheter og kompetanseområder. Når det gjelder digital mobbing, er det indikasjoner på at godt forebyggingsarbeid også kan ha betydning for å forebygge digital mobbing, forklarer Munthe, og forteller videre at kunnskapsoversiktene får virkelig fram alvoret om vi ikke er i stand til å forebygge og stanse nettmobbing. Det er et annet felt vi trenger mer innsikt i, fortsetter hun. Vi vet også for lite om elevers evne til å vurdere troverdigheten til informasjon som de leser på nett og i sosiale medier.
Forsström presiserer også at til tross for de positive resultatene som ofte blir funnet i forskning som vurderer bruk av digitale læremidler og ressurser, rapporterer de inkluderte studiene også om utfordringer knyttet til integrering av digital teknologi i undervisning.
Resultatene viser til at mer elevstyrt, sosial læring med metakognitive dimensjoner er mulig med hjelp av digitale verktøy.
– De fleste inkluderte kunnskapsoversikter framhever at realisering av det store potensialet ikke er en selvfølge. Potensialet for transformasjon skjer ikke automatisk, og i mange tilfeller vet vi heller ikke om det faktisk er et potensiale eller om det bare er et tenkt potensiale. Det er ingen kunnskapsoversikter i vårt utvalg som dokumenterer transformasjoner eller viser hva som skal til for å transformere undervisning. Mange kunnskapsoversikter løfter fram den store betydningen lærere har i alle fasene i læringsprosessene med digital teknologi uten å gå nøyere inn i didaktikken rundt å integrere forskjellige digitale verktøy, ressurser eller læremidler i undervisningen. Dermed har vi ingen solid kunnskapsbase som lærere kan støtte seg til i deres valg av prosesser, strukturer, rutiner, aktiviteter innen de mange emnene og fagene som de underviser i, forklarer Forsström.
- Andre utfordringer som belyses i rapporten, er nettopp den profesjonsfaglige digitale kompetansen som er essensiell både for ledere og lærere, og at vi må forstå bedre hva slags kompetanse som behøves på skoleeier og skoleledernivå, forteller Synnøve Amdam (HVO).
Hvordan kan vi bruke dette kunnskapsgrunnlaget?
Ola Erstad, professor ved Universitetet i Oslo, er medprosjektleder for GrunnDig og har ledet arbeidet med å identifisere kunnskapshull, trender og gi forslag for videre forskning sammen med Elaine Munthe (KSU).
– Jeg ser på sluttrapporten og vedlegget som en liten skattkiste, sier prosjektleder Elaine Munthe. Vi har gjort et solid arbeid for å samle kunnskap, fra offentlige dokumenter, fra forskning, og fra skoleverket. Det gir en status på hvor vi er nå. Vi ser at vi har mye forskning innen noen fag i skolen, vi ser at studier som sammenligner bruk av teknologi med ikke-bruk som regel finner moderate positive resultater i favør av teknologi. Vi vet at Norge har kommet langt med innføring av en-til-en enheter i skoler, og vi ser også at de vel 2000 lærerne i vårt utvalg er ganske positive til bruk av digitale læremidler, verktøy og ressurser. Det er mye kunnskap som ligger mellom de to permene som kan brukes, men vi er også opptatt av veien videre.
– På tross av alle kunnskapsoversiktene vi har funnet og analysert, har vi fortsatt store kunnskapshull om digitalisering i skolen. Vi mangler fortsatt solid forskning om effekter av ulike former for teknologibruk i ulike faglige kontekster. Veldig mye av forskningen har foregått i fag som naturfag, matematikk og språk – men hva med alle de andre fagene? Dessuten er det behov for forskning på ulike skoletrinn. Vi savner også innsikt om teknologiens rolle i den pedagogiske praksis og vurdering, forteller Erstad.
Det er nettopp dette faglige arbeidet og utprøving av undervisningsformer som vi har påpekt mangler i kunnskapsoversiktene i vårt arbeid. Lærere har dermed lite forskningsbasert støtte til utvikling av undervisning, samtidig som digitalisering av skolen har økt kompleksiteten og mangfoldet av undervisningsressurser. Lærere må forholde seg til mye større kompleksitet, til helt nye teknologier som de ikke har fått opplæring i, med mindre erfaring å bygge på og med samme tidsressurser tilgjengelige for planleggingsarbeidet. Uten slike studier, fortsetter Erstad, kan det bli usikkerhet blant lærere, skoleledere og foreldre om de mulighetene og utfordringene som digitaliseringen representerer.
Viktige innspill til forskere framover
– Vi savner også systematiske kunnskapsoversikter om universell utforming og inkluderende praksiser i digitale klasserom, sier Munthe. Og som vi har nevnt før, er det behov for bedre forståelse av hvordan vi kan støtte utvikling av elevers kritiske bruk av og vurdering av informasjon fra internett og sosiale medier, tilføyer Erstad.
Sluttrapporten fra GrunnDig-prosjektet gir også en samlet oppsummering av kritiske momenter ved tidligere forskning. Dette er viktige innspill til forskere som vil utvikle nye studier. Dessuten har Erstad og Munthe beskrevet fire aktuelle design som kan stå sentralt i framtidig forskning om digitalisering i skolen.
Det er behov for bedre forståelse av hvordan vi kan støtte utvikling av elevers kritiske bruk av og vurdering av informasjon fra internett og sosiale medier.
– Avslutningsvis gir vi også råd om å skape større sammenheng i forskning om digitalisering som foregår i Norge. Det er i dag et stort behov for nasjonal koordinering av forskning om digitalisering i skolen som bygger på systematisk bruk av kunnskapsoppsummeringer. Dagens situasjon er preget av fragmentert forskningsinnsats og liten av grad av koordinering. Dette er uheldig, og kan hindre at vi kommer videre i kunnskapsutviklingen. Det er i dag behov for forskningsdesign som kan studere prosesser og effekter over lengre tid, samtidig som man også tilrettelegger for flernivå-design og bruk av ulike metoder for å studere konsekvenser av digitalisering for hele skolens virksomhet, avslutter Ola Erstad.