Finn innhold
Filtrer etter kategori
Forskning
Vis 32 treff
Nyhet
Ny forsking viser at det finns mange gode lese- og skriveverktøy tilgjengeleg, men at dei blir for lite brukt i norsk skule.
Nyhet
Når PISA-resultatene viser at også tiendeklassingene leser langt dårligere enn før, er det på tide å slå alarm. Nå trenger vi en satsing på lesing som monner.
Forskningsprosjektet Les for meg handler om å vurdere barns lesing mens de leser engasjerende tekster høyt.
Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i barnehagen og på skolen har ansvar for å støtte barn i deres utvikling, sier forsker.
Anne Elisabeth Dahle disputerer ved Universitetet i Stavanger fredag 2. desember med avhandlingen ”Problematferd ved dysleksi. Svake regneferdigheter ved dysleksi”.
Nyhet
Algoritmer skal lete etter skjulte spor i data fra spillene som kan tyde på at eleven er i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.
Førsteamanuensis Hanne Egenæs Staurseth arbeider i desentralisert ordning i Utdanningsregion Midt-Rogaland med å legge til rette for en mer kompleks leseforståelse.
Lesing på skjerm og lesing på papir har ulike fordeler. Tilgang til begge er nødvendig for at barn skal bli gode lesere, mener leseprofessor Anne Mangen.
Sjølv om strategiomgrepet er i bruk i skulen kan det vera nyttig å friska opp kva som kjenneteiknar lesestrategiar og skil dei frå andre arbeidsmåtar.
Ragnhild Lenes har i sin avhandling funnet ut norske barns tidlige selvregulering er grunnleggende for senere leseforståelse og matematikkprestasjoner. Bestillingsnummer: 8531.
Barn med en eller to foreldre som har lese- og skrivevansker har lavere språkferdigheter ved skolestart, tre ganger større risiko for å utvikle lesevansker, og scorer svakere på kartleggingsprøvene i lesing, staving og leseforståelse enn andre elever, viser en doktoravhandling i På Sporet.
Rebecca Anne Charboneau disputerer for doktorgraden i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger 9. september 2016. Hun har sett på leseundervisning i engelsk på fjerde og femte trinn.
Selv om de fleste har en oppfattelse om hva dysleksi kan dreie seg om, og selv om flere organisasjoner tilbyr forskjellige beskrivelser av dette vanlige problemet, finnes det faktisk ingen klar, vitenskapelig definisjon på hva dysleksi er. – Det er på tide å komme med nye hypoteser slik at vi kan bringe forskningen videre, mener Lesesenteret-forsker.
Med litt hjelp kan seksåringer lese tekster på samme måte som voksne litteraturvitere, mener Anne Håland og Trude Hoel.
Kart, grafar, statistikk og visuelle forklaringar er overalt. Greier du ikkje å bruke dei, kan du difor vere ute og køyre både geografisk og kunnskapsmessig.
Forskningsprosjektet Engasjer skal gi lærere mer kunnskap om lesevansker på mellomtrinnet, og om hva som kjennetegner effektive tiltak for elever som strever.
Elever som går på femte klassetrinn i Bærum kommune mellom 2020-2023 blir invitert til å delta i ENGASJER.
Framleis gjer fleirspråklege elevar det noko svakare enn dei einspråklege i Noreg. Men begge gruppene har ei positiv utvikling, og det er grunn til optimisme, viser doktorgradsarbeidet til Olaug Strand.
Konklusjonen fra PIRLS 2001 må bli at det finnes et stort utviklingspotensial i norsk skole.